UDI 2016-010 Forberedelse og effektuering av vedtak om norsk statsborgerskap

1. Innledning

For å sikre god kvalitet i saksbehandlingen og tilrettelegge for effektiv saksbehandling setter retningslinjen opp krav til politiets og utenriksstasjonenes forberedelse av søknader og meldinger om norsk statsborgerskap, jf. statsborgerloven (sbl.) § 27 første ledd. Retningslinjen gir også rutiner for effektuering av vedtak om norsk statsborgerskap. 

Når førstelinjen mottar søknader fra elektroniske søknad- og meldingsskjemaer for statsborgerskapssaker, skal førstelinjen registrere viktige deler av sin kontroll i en kontrolliste som finnes i et eget trinn i DUF og Norvis.

Denne registreringen er nødvendig for at UDI skal kunne automatisere statsborgerskapssaker.

Målet med rutinene som er beskrevet i denne retningslinjen er at flest mulig søknader om statsborgerskap skal behandles automatisk og at det i så få saker som mulig skal være nødvendig å innhente manglende opplysninger og dokumentasjon etter at søknaden er oversendt UDI. 

I noen tilfeller sendes søknad eller melding om norsk statsborgerskap direkte til UDI, uten krav om personlig oppmøte hos politiet. I søknader og meldinger uten krav om oppmøte, gjelder ikke delene av retningslinjen som omhandler politiets mottak av søknad og melding og forberedelse av saken før oversendelse til UDI.

 Retningslinjene her gjelder:

• søknad om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven kapittel 3 (sbl §§ 7-19)

• melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere (sbl. § 20)

• melding om gjenerverv av statsborgerskap for nordiske borgere som kun har vært borger av nordiske land etter at de tapte det norske (sbl. § 21)

• melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap for personer som har tapt det på grunn av tidligere prinsipp om ett statsborgerskap (sbl. § 22a)

• melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn (sbl. § 37 første ledd)

• melding om norsk statsborgerskap for barn med norsk far (sbl. § 37 annet ledd)

• søknad om å beholde norsk statsborgerskap etter fylte 22 år (sbl. § 24 annet ledd)

• søknad om tap av norsk statsborgerskap (sbl. § 25)

Relaterte rettskilder:

• Statsborgerloven

• Statsborgerforskriften

• Utlendingsloven

• Utlendingsforskriften

• Politiregisterloven (ekstern lenke)

• Straffeloven kapittel 16,17 og 18 (ekstern lenke)

• Barneloven (ekstern lenke)

• UDI 2012-021 Behandling av statsborgerskapssaker

• UDI 2014-011 Melding om statsborgerskap, søknad om å beholde statsborgerskap og søknad om tap av norsk statsborgerskap

2. Mottak og registrering av søknad og melding om statsborgerskap

2.1 Hvor skal søknaden eller meldingen leveres

2.1.1 Søknader eller meldinger fremmet fra Norge

Personer som skal levere søknad eller melding ved personlig oppmøte i Norge skal møte hos politidistriktet der de er bosatt.

Følgende søknader og meldinger kan leveres via politiet i Norge. Disse søknadene skal om mulig fylles ut via UDI sin søknadsportal:

• søknader om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven kapittel 3 (sbl §§ 7 til 19)

• melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere

• melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap for nordiske borgere som kun har vært borger av nordiske land etter at de tapte det norske statsborgerskapet

• melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap for personer som tapte det grunnet prinsippet om ett statsborgerskap

• melding om norsk statsborgerskap for barn med norsk far

• søknad om å beholde norsk statsborgerskap etter fylte 22 år

Følgende søknader og meldinger kan leveres via politiet i Norge. Disse søknadene er det kun mulig å søke om på papirskjema:

• melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn

• søknad om tap av norsk statsborgerskap

Følgende søknader og meldinger kan i noen tilfeller leveres uten personlig oppmøte hos politiet:

• melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere

2.1.2 Søknader eller meldinger fremmet fra utlandet

Personer som søker fra utlandet, kan selv velge hvilken utenriksstasjon de møter opp ved for å levere søknaden eller meldingen.

Følgende søknader og meldinger kan leveres via en utenriksstasjon. Disse søknadene skal om mulig fylles ut via UDI sin søknadsportal:

• melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap for personer som tapte det grunnet prinsippet om ett statsborgerskap

• melding om norsk statsborgerskap for barn med norsk far

• søknad om å beholde norsk statsborgerskap etter fylte 22 år

• søknader om statsborgerskap for husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til militært personell omfattes av sbl. § 18, jf. statsborgerforskriften (sbf.) § 8-2

Følgende søknader og meldinger kan leveres via en utenriksstasjon. Disse søknadene er det kun mulig å søke om på papirskjema:

• melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn

• søknad om tap av norsk statsborgerskap
• søknad om norsk statsborgerskap for personer som ved en feil har fått utstedt norsk pass og dermed er omfattet av sbl. § 18, jf. sbf. § 8-4.

2.2 Hvordan skal søknaden eller meldingen leveres

Søknader og meldinger skal i hovedsak registreres via UDI sin søknadsportal (ekstern lenke), men det er også mulig å levere søknad i papir. Søknadsprosessen starter på UDIs hjemmesider ved at søkeren velger «Skal søke». Deretter svarer søkeren på spørsmål som leder søkeren til riktig søknadsskjema. Det vil komme frem av søknadsoppsummeringen hvilken type søknad eller melding som er registrert. Hvis skjema er registrert før 13. mars 2023 vil det stå øverst på første side av oppsummeringen hva det er søkt om. Hvis skjema er registrert etter denne datoen, vil det fremgå øverst på siden som omtaler hvilke dokumenter søkeren eller melderen skal levere (dokumentsiden). Hvis det er aktuelt å sende inn søknad eller melding uten krav om personlig oppmøte, får søker eller melder informasjon om dette i søknadsportalen. Der må de også ta stilling til om de ønsker å levere uten personlig oppmøte. 

Papirsøknader- og meldinger skal fylles ut med blokkbokstaver og underskrives. Politiet og utenriksstasjonen må stemple papirsøknader med dato for når den er mottatt.

Søknader og meldinger, som krever personlig oppmmøte, regnes ikke som mottatt før søkeren eller melderen har møtt hos politiet eller utenriksstasjonen og levert søknadsdokumentene. Dersom søknad eller melding registreres på nett, er det derfor viktig å sørge for at søkeren får time hos politiet eller utenriksstasjonen så kort tid som mulig etter at søknad eller melding er registrert. Hvis lang ventetid hos utlendingsforvaltningen er årsaken til at vedleggene er sent levert, vil ikke søkeren bli lastet for dette der søknadstidspunktet kan være av betydning for saken. Politiet eller utenriksstasjonen må i slike tilfeller opplyse om hva som for tiden er gjennomsnittlig ventetid i oversendelsen til UDI, se F-01-2021 - Fastsettelse av søknads- og meldingstidspunkt for statsborgerskap når det er lange ventetider for oppmøte hos politi og utenriksstasjon.

Det skal leveres egen søknad for hver person som ønsker å bli norsk statsborger. Hvis det søkes for barn skal barnet møte hos politiet eller utenriksstasjonen sammen med minst én av foreldrene som har foreldreansvar for barnet. Se nærmere om samtykke fra foreldre under punkt 3.2.

Navn skal skrives slik det er registrert i reisedokumentet til søkeren.  Når statsborgerskap innvilges, skrives søkerens navn og fødselsdato slik det er registrert i Folkeregisteret.  Dersom søkeren ønsker en annen skrivemåte av navnet sitt enn det som er registrert i Folkeregisteret, skal politiet eller utenriksstasjonen henvise søkeren til Folkeregisteret for endring av skrivemåte før man registrerer søknaden eller meldingen om norsk statsborgerskap.

2.3 Mottak av søknader eller meldinger i Norge og registrering i DUF

Politiet skal opprette sak og registrere søknadsopplysningene i Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF). Alle sakens dokumenter skal skannes og registreres i DUF. Dokumentasjon som innkommer senere, skal også skannes og registreres i DUF.

Hvis søkeren eller melderen har fylt ut søknadsskjemaene som er tilgjengelige i søknadsportalen fra 3. februar 2020 vil det vises en kontrolliste i DUF. Politiet skal her registrere den kontrollen som foretas i saksforberedelsen av søknader og meldinger. Selve kontrollen er nærmere beskrevet i resten av denne retningslinjen. UDI kan på bakgrunn av utfyllingen av kontrollisten lagre opplysninger om politiets kontroll. Opplysningene fra kontrollisten vil brukes som en kilde til vilkårsvurdering i UDI sin automatiske saksbehandling. Det er viktig at punktene registreres korrekt. I tillegg til opplysningene fra kontrollisten har UDI flere andre kilder som inngår i den automatiske vilkårsvurderingen. Nærmere beskrivelse av punktene i kontrollistene og hva de ulike punktene innebærer fremgår av vedlagte veileder UDI 2016-010V. 

I tilfeller der søkeren har fylt ut gammelt søknadsskjema fra SPN eller på papir vil ikke kontrollisten vises i DUF. Slike saker vil ikke bli automatisert. Dersom politiet har noe å bemerke i disse sakene må dette fremgå av merknader eller dokumenter i saken.

2.4 Mottak av søknader eller meldinger i utlandet og registrering i Norvis

Personer som søker fra utlandet, kan selv velge hvilken utenriksstasjon de møter opp ved for å levere søknaden. I søknadsportalen må søkeren likevel velge ansvarlig knutepunktstasjon som mottaker av søknaden. Den elektroniske søknaden blir sendt til valgt knutepunktstasjon i Norvis. Søkeren må derfor ha med en utskrift av søknaden og alle dokumenter som skal leveres i papir når vedkommende møter opp ved utenriksstasjonen. Søkeren får beskjed om dette når han eller hun registrerer søknad via søknadsportalen.

Hvis søkeren har fylt ut søknadsskjemaene  elektronisk 3. februar 2020 eller senere, vil det vises en kontrolliste i Norvis. Utenriksstasjonen skal her registrere den kontrollen som foretas i saksforberedelsen av søknader og meldinger. Se Rutinebeskrivelse 15, utarbeidet av Utenriksdepartementet (UD), for nærmere beskrivelse av de praktiske rutinene og registrering i Norvis.

Selve kontrollen er nærmere beskrevet i resten av denne retningslinjen. UDI kan på bakgrunn av utfyllingen av kontrollisten, lagre opplysninger om utenriksstasjonens kontroll. Opplysningene fra kontrollisten vil brukes som en kilde til vilkårsvurdering i UDI sin automatiske saksbehandling. Det er viktig at punktene registreres korrekt.  I tillegg til opplysningene fra kontrollisten har UDI flere andre kilder som inngår i den automatiske vilkårsvurderingen. UDI har utarbeidet en veileder som beskriver rutiner for registrering i kontrollisten og hva de ulike punktene innebærer, se vedlegg UDI 2016-010V. 

I tilfeller der søkeren har fylt ut gammelt søknadsskjema fra SPN eller på papir vil ikke kontrollisten vises i Norvis. Slike saker vil ikke bli automatisert. Dersom utenriksstasjonen har noe å bemerke i disse sakene må dette komme fres av merknader eller dokumenter i saken.

2.5 Prioritering av søknader

2.5.1 Søkere som er født i Norge eller kom til Norge som mindreårig og som tidligere har fått avslag på grunn av tvil om identitet

UDI er ved instruks Q-36/2012 instruert om å prioritere behandlingen av søknader om statsborgerskap fra personer som tidligere har fått avslag fordi de ikke fyller kravet til klarlagt identitet, og som søker på nytt og skal vurderes etter bestemmelsen i sbf. § 1-3. Vi ber om at politiet prioriterer oversendelse av disse søknadene til UDI, og at sakene merkes med «§ 1-3» ved oversendelse til UDI.

Dette gjelder saker der søkeren tidligere har fått avslag på sin søknad om statsborgerskap fordi identiteten ikke var klarlagt, jf. sbl. § 7 første ledd bokstav a, og

• søkeren er født i Norge og registrert i folkeregisteret, eller

• søkeren fikk sin første oppholdstillatelse i Norge før han eller hun ble myndig

2.5.2 Søkere som tidligere har vært norske borgere eller som feilaktig har fått utstedt norsk pass

UDI er ved instruks 2013-1215-B-Q instruert om å prioritere behandlingen av søknader om statsborgerskap fra personer som tidligere har vært norske borgere. UDI er også instruert om å prioritere søknader om norsk statsborgerskap for personer som feilaktig har fått utstedt norsk pass, jf. instruks AI-59/2008 AI.

Vi ber derfor om at politiet og utenriksstasjonene også prioriterer oversendelse av disse søknadene til UDI, og at sakene merkes med «søknad om norsk statsborgerskap etter sbl. § 15», eller «søknad om norsk statsborgerskap etter sbf. § 8-4» ved oversendelse til UDI

Det skal ikke kreves gebyr for søkere som er omfattet av sbf. § 8-4,jf. sbl. § 18 og sbf. § 15-1.

2.5.3 Identitetsavklaringsprogrammet for irakiske borgere

UDI er ved instruks F-03-2019 Igangsettelse av et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere instruert i å tilrettelegge for en rask avvikling av identitetsavklaringsprogrammet. UDI har utarbeidet en egen retningslinje til politiet vedrørende saksforberedelse, verifisering og oversending av saker som er omfattet av verifiseringsprogrammet. Se UDI 2019-004 Identitetsavklaringsprogram for irakere. Fristen for deltakelse er endret til 1. september 2020.

2.5.4 Anmodninger om prioritering fra søkere eller meldere

I tilfeller der en søker eller melder ber om at deres sak prioriteres, skal politiet eller utenriksstasjonen informere om hvilke tilfeller som kan danne grunnlag for prioritering og at søkeren/melderen må dokumentere hvorfor han eller hun faller inn under den aktuelle prioriteringsgrunnen. Informasjon om prioriteringsgrunner og hva som må sendes av dokumentasjon finnes på udi.no, på siden Kan søknaden din gå foran i køen? (prioritering)(ekstern lenke). Politiet/utenriksstasjonen kan be søkeren om å laste opp tilleggsdokumenter som mangler i etterkant av oppmøtet slik at disse sendes direkte til UDI.

Det er viktig at anmodninger om prioritering sendes til UDI så snart henvendelsen kommer inn til politiet eller utenriksstasjonen og saken er oversendt til UDI. Informasjon i oversendelsesmerknaden blir ikke fanget opp før en saksbehandler eventuelt leser den ved manuell behandling av søknaden. På grunn av lange ventetider kan det ta lang tid før noen ser på saker som ikke blir automatisk behandlet. Vi ber derfor om at anmodninger om prioritering sendes i en egen tverretatlig melding merket «PRIO anmodning». Dette er viktig for at UDI skal fange opp at det er bedt om prioritering av saken. Politiet/utenriksstasjonen skal også skrive om søkeren eller melderen vil ettersende dokumenter, og eventuelle andre merknader som kan være av betydning for UDIs vurdering av prioriteringsanmodningen i den tverretatlige meldingen.

2.6 Fornyelse av tidligere tillatelse

Politiet skal informere søkere som ikke har permanent oppholdstillatelse om at søknad eller melding om norsk statsborgerskap ikke samtidig er en søknad om oppholdstillatelse. Søkere som har en tillatelse som utløper må derfor fornye sin midlertidige oppholdstillatelse på vanlig måte mens søknaden eller meldingen om norsk statsborgerskap er under behandling. Unntaket er nordiske borgere og søkere som har oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13.

2.7 Veiledningsplikten ved mangelfulle søknader og søkerens opplysningsplikt

Politiet/utenriksstasjonen skal informere søkeren om at søknaden kan bli avvist på formelt grunnlag, avslått eller forsinket dersom søkeren leverer en ufullstendig søknad, eller dersom søkeren ikke vil gi opplysninger som kan ha betydning for saken. Politiet eller utenriksstasjonen skal gi søkeren eller melderen mulighet til å levere etterspurt dokumentasjon innen en nærmere avtalt frist. Hvis søkeren skal ettersende dokumenter, må han eller hun opplyse om hvor lang tid dette vil ta og politiet eller utenriksstasjonen bør vente med å oversende saken til UDI til fristen er utløpet eller dokumentene er mottatt. 

Hvis søkeren insisterer på å levere søknaden til tross for at dokumentasjonen eller nødvendige opplysninger mangler, skal politiet/utenriksstasjonen informere UDI om dette i den tverretatlige meldingen når de oversender saken. Hvis det ved oversendelsen mangler dokumenter eller opplysninger som er knyttet til ett av punktene i kontrollisten, skal det skrives en merknad i kontrollisten.

Politiet/utenriksstasjonen skal ikke nekte å ta imot søknaden eller meldingen på grunn av manglende dokumenter eller opplysninger.

3. Hva skal politiet og utenriksstasjonen kontrollere

Politiet eller utenriksstasjonen skal kontrollere at riktig person leverer søknaden eller meldingen, at søknaden eller meldingen er korrekt utfylt og at nødvendige dokumenter er vedlagt.

3.1. Hvilke dokumenter skal leveres

Hvilke dokumenter søkeren må levere sammen med søknaden eller meldingen, listes opp nederst under søkerens sjekkliste. Sjekklistene er utformet på bakgrunn av svar som den enkelte søker har oppgitt i søknadsskjemaet. Det finnes også en generell sjekkliste på UDI sine nettsider (ekstern lenke). Politiet eller utenriksstasjon skal sjekke at alle dokumenter som fremgår av søkerens sjekkliste, er levert. Hvis søkeren ikke har med sin egen sjekkliste ved oppmøte, vil den også være tilgjengelig i dokumentlisten i DUF/Norvis som en del av søknadsoppsummeringen. Dokumentet i DUF/Norvis vil ikke være tilgjengelig før man har opprettet sak. 

Dokumenter på andre språk enn norsk eller engelsk skal være oversatt av autorisert translatør eller offentlig tolketjeneste. Det skal fremgå tydelig hvem som har foretatt oversettelsen og når. Det fremgår av sjekklisten til søkeren hvilke dokumenter som skal fremvises i original. Hvis det ikke er behov for utvidet dokumentkontroll av originaldokumentene, skal politiet eller utenriksstasjonen sjekke kopier opp mot originaldokument og utlevere originalen til søkeren. Originaldokumentene skal ikke sendes til UDI med mindre UDI har bedt om det.

Fagstasjoner skal, om mulig, beholde originaldokumentene mens den aktuelle saken er til behandling, med mindre søker anmoder om å få tilbake dokumentene før søknaden er ferdigbehandlet. Dette for å gjøre originaldokumentene lettere tilgjengelig for verifisering etter eventuell anmodning fra UDI. Når saken er avgjort, returnerer fagstasjonen originaldokumentene til søker sammen med vedtaket fra UDI.

Hvis søknaden leveres ved en knutepunktstasjon skal stasjonen sjekke kopiene opp mot originaldokumentene og utlevere originaldokumentene dersom knutepunktstasjonen vurderer at det ikke er behov for utvidet dokumentkontroll.

Søknader fra gamle skjemaer i SPN

Hvis søkeren har benyttet gamle skjemaer vil han eller hun ikke ha en tilpasset sjekkliste. Søkeren skal da benytte og levere utfylt sjekkliste som finnes på UDI sine nettsider (ekstern lenke). Dette gjelder selv om søkeren eller melderen møter hos politiet etter 3. februar 2020.

3.1.1 Tidligere innleverte originale reisedokument

Hvis søkeren tidligere har levert inn sitt reisedokument utstedt av annen stat (derunder nasjonalitetspass) til utlendingsmyndighetene og politiet har dette liggende i arkivet sitt, skal politiet sende reisedokumentet til UDI ved oversendelse av søknaden om statsborgerskap. Dersom søkeren ønsker dette utlevert senere, må han eller hun kontakte UDI direkte.

Registrering i DUF

Hvis nasjonalitetspassene oversendes sammen med den fysiske saksmappen, skal politiet registrere oversending til UDI som en ekspedisjon i Post og ekspedisjonsbildet i DUF med kode Eksp ut. Ekspedisjonen gis merknad «Oversendelse av nasjonalitetspass til arkivering i UDI».

Hvis den fysiske saksmappen tidligere er oversendt UDI for arkivering og nasjonalitetspassene er arkivert løst hos politidistriktet, skal politiet oversende disse som korrespondanse ut fra Post og ekspedisjonsbildet i DUF med kode koru. Korrespondansen gis merknad «Oversendelse av nasjonalitetspass til arkivering i UDI».  Nasjonalitetspasset skal legges i blått omslag (Statens standard blankett) påført politiets stempel, påtegning og merkes «Oversendelse av nasjonalitetspass til arkivering i UDI».

Hvis søkeren kun har eSaker skal politiet registrere en forvaltningsintern melding til UDI (Tverretatlig melding/Melding) for i søkerens STB-sak. Meldingsmerknaden «Oversendelse av nasjonalitetspass til arkivering i UDI» skal benyttes. Nasjonalitetspasset skal legges i blått omslag (Statens standard blankett) påført politiets stempel, påtegning og merkes «Oversendelse av nasjonalitetspass til arkivering i UDI».

Andre originale dokumenter:

Originale dokumenter som skal sendes til UDI for oppbevaring merkes med hvilken type dokument og sendes enten som ekspedisjon, korrespondanse eller forvaltningsintern melding i henhold til eksemplene.

3.2 Signaturskjema

Når søkeren møter opp hos politiet eller utenriksstasjonen skal det alltid følge med et signaturskjema der søkeren har skrevet under på søknaden eller meldingen. Søkeren kan skrive ut et slikt skjema fra sjekklisten i søknadsportalen med referanse til sin egen søknad. Det finnes også et generelt skjema på udi.no. Dersom søkeren ikke har tatt med sitt eget signaturskjema til politiet eller utenriksstasjonen kan det generelle skjemaet for underskrift benyttes. Politiet må kontrollere at signert skjema er levert og at det er riktig person som har skrevet under.

3.3 Samtykke fra foreldre og foreldreansvar jf. statsborgerloven § 31

Hvis det søkes for barn, skal et eget samtykkeskjema for barn være utfylt. Barn som er fylt tolv år må signere samtykkeskjemaet. Det skal fremgå av samtykkeskjemaet at barn over sju år er hørt og om barnet eventuelt motsetter seg å bli norsk borger.

Politiet/utenriksstasjonen skal undersøke at

• samtykkeskjema for barn er korrekt utfylt, og at alle nødvendige underskrifter foreligger,

• foreldre med foreldreansvar har signert søknaden for barn,

• foreldreansvaret for barn under 18 år er registrert i folkeregisteret (det skal være registrert i folkeregisteret om foreldreansvaret er felles, eller om kun én av foreldrene har foreldreansvaret), eller

• det er lagt ved dokumentasjon på hvem som har foreldreansvar for barnet

I utgangspunktet skal det være registrert i Folkeregisteret hvem som har foreldreansvaret for et barn som er bosatt i Norge. I noen tilfeller kan ikke Skatteetaten registrere hvem som har foreldreansvaret i Folkeregisteret. Det kan for eksempel være fordi en av foreldrene bor i utlandet og det ikke er fastsatt at vedkommende er mor eller far til barnet, eller fordi det av andre grunner ikke er fastsatt hvem som har foreldreansvar i henhold til norsk barnelov. I slike tilfeller må politiet/utenriksstasjonen be barnets forelder/foreldre om å levere dokumentasjon som viser hvem som har foreldreansvaret. Hvis foreldreansvaret ikke er registrert i Folkeregisteret, men det er fremlagt dokumentasjon på foreldreansvar, vil UDI foreta en prejudisiell vurdering av hvem som har foreldreansvaret og avgjøre om søknaden likevel kan tas til behandling.

Hvis en av foreldrene til barnet som har del i foreldreansvaret befinner seg i utlandet, må politiet informere forelderen i Norge om at forelderen i utlandet må henvende seg med legitimasjon til nærmeste norske utenriksstasjon for å levere skriftlig samtykke til søknaden. Hvis en av foreldrene til barnet som har del i foreldreansvaret befinner seg i Norge, må utenriksstasjonen informere forelderen som møter opp på utenriksstasjonen om at forelderen i Norge må henvende seg med legitimasjon til nærmeste politistasjon for å levere skriftlig samtykke til søknaden. Det er ikke tilstrekkelig at forelderen tidligere har levert skriftlig samtykke til at barnet kunne bosette seg i Norge sammen med den andre forelderen.

Dersom én av foreldrene som har foreldreansvar befinner seg på ukjent sted, kan den andre forelderen samtykke til søknaden alene. Det er en forutsetning at det ikke har vært mulig å komme i kontakt med forelderen som oppholder seg på ukjent sted. Forelderen må vedlegge dokumentasjon som viser at han eller hun har forsøkt å komme i kontakt med den andre forelderen.

Politiet/utenriksstasjonen skal opplyse forelderen/foreldrene om at søknaden til barnet kan bli avvist av UDI på formelt grunnlag hvis foreldreansvaret ikke er avklart, eller hvis det mangler skriftlig samtykke fra foreldre som har foreldreansvar.

Barnevernet kan ikke samtykke til søknaden i de tilfeller hvor den daglige omsorgen for barnet er overtatt av barnevernet, men hvor foreldrene fremdeles har det juridiske foreldreansvaret.

Vergen til et barn kan bare samtykke til søknaden hvis begge foreldrene til barnet er døde eller fratatt det juridiske foreldreansvaret. 

Tilsvarende gjelder for meldinger om norsk statsborgerskap.

3.4 Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokumenter

Politiet eller utenriksstasjonen skal foreta personkontroll og kontroll av de originale identitetsdokumentene som søkeren legger frem ved det personlige oppmøtet. Kontrollen skal utføres i samsvar med de retningslinjer som følger av UDI 2011-040 Personkontroll og kontroll av identitetsdokumenter. Dersom det er tvil om dokumenters ekthet skal rapport om dokumentundersøkelse skannes på saken.

3.4.1 Identitets- og reisedokumenter

Hovedregelen er at søkeren skal dokumentere sin identitet ved originalt pass fra sitt hjemland. Likestilt med pass er legitimasjonsdokumenter som er utstedt av EØS- eller EFTA-land og som er godkjent som reisedokument i henhold til vedlegg nr. 4 i utlendingsforskriften. Det er ikke et krav at passet må være gyldig på søknadstidspunktet. Pass som ikke er akseptert av norske myndigheter, godtas ikke som dokumentasjon på identitet. Dersom søkeren ikke har eller kan skaffe pass eller identitetsdokument som er gyldig som reisedokument, er det viktig at søkeren informerer om andre identitetsdokumenter som han eller hun innehar. Identitetsdokumenter som ikke er framlagt i forbindelse med tidligere søknader, skal legges ved søknaden om norsk statsborgerskap. Dersom søkeren ikke har oppholdstillatelse på bakgrunn av behovet for beskyttelse, skal søkeren legge ved en skriftlig forklaring dersom han eller hun likevel ikke framlegger pass.

Dersom søkeren har flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag, og utlendingsmyndighetene har vurdert det slik at søkeren ikke kan skaffe pass fra hjemlandet, stilles det ikke krav om at det fremlegges pass. Dette gjelder i hovedsak personer som har fått innvilget reisebevis for flyktninger eller utlendingspass. Søkeren skal da legge fram de identitetsdokumenter han eller hun allerede innehar, eller kan framskaffe uten fare for sin egen sikkerhet. Identitetsdokumenter som er levert i forbindelse med tidligere søknader, behøver ikke å fremlegges på nytt.

Hvis søknad eller melding leveres i utlandet

Personer som leverer søknad eller melding i utlandet vil kun unntaksvis ha fremlagt dokumenter tidligere. Fagstasjoner uten tilgang til Norvis vil ikke ha mulighet til å kontrollere om identitetsdokumenter allerede er innlevert av søker i en tidligere søknad, hvilken type identitetsdokumenter det er snakk om og om fødselsattester tidligere har blitt fremvist. Hvis søknad eller melding leveres i utlandet skal idenitetetsdokumenter derfor alltid leveres på nytt.

3.4.2 Fødselsattest

Det vil fremgå av sjekklisten til søkeren dersom de må levere fødselsattest. Det fremgår også av sjekklisten dersom det er krav om å fremlegge fødselsattesten i original. Dersom søkeren har fremlagt fødselsattest i forbindelse med tidligere søknader, er det ikke nødvendig å fremlegge attesten på nytt. Politiet eller utenriksstasjonen skal sjekke at fødselsattest er fremlagt dersom dette fremkommer av søkerens sjekkliste. Hvis søkeren må levere attesten i original skal politiet eller utenriksstasjonen sjekke om den fremstår som ekte. 

3.5 Politiet skal identifisere mulig tilbakekallssak

Politiet skal i forbindelse med forberedelsen av søknaden eller meldingen om norsk statsborgerskap, undersøke om det foreligger forhold som kan danne grunnlag for tilbakekall av søkerens eller søkerens familiemedlemmers tillatelser eller norske statsborgerskap. Se UDI 2017-001 Politiets oppgaver i tilbakekallssaker for mer informasjon.

Politiet må særlig vurdere saken opp mot følgende punkter:

• Er det grunn til å anta at personen har gitt uriktige opplysninger om identiteten sin?

• Er det grunn til å tro at tidligere tillatelser er gitt på andre uriktige grunnlag?

Eksempel omgåelsesekteskap, se GI-01/2010 Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd.

• Hvis søkeren har oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 annet ledd: Foreligger det konkrete indikasjoner som tyder på at beskyttelsesbehovet har bortfalt?

Eksempel: I søknaden om statsborgerskap har personen skrevet at han eller hun har vært i hjemlandet, eller søkeren har ikke permanent oppholdstillatelse og omfattes av instruks GI-15/2020 om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt.

Politiet skal innkalle søkeren og/eller aktuell referanseperson til intervju dersom det er grunn til å tvile på opplysninger som er gitt i søknaden eller meldingen. Dette gjelder særlig der det kan være tvil om søkerens identitet og/eller mulighet for et omgåelsesekteskap. Ved mistanke om omgåelsesekteskap skal politiet også vurdere å foreta en bostedskontroll for å opplyse saken. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor bostedskontroll ikke har vært utført tidligere.

Politiet kan kontakte UDI i henhold til rutinene som fremgår av UDI 2017-001 hvis det er ønskelig å diskutere saken før eventuelt intervju eller bostedskontroll iverksettes.

3.6 Grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn

Hvis politiet/utenriksstasjonen i forbindelse med forberedelsen av søknaden eller meldingen om norsk statsborgerskap oppdager at saken kan berøre grunnleggende nasjonale interesser (GNI) eller at det foreligger utenrikspolitiske hensyn skal dette meldes til UDI.  Nærmere beskrivelse av forhold som kan berøre GNI eller utenrikspolitiske hensyn fremgår av:

• A-1/2024 Instruks om behandling av saker etter statsborgerloven som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, og

• ​GI-20/2023 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket

3.7 Forberedelse av søknad om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven kapittel 3

Søknader om statsborgerskap etter statsborgerloven kapittel 3 skal som hovedregel leveres til politiet. Retningslinjene gjelder derfor kun unntaksvis for utenriksstasjonene.

Dette gjelder hvis det er levert søknad fra utenrikstjenestemenn og deres husstandsmedlemmer som omfattes av sbl. § 18, jf. sbf. § 8-2, søknad fra personer som ved en feil har fått utstedt norsk pass og dermed er omfattet av statsborgerloven § 18, jf. sbf. § 8-4, eller det søkes om unntak fra kravene i sbl. § 7 av særlige sterke grunner, jf. sbl. § 19.

3.7.1 Planlagt opphold i utlandet

Det er et krav at søkeren er og vil forbli bosatt i Norge ved innvilgelse av norsk statsborgerskap jf. sbl. § 7 første ledd bokstav c. Dersom søkeren har til hensikt å flytte fra Norge etter søknad eller innvilgelse av norsk statsborgerskap skal søkeren oppgi dette i søknadsskjemaet.

Søkere som planlegger å oppholde seg i utlandet i forbindelse med for eksempel studier eller arbeid, må derfor dokumentere hvor lang tid oppholdet kommer til å vare. Planlagte utenlandsopphold skal oppgis i egen rubrikk i søknadsskjemaet. Politiet skal sjekke at søkeren har lagt ved dokumentasjon som viser hvorfor og hvor lenge søkeren skal oppholde seg i utlandet.

Politiet skal melde fra til UDI dersom de har opplysninger om at søkeren har planlagt opphold i utlandet som ikke er oppgitt i søknadsskjemaet.

3.7.2 Kontroll av reisevirksomhet

Politiet eller utenriksstasjonen skal kontrollere at det er samsvar mellom reisevirksomhet oppgitt i søknaden og kopi av pass/reisedokument. Søkere skal kun oppgi reiser hvis de til sammen utgjør mer enn 60 dager per kalenderår. Dersom søkeren ikke husker utenlandsoppholdene, skal reisevirksomhet oppgis så nøyaktig som mulig. Kopi av gamle og nye reisedokumenter, som hovedregel for de siste ti årene, skal alltid legges ved søknaden. Politiet eller utenriksstasjonen skal påse at alle brukte sider av reisedokumentet er kopiert, og attestere dette.

Søkeren trenger ikke å innlevere et gammelt og utløpte pass på nytt hvis kopi av alle brukte sider allerede er skannet og ligger som saksdokument i en tidligere utlendings- eller statsborgerskapssak.

3.7.3 Uttømmende og utvidet politiattest

Politiet skal påse at søkeren har lagt ved uttømmende politiattest, jf. sbl. § 7 tredje ledd før saken sendes til UDI. Dette gjelder også barn som har fylt 15 år. Søkeren skal selv søke om slik politiattest.

Er søkeren siktet eller under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, skal politiet stille søknaden i bero, jf. sbl. § 30 annet ledd. Der det ikke vil være til hinder for eventuell videre etterforskning av det straffbare forholdet, skal politiet underrette søkeren skriftlig om at søknaden er berostilt.

Er søkeren statsløs søker som er født i Norge, skal søknaden kun stilles i bero etter statsborgerloven § 30 dersom søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan gi fengselsstraff på fem år eller mer, eller for forbrytelser mot rikets sikkerhet (grunnleggende nasjonale interesser), jf. instruks G-08/2016 om tolkning av statsborgerloven- gjeldende rett for statsløse søkere som er født i Norge. 

Følgende informasjon må framgå av politiattesten:

• dato for når endelig dom er avsagt (rettskraftig dom)

• dato for vedtakelse av forelegg og subsidiær fengselsstraff. Dersom forelegget ikke er vedtatt, skal saken ikke oversendes UDI før forholdet er avgjort

• dato for ileggelse av samfunnsstraff og subsidiær fengselsstraff

• dato for ungdomsstraff og subsidiær fengselsstraff

• dato for dom på tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg

• dato for endt soning

• varighet på ilagt fengselsstraff (betinget og ubetinget fengselsstraff)

• varighet på ilagt subsidiær fengselsstraff ved ilagt samfunnsstraff eller bot

• varighet på ilagt tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg

• om vedkommende er siktet eller tiltalt for straffbare forhold

Politiet skal registrere om det fremgår straffbare forhold eller ingen straffbare forhold av den uttømmende politiattesten i eget trinn i DUF.

Hvis politiattest mangler eller er mer enn tre måneder gammel ved oppmøtet hos politiet, skal politiet:

• be søkeren ettersende politiattest via UDIs opplastningsløsning,

• gi søkeren en konkret frist (dato) tre uker frem i tid for ettersending av politiattest,

• informere søkeren om hvordan politiattesten skal lastes opp i UDIs opplastningsløsning og

• føre fristen inn i DUF som korrespondanse ut til søkeren

Hvis UDI ikke har registrert inn en oppdatert politiattest i saken innen fire uker, skal politiet oversende saken til UDI.

I vandelstrinnet i DUF skal datoen for siste innleverte politiattest skrives inn. Hvis det ikke er levert politiattest skal det hukes av i vandelstrinnet i DUF at politiattest ikke er levert.

3.7.4 Hvis straffesak oppstår etter oversendelse til UDI

Politiet må gi beskjed til UDI via en tverretatlig melding i DUF dersom politidistriktenes utlendingsforvaltning får kjennskap til at søkeren får status som mistenkt eller siktet, eller dersom søkeren blir registrert med straffbare forhold etter at søknaden er oversendt til UDI for behandling.

Politiet skal gi beskjed via vandelsregistreringen i DUF. Etter at en sak er oversendt UDI finnes denne via “Arbeidsprosesser” – “Politiet oppdaterer vandel”. Fra denne prosessen kan politiet også legge ved eventuelle rapporter/attester.  

3.7.5 Straffbare forhold i utlandet

Søkere som er straffet eller har en pågående straffesak i utlandet har plikt til å informere om dette når de søker om statsborgerskap. Eget skjema om straffbare forhold skal fylles ut og leveres til politiet eller utenriksstasjonen. Dersom politiet eller utenriksstasjonen får kjennskap til at søkeren er straffet i utlandet, må søkeren levere en oppdatert vandelsattest fra myndighetene i det aktuelle landet.

3.7.6 Krav om prøve i norsk muntlig og statsborgerprøve

Kravet om prøve i norsk muntlig på nivå B1 og bestått statsborgerprøve gjelder søkere mellom 18 og 67 år.

Det er fortsatt krav om å bestå prøven i norsk muntlig på nivå A2 for

• personer som søkte om statsborgerskap før 1. oktober 2022,
• statsløse,
• personer som har fylt 55 år og mottar uføretrygd, og
• personer som har fylt 55 år og kom til Norge på bakgrunn av en søknad om beskyttelse.

Nærmere beskrivelse av hvilke krav som gjelder fremgår av kapittel 10 i UDI 2012-021 Behandling av statsborgerskapssaker.

Politiet skal sjekke at dokumentene som fremgår av søkerens sjekkliste er fremlagt. Hvis det ikke fremgår at søkeren skal fremlegge noen dokumenter knyttet til kravene om prøve i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve, betyr det i utgangspunktet at UDI har tilgang til opplysningene gjennom eSamhandling eller at de ikke er omfattet av kravet.

Det hender at søkeren har svart feil i søknadsskjema og derfor har fått feil informasjon i sjekklisten om hva som skal leveres. Hvis søkeren leverer dokumentasjon utover det som fremgår av sjekklisten, skal politiet ta imot disse og skanne dokumentene på saken. Dette fordi det kan vise seg at det likevel er relevant for saken.

Hvis det fremgår av DUF under fanen «Underv./Intro» at søkeren har fått fritak for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt fått fritak for prøve i norsk muntlig og prøve i samfunnskunnskap, er det ikke nødvendig at politiet tar imot og skanner dokumentasjon på dette i DUF. Fanen «Underv./Intro» finner man ved å klikke på fanen «Persondetaljer». Det er imidlertid bare personer som er omfattet av integreringsloven eller tidligere introduksjonslov, som vil få registrert fritak fra opplæring og/eller prøver i DUF.

3.8 Forberedelse av melding om å få tilbake norsk statsborgerskap for personer som tidligere har mistet norsk statsborgerskap på grunn av prinsippet om ett statsborgerskap

Frem til prinsippet om ett statsborgerskap ble avviklet den 1. januar 2020 har norske borgere som ble borgere av et annet land etter søknad eller samtykke mistet sitt norske statsborgerskap. Frem til 1. januar var det også krav om at personer som ønsket å bli norske måtte si fra seg annet statsborgerskap. Personer som har mistet norsk statsborgerskap etter reglene som gjaldt frem til 1. januar 2020 får ikke automatisk tilbake sitt norske statsborgerskap, men de kan få tilbake sitt norske statsborgerskap ved å levere melding om å få tilbake norsk statsborgerskap, jf. sbl. § 22 a.

Dette gjelder personer som ble norske automatisk ved fødsel eller når foreldrene giftet seg, og personer som ble norske ved at statsborgermyndighetene fattet vedtak om det og som i ettertid tapte statsborgerskapet når de:

• søkte om eller samtykket i å bli borger av et annet land enn Norge etter at de ble norske statsborgere, eller

• var barn og fikk annet statsborgerskap automatisk når en av eller begge foreldrene ble borger av et annet land OG ingen av foreldrene var norske borgere på dette tidspunktet, eller

• fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap gjennom vedtak fra statsborgermyndighetene fordi vedkommende ikke hadde løst seg fra annet statsborgerskap innen en nærmere angitt løsningsfrist. Vedtaket må være fattet etter sbl.§ 26 første ledd før 1. januar 2020.

Se nærmere informasjon om regelverk og vurderinger i UDI 2014-011 Melding om statsborgerskap, søknad om å beholde statsborgerskap og søknad om tap av norsk statsborgerskap.

Automatisk tap av statsborgerskap vil kun være registrert i Folkeregisteret hvis personen selv, eller en norsk etat har meldt fra om at vedkommende har blitt borger av et annet land. I sjekklisten får melderen beskjed om at både erverv og tap av norsk statsborgerskap skal være registrert i FREG før melding om gjenerverv leveres. 

Hvis melderen ikke har gjort dette og i stedet leverer dokumentasjon som viser at norsk statsborgerskap er tapt, skal politiet eller utenriksstasjonen melde fra om dette til Folkeregisteret. Hvis det ikke fremgår av Folkeregisteret at melderen har tapt norsk statsborgerskap kan saken ikke automatiseres, men må behandles manuelt av UDI.

3.8.1 Klarlagt identitet

Politiet eller utenriksstasjonen skal gjennomføre personkontroll og kontroll av identitetsdokumenter som nevnt i punkt 3. 3

3.8.2 Opphold i Norge

Hvis det fremgår av sjekklisten at melderen må dokumentere opphold i Norge, skal politiet kontrollere at fremlagt dokumentasjon samsvarer med registrering av opphold i Norge i søknadsportalen.

Kravet om opphold i Norge gjelder kun personer som ble automatisk norske. Personer som tidligere ble norske etter søknad trenger ikke å dokumentere opphold i Norge, jf. sbl. § 22a fjerde ledd.

3.8.3 Utvidet og uttømmende politiattest

Politiet eller utenriksstasjonen skal påse at melderen har lagt ved en uttømmende og utvidet politiattest, jf. statsborgerloven § 22a annet ledd og politiregisterloven § 41 (ekstern lenke) nr. 2 før saken sendes til UDI. Dette gjelder også barn som har fylt 15 år. Også personer som er bosatt i utlandet skal levere slik politiattest.

Politiattesten skal inneholde opplysninger om melderen er:

• ilagt ubetinget fengselsstraff (inkludert domstidspunkt)

• dømt til forvaring (inkludert domstidspunkt),

• dømt til en strafferettslig særreaksjon (inkludert domstidspunkt),

• siktet eller tiltalt for straffbart forhold som kan føre til ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon (inkludert tidspunkt for opprettet straffesak),

• domfelt for overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16 (ekstern lenke), 17 (ekstern lenke) eller 18 (ekstern lenke) som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer, med unntak av straffeloven § 127 (ekstern lenke), JF. § 123 (ekstern lenke) (inkludert domstidspunkt), eller

• domfelt for tilsvarende bestemmelser som nevnt i punktet over i straffeloven 1902 (inkludert domstidspunkt)

Registrering i DUF

Politiet skal registrere om det fremgår straffbare forhold eller ingen straffbare forhold av den uttømmende politiattesten i eget trinn i DUF.

Hvis politiattest mangler eller er mer enn tre måneder gammel ved oppmøtet hos politiet, skal politiet:

• be søkeren ettersende politiattest via UDIs opplastningsløsning,

• gi søkeren en konkret frist (dato) tre uker frem i tid for ettersending av politiattest,

• informere søkeren om hvordan politiattesten skal lastes opp i UDIs opplastningsløsning og

• føre fristen inn i DUF som korrespondanse ut til søkeren

Hvis UDI ikke har registrert inn en oppdatert politiattest i saken innen fire uker, skal politiet oversende saken til UDI.

I vandelstrinnet i DUF skal datoen for siste innleverte politiattest skrives inn. Hvis det ikke er levert politiattest skal det hukes av i vandelstrinnet i DUF at politiattest ikke er levert.

Registrering i Norvis

Utenriksstasjonen skal registrere om det fremgår straffbare forhold eller ingen straffbare forhold av politiattesten i et eget punkt i kontrollisten. Hvis politiattest mangler skal utenriksstasjonen etterspørre manglende politiattest og vente med å oversende saken til melderen har levert den. Hvis melderen insisterer på å levere meldingen uten politiattest skal utenriksstasjonen skrive dette inn i merknaden til punktet i kontrollisten.

Informasjon til melderen hvis det foreligger straffbare forhold

Hvis melderen er dømt for straffbare forhold som nevnt i punktet over, vil meldingen om statsborgerskap bli avslått. Politiet eller utenriksstasjonen skal informere melderen om dette og om at denne meldingsordningen ikke kan benyttes. Hvis vedkommende kun er siktet eller tiltalt for straffbare forhold som nevnt under, bør vedkommende henvises til å vente til straffesaken er avgjort før melding leveres.

3.8.4 Straffesak oppstår etter oversendelse til UDI

Politiet må gi beskjed til UDI via en tverretatlig melding i DUF hvis melderen får status som mistenkt eller er siktet, eller hvis søkeren blir registrert med straffbare forhold etter at søknaden er oversendt til UDI for behandling.

Politiet skal gi beskjed via vandelsregistreringen i DUF. Etter at en sak er oversendt UDI finnes denne via “Arbeidsprosesser” – “Politiet oppdaterer vandel”. Fra denne prosessen kan politiet også legge ved eventuelle rapporter/attester.  

3.8.5 Straffbare forhold i utlandet

Meldere som er straffet eller har en pågående straffesak i utlandet har plikt til å informere om dette når de leverer melding om statsborgerskap. Eget skjema om straffbare forhold skal fylles ut og leveres til politiet eller utenriksstasjonen. Dokumentasjon der tiltale, siktelse eller dom og tidspunktet for siktelse, tiltale eller dom fremgår skal vedlegges meldingen om gjenerverv.

Hvis politiet eller utenriksstasjonen får kjennskap til at søkeren er straffet i utlandet, skal det innhentes opplysninger om det straffbare forholdet fra det aktuelle landet.

3.9 Forberedelse av melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere

Nordiske borgere kan bli norske både ved søknad og ved melding. Det er viktig å se om personen kan bli norsk ved melding før det eventuelt søkes om norsk statsborgerskap, da det er lavere gebyr og færre krav som må være oppfylt ved meldingsordningen.

Regler for nordiske borgere som kan bli norske ved melding fremgår av statsborgerloven kapittel 4 og UDI 2014-011 Retningslinjer for behandling av meldinger om statsborgerskap, søknader om å beholde statsborgerskap og vurdering av tap av norsk statsborgerskap.

3.9.1 Melding for nordiske borgere jf. statsborgerloven § 20

Personer under 18 år kan ikke melde seg norsk i henhold til sbl. § 20. Utover dette er det krav om at søkeren har vært bosatt i Norge de siste syv årene og at vedkommende i løpet av disse årene ikke har vært dømt til frihetsstraff eller særreaksjon som følge av straffbart forhold.

3.9.2 Politiattest

Politiet skal påse at melderen har lagt ved politiattest som viser om melderen har vært ilagt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon i løpet av de siste syv årene, jf. sbl. § 20 annet ledd.

Politiet skal registrere om det fremgår straffbare forhold eller ingen straffbare forhold av den uttømmende politiattesten i eget trinn i DUF.

Hvis politiattest mangler eller er mer enn tre måneder gammel ved oppmøtet hos politiet, skal politiet:

• be søkeren ettersende politiattest via UDIs opplastningsløsning,

• gi søkeren en konkret frist (dato) tre uker frem i tid for ettersending av politiattest,

• informere søkeren om hvordan politiattesten skal lastes opp i UDIs opplastningsløsning og

• føre fristen inn i DUF som korrespondanse ut til søkeren

Hvis UDI ikke har registrert inn en oppdatert politiattest i saken innen fire uker, skal politiet oversende saken til UDI.

I vandelstrinnet i DUF skal datoen for siste innleverte politiattest skrives inn. Hvis det ikke er levert politiattest skal det hukes av i vandelstrinnet i DUF at politiattest ikke er levert.

Hvis melding etter sbl. § 20 skal leveres uten personlig oppmøte, laster melder selv opp politiattesten og UDI vil sørge for oppdatering av opplysninger hvis det er behov.

3.9.3 Melding om gjenerverv for personer som kun har vært nordiske borgere etter at de tapte norsk statsborgerskap jf. statsborgerloven § 21

Personer som tidligere har vært norsk og som kun har vært borger av ett eller flere nordiske land etter at de tapte norsk statsborgerskap kan bli norsk ved melding. Da er det kun et krav om at vedkommende har bosatt seg i Norge senest på tidspunktet vedkommende leverer melding om norsk statsborgerskap. Det er heller ikke et alderskrav.

3.10 Forberedelse av søknad om å beholde norsk statsborgerskap etter fylte 22 år jf. statsborgerloven § 24

Hvis en person ble norsk statsborger da han eller hun ble født, men ikke har vært bosatt i Norge i minst to år, eller i nordiske land i minst syv år, før personen fyller 22 år, må vedkommende søke om å få beholde det norske statsborgerskapet (bibehold).

Personer som har vært bosatt i Norge i minst to år, eller i nordiske land i minst syv år innen de fyller 22 år og personer som kun er norsk borger når de fyller 22 år behøver derimot ikke å gjøre noe for å beholde det norske statsborgerskapet sitt.

Personer som ble norske ved fødselen, men som har mistet norsk statsborgerskap fordi de ble borger av et annet land, kan ikke søke om å beholde norsk statsborgerskap etter denne bestemmelsen. Disse personene kan melde seg norske etter sbl. § 22a. Se punkt 3.7.

For å kunne søke om bibehold må personen som hovedregel ha oppholdt seg i Norge i til sammen seks måneder. Dette kan være fordelt på flere kortere opphold/ferier.

Søknaden må fremmes før personen fyller 22 år.

Hvilken dokumentasjon søkeren må vedlegge søknaden fremgår av sjekklisten.

Se nærmere informasjon om regelverk og vurderinger i UDI 2014-011 Retningslinjer for behandling av meldinger om statsborgerskap, søknader om å beholde norsk statsborgerskap og vurdering av tap av norsk statsborgerskap.

3.10.1 Dokumentasjon på opphold i Norge og i andre nordiske land

Søkeren må dokumentere hvor lenge han eller hun har bodd i Norge eller i andre nordiske land. Dette kan for eksempel være dokumentasjon fra offentlig myndighet som likningsmyndigheter, arbeidstakerregisteret, skolemyndigheter, universitet eller Forsvarets personell – og vernepliktssenter. Dokumentasjon fra Folkeregisteret er ikke nødvendig.

Hvis søkeren ikke har vært bosatt i Norge, men har oppgitt kortere ferieopphold i Norge som til sammen utgjør mer enn seks måneder, skal politiet eller utenriksstasjonen kontrollere fremlagt dokumentasjon og se at det samsvarer med det søker har oppgitt i søknaden.

3.10.2 Dersom søknaden fremmes etter fylte 22 år

Søkeren må legge ved skriftlig forklaring på hvorfor søknaden ikke ble fremmet før søkeren fylte 22 år. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret at søknaden ble fremmet innen fristen, skal dokumentasjon fra lege eller sykehus vedlegges.

3.11 Forberedelse av melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn jf. statsborgerloven § 37 første ledd.

Norske adoptivforeldre som har adoptert et utenlandsk barn som ikke ble norsk automatiske ved adopsjonen, kan melde barnet norsk.

Melderen må levere utfylt papirskjema og vedlegge adopsjonsvedtak og pass fra en av foreldrene som viser a vedkommende var norsk borger på tidspunktet for adopsjonen. Er passet utstedt senere, må det på annen måte dokumenteres at vedkommende var norsk da adopsjonen ble gjennomført.

Adopsjonsbevillingen må ha blitt gitt av norsk myndighet i henhold til adopsjonsloven eller ved utenlandsk adopsjon som gjelder i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4.

Barnet kan ikke være fylt 18 år på tidspunktet når meldingen leveres.

Hvis politiet eller utenriksstasjonen ser at barnet det leveres melding for allerede har ervervet norsk statsborgerskap automatisk, skal adoptivforeldrene få beskjed om dette og henvises til Folkeregisteret v/ Skatteetaten som rett etat. Det er den loven som gjaldt da melderen ble adoptert og hvilke(t) statsborgerskap adoptivforeldre hadde på dette tidspunktet som avgjør dette. UDI kan kontaktes ved usikkerhet vedrørende regelverket på det aktuelle tidspunktet.

3.12 Forberedelse av melding om norsk statsborgerskap for barn med norsk far jf. statsborgerloven § 37 annet ledd

Barn som hadde norsk far ved fødselen, men som ikke ble automatisk norsk etter statsborgerloven av 1950 kan bli norske ved fedremelding. Det er en fotutsetning at barnet ikke har fylt 18 år på meldingstidspunktet.

Før det sendes melding om norsk statsborgerskap for barn med norsk far er det viktig å være sikker på at personen det gjelder ikke allerede har ervervet norsk statsborgerskap automatisk. Hvis barnet hadde norsk mor eller mor var gift med faren til barnet på fødselstidspunktet, ble barnet norsk også etter loven som gjaldt frem til 1. september 2006. UDI kan kontaktes ved usikkerhet vedrørende regelverket på det aktuelle tidspunktet.

Det fremgår av sjekklisten hvilke dokumenter som skal vedlegges søknaden.

Dokumentasjon på farskapet

Farskapet skal fastsettes etter reglene i Barneloven (BL.) (ekstern lenke) .

Hvem far skal kontakte for å erklære farskap avhenger av hvor far oppholder seg og om farskapet kan erklæres etter norske regler.

Farskapet kan fastsettes etter norske regler hvis mor, far og/eller barnet er bosatt i Norge. Farskapet kan ikke fastsettes etter norske regler hvis partene har nær tilknytting til et annet land der de kan kreve fastsettelse av farskapet, og der saken vil bli bedre opplyst (se BL. § 81 andre ledd).

Barnelovens §§ 4 (ekstern lenke), 81 (ekstern lenke) og 85 (ekstern lenke) gir ytterligere informasjon om hvor farskap kan erklæres eller anerkjennes.

Se ytterligere informasjon om regelverk og vurderinger i UDI 2014-011 Retningslinjer for behandling av meldinger om statsborgerskap, søknader om å beholde statsborgerskap og vurdering av tap av norsk statsborgerskap.

3.13 Forberedelse av søknad om tap av norsk statsborgerskap jf. statsborgerloven § 25

Norske borgere som er bosatt i utlandet og som har annet statsborgerskap enn det norske, eller som må si fra seg norsk statsborgerskap for å bli borger av et annet land, kan levere søknad om å si fra seg norsk statsborgerskap.

Norske borgere som er bosatt i Norge kan kun si fra seg norsk statsborgerskap hvis det vil være urimelig å nekte det.

Søknad om tap av norsk statsborgerskap må leveres i papir.

Søkeren må dokumentere at han eller hun har annet statsborgerskap, evt at vedkommende vil ha rett til et annet statsborgerskap hvis han eller hun sier fra seg norsk statsborgerskap. Er søkeren bosatt i Norge må vedkommende også levere en forklaring der det fremgår hvorfor han eller hun har behov for å si fra seg det norske statsborgerskapet.

Regler for samtykke gjelder tilsvarende som for øvrige saker etter statsborgerloven. Se punkt 3.2. 

Se nærmere informasjon om regelverk og vurderinger i UDI 2014-011 Retningslinjer for behandling av meldinger om statsborgerskap, søknader om å beholde statsborgerskap og vurdering av tap av norsk statsborgerskap.

4. Effektuering av vedtak om statsborgerskap

4.1 Oversendelse av vedtak om statsborgerskap

UDI effektuerer vedtak om norsk statsborgerskap og sender dette direkte til søkere som er bosatt i Norge. Søkere kan søke om norsk pass så snart de har mottatt vedtaket. Søkerne må innlevere norske reisedokumenter og oppholdskort ved søknad om pass.

Er søkeren bosatt i utlandet vil UDI sende vedtak om statsborgerskap direkte til søkeren dersom UDI har adressen tilgjengelig. Hvis ikke skal søkeren møte på sin nærmeste norske utenriksstasjon for utlevering av vedtaket. Søkeren kan deretter fremme søknad om pass ved norsk utenriksstasjon.

UDI vil sende ut vedtak om norsk statsborgerskap direkte til søkere som har fått innvilget norsk statsborgerskap etter 1.12.2019 med melding om å hente vedtaket hos politiet. Disse vil få beskjed om at de ikke trenger å møte hos politiet for å hente vedtaket, samt at de kan søke om norsk pass når de har mottatt vedtaket.

4.2  Ved tap av norsk reisedokument

Hvis søkeren har mistet norsk reisedokument, skal vedkommende levere tapsmelding ved politiets utlendingsseksjon før han eller hun søker om norsk pass.  Tapsmeldingen skal inneholde en detaljert forklaring om når og hvordan vedkommende mistet reisedokumentet. Politiet skal registrere tapet i relevante registre (ELYS), og skal deretter gi søkeren en bekreftelse på tapsmeldingen. Søkeren kan deretter bestille ny tid hos pass- og ID-kontoret for å søke om pass. Politiet skal registrere og arkivere tapsmeldingen på statsborgerskapssaken i DUF. 

4.3 Utlevering av originale reisedokumenter etter at søkeren eller melderen har blitt norsk

Politiet eller utenriksstasjonen har i noen tilfeller arkivert nasjonalitetspass eller andre reisedokumenter, som ikke er utstedt av norske myndigheter, i sine arkiver. Dette kan være fordi søkeren har hatt flyktningstatus i Norge og/eller har fått ustedt reisedokumenter av norske myndigheter fordi de ikke kan henvises til hjemlandet for å få utstedt pass. Reisedokumenter utstedt av andre land enn Norge, kan utleveres direkte til søkeren/melderen så lenge vedkommende har blitt norsk statsborger.