UDI 2016-011 Asylpraksis Irak

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene om landpraksis inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene om landpraksis beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i retningslinjen.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen (ekstern lenke) artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven §28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se Landinfo sine nettsider (ekstern lenke). 

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Irak

Følgende profiler kan ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a (ikke uttømmende liste):

• Søkere med tilknytning til irakiske myndigheter

• Myndighetskritikere eller opponenter

• Journalister og personer som arbeider i media

• Personer som er tilhengere av IS eller er tillagt slik støtte

• Ateister, blasfemikere (tillagt oppfatning), konvertitter

• Kvinner i offentligheten, kvinner/jenter utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse, tvangsekteskap, æresrelatert vold, kvinner uten mannlig nettverk

• Sårbare barn

• Seksuelle minoriteter

• Religiøse minoriteter, etniske minoriteter

• Personer involvert i blodfeider

• Statsløse personer

Selvstyremyndighetene i Nord-Irak (KRI) kan, avhengig av søkerens individuelle omstendigheter, ha evne og vilje til å beskytte innbyggerne mot ikke-statlige forfølgere. Sentralregjeringen i Bagdad (Gol) kan ha evne og vilje til å beskytte sjia-arabere i Bagdad og Sør-Irak, avhengig av de individuelle omstendighetene. Myndighetene har imidlertid begrenset kapasitet til å gi beskyttelse til personer i det øvrige Sentral-Irak. Sunni-arabere, samt en rekke andre utsatte grupper, har begrensede muligheter til å få beskyttelse fra myndighetene. 

UDI anser ikke at sikkerhetssituasjonen i noen områder i Irak er av en slik karakter at enhver vil være beskyttet mot retur til disse områdene. Det er likevel store lokale forskjeller i sikkerhetssituasjonen som er av betydning for vurderingen av den enkeltes beskyttelsesbehov. Når UDI gjør sine individuelle vurderinger så tar vi hensyn til den spesifikke sikkerhetssituasjonen på søkerens hjemsted og hvilke utslag den får for utsatte og sårbare grupper. Mange kategorier av sårbare kan ha rett til beskyttelse.

I de tilfeller hvor søkere er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal UDI alltid vurdere om søkeren kan henvises til å bosette seg i andre områder i Irak. KRI, Sør-Irak, Bagdad, samt trygge områder i Kirkuk og Diyala, kan være tilgjengelige internfluktområder.

Flere Irak-saker kan være mulige utelukkelses- og/eller sikkerhetssaker. Se vedlegg for nærmere veiledning om hvilke saker dette gjelder.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 (ekstern lenke) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (ekstern lenke) (retten til liv) og 3 (ekstern lenke) (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

Relevante EMD dommer

J.K. and Others v. Sweden (no. 59166/12), 23.08.2016: Klagerne er en familie fra Bagdad. Familiefaren anførte at han hadde hatt et forretningsforhold til de amerikanske styrkene på en amerikansk militærbase i Bagdad fra begynnelsen av 1990-tallet. I perioden fra 2004 til 2008 ble han og andre familiemedlemmer utsatt for trusler og alvorlige overgrep av al-Qaida medlemmer. Etter dette flyktet familien til Sverige.

Konklusjon: Domstolen fant vektige grunner for å tro at det forelå en reell risiko for behandling i strid med artikkel 3, dersom klagerne blir returnert til Irak. Domstolen fant at selv om det ikke var noen krig i Irak, hadde irakiske myndigheters kapasitet til å beskytte borgerne blitt redusert etter 2011. Utdrag fra domstolens vurderinger:

• Selv om sikkerhetssituasjonen i Bagdad by har forverret seg, har intensiteten av vold ikke nådd et nivå som ville utgjøre, som sådan, en reell risiko for behandling i strid med artikkel 3 i konvensjonen. Den kumulative effekten av klagernes personlige forhold og de irakiske myndighetenes reduserte evne til å beskytte dem må anses å skape en reell risiko for mishandling dersom de returneres til Irak.

• Domstolen viser til at personer som samarbeidet med myndighetene i okkupasjonsmakten i Irak etter krigen har vært og fortsetter å være utpekt som mål av al-Qaida og andre grupper. Hovedklageren tilhører gruppen av personer som systematisk er utpekt som mål på grunn av sitt forhold til amerikanske væpnede styrker, og det er etablert at han ble utsatt for alvorlige overgrep frem til 2008. En annen viktig faktor er at hans kontakt med de amerikanske styrkene var svært synlig fordi kontoret hans befant seg på USAs militære base. Det er liten eller ingen støtte for antakelsen om at truslene fra al-Qaida skal ha opphørt når klageren avsluttet sitt forretningssamarbeid med de amerikanske styrkene.

• I lys av den komplekse, voldelige og ustabile sikkerhetssituasjonen må irakiske myndigheters evne til å beskytte befolkningen ansees å være redusert. Domstolen legger til grunn at myndighetene ikke vil være i stand til å gi klagerne effektiv beskyttelse (spesielt etter 2011) mot trusler fra al-Qaida eller andre private grupper i dagens situasjon.

Se sammenfatning av dommen her.

N.A. v. Finland, 14.11.2019

Dommen gjelder retur til Irak av en sunni muslimsk mann fra Bagdad. Finland avslo asylsøknaden og søkeren returnerte til slutt frivillig til Bagdad 29. november 2017. Han ble drept av ukjente personer i desember samme år. Datteren førte saken for EMD. EMD konkluderte med at utvisningen var i strid med EMK artikkel 2 og 3. Utdrag fra dommen:

• Dommen stadfester den tidligere storkammerdommen J.K. v. Sweden.

• Domstolen uttaler at sikkerhetssituasjonen i Bagdad ikke nådde opp til EMK artikkel 3 terskelen i seg selv, men likevel påkrevde en vurdering av om den individuelle situasjonen gjorde personer mer utsatt ved retur.

• Dommen stadfester myndighetenes manglende vilje og evne til å beskytte sunni-muslimske borgerne.

• Domstolen vurderte at det ikke hadde blitt foretatt en kumulativ vurdering av de individuelle forholdene i lys av sikkerhetssituasjonen.

3.2 EASO Country Guidance

EASO Country Guidance er ikke bindende for norske myndigheter, men er en relevant rettskilde som gir uttrykk for internasjonal praksis når det gjelder anvendelsen av flyktningkonvensjonen (ekstern lenke)artikkel 1 A og våre internasjonale forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Hvilken vekt de enkelte retningslinjene skal tillegges vil bero på en konkret vurdering av hvor oppdatert og godt begrunnet retningslinjen er, herunder om den bygger på relevant rettspraksis, kvaliteten på landinformasjonen, og i hvilken grad sammenlignbare land følger retningslinjen. UDI har i alle tilfeller plikt til å gjøre selvstendige vurderinger av individuelle søknader i lys av alle relevante rettskilder og tilgjengelig og oppdatert landinformasjon.  

UDIs praksis sammenholdt med Iraq: Country Guidance (januar 2021) (ekstern lenke til PDF)
Selv om Iraq: Country Guidance bygger på EUs regelverk, er risikovurderingene i all hovedsak i overensstemmelse med UDIs praksis, både når det gjelder vurderinger av den generelle sikkerhetssituasjonen og hvilke grupper som kan kvalifisere for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Også når det gjelder bruken av internflukt og hvilke grupper som skal vurderes for utelukkelse, er UDIs praksis tilnærmet lik praksis som beskrevet i Iraq: Country Guidance. Iraq: Country Guidance legger imidlertid opp til en mer restriktiv praksis av hvilke profiler som inngår i konvensjonsgrunnen "en spesiell sosial gruppe", enn det som følger av UDIs praksis.

3.3 UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75  (2006-2007) (ekstern lenke) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14 (ekstern lenke). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCRs anbefalinger som gjelder Irak

UNHCR publiserte i mai 2019 nye anbefalinger for vurderingen av internasjonal beskyttelse til personer som flykter fra Irak: “International protection considerations with regard to people fleeing the republic of Iraq" (ekstern lenke). Anbefalingene erstatter UNHCRs tidligere anbefalinger fra 2012 og 2016.

Beskyttelse etter flyktningkonvensjonen
UNHCR anser at søkere med følgende risikoprofiler kan oppfylle kriteriene for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen, avhengig av de individuelle omstendighetene i saken:

• Personer som feilaktig mistenkes for å støtte IS. UNHCR presiserer at når det gjelder sunniarabiske og -turkmenske gutter og menn i stridsdyktig alder, som har bodd i områder under IS kontroll eller tilstedeværelse, er det sannsynlig at de vil ha behov for internasjonal beskyttelse.

• Personer som er assosiert med eller anses å støtte de irakiske myndighetene. UNHCR presiserer at når det gjelder personer med slik bakgrunn, som kommer fra områder der IS har tilstedeværelse, er det sannsynlig at de vil ha behov for internasjonal beskyttelse.

• Personer som er i opposisjon til, eller blir oppfattet å være i opposisjon til staten, eller til de som støtter staten.

• Personer som er i opposisjon til eller blir oppfattet å være i opposisjon til selvstyremyndighetene i Nord-Irak (KRI).

• Religiøse og etniske minoriteter. UNHCR presiserer at når det gjelder religiøse og etniske minoriteter fra områder / i nærheten av områder der IS har tilstedeværelse, er det sannsynlig at de vil ha behov for internasjonal beskyttelse.

• Personer som motsetter seg strenge islamske regler. UNHCR presiserer at når det gjelder personer som har konvertert fra islam til kristendom, er det sannsynlig at de vil ha behov for internasjonal beskyttelse. 

• Journalister og ansatte i mediebransjen. UNHCR presiserer at når det gjelder de som deltar i kritisk journalistikk om politiske og andre sensitive emner, er det sannsynlig at de vil ha behov for internasjonal beskyttelse.

• Personer som arbeider i humanitær sektor.

• Kvinner og jenter med gitte profiler eller under spesifikke omstendigheter. UNHCR vurderer at det er sannsynlig at kvinner i følgende kategorier har behov for internasjonal beskyttelse:

• de som har overlevd eller risikerer seksuell vold, vold i hjemmet, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse,

• de som står i fare for tvangs- og/eller barneekteskap,

• de som har overlevd eller som risikerer menneskehandel for seksuell utnyttelse og tvangsprostitusjon.

Kvinner og jenter i følgende kategorier kan ha behov for internasjonal beskyttelse, avhengig av de individuelle omstendighetene:

• kvinner i den offentlige sfære,

• kvinner og jenter uten genuin støtte fra familie, herunder enker og skilte.

• Barn med gitte profiler under spesifikke omstendigheter. UNHCR vurderer at det er sannsynlig at barn i følgende kategorier har behov for internasjonal beskyttelse:

• de som har overlevd eller risikerer seksuell vold, vold i hjemmet, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse,

• de som har overlevd eller som risikerer tvangsrekruttering, menneskehandel og andre alvorlige former for barnearbeid.

Barn i følgende kategorier kan ha behov for internasjonal beskyttelse, avhengig av de individuelle omstendighetene:

• barn født utenfor ekteskap, eller hvis ekteskapet ikke er offisielt godkjent,

• barn i skadelig arbeid og barn som systematisk fratas mulighet til skolegang.

• Personer med forskjellige seksuelle orienteringer og / eller kjønnsidentiteter. UNHCR vurderer at det er sannsynlig at søkere med slik bakgrunn har behov for internasjonal beskyttelse.

• Personer som er utsatt som del av en stammekonfliktløsning, inkludert blodfeider.

• Palestinske flyktninger.

Listen er ikke nødvendigvis uttømmende og også personer som ikke faller i noen av gruppene nevnt over eller som er assosiert med personer nevnt i noen av gruppene kan ha krav på internasjonal beskyttelse.

Subsidiær beskyttelse etter statusdirektivets artikkel 15 c
UNHCR viser til at Irak fortsatt er rammet av væpnet konflikt, og at søkere fra områder rammet av konflikt kan, avhengig av de individuelle omstendighetene i saken, ha behov for subsidiær beskyttelse etter statusdirektivets (ekstern lenke til PDF) artikkel 15 c. Følgende faktorer må tas med i vurderingen: sivile tap, antall sikkerhetshendelser, og om det er alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett som utgjør trussel mot liv og fysisk integritet. Vurderingen er ikke begrenset til de direkte konsekvensene av volden, men omfatter også mer langsiktige og indirekte konsekvenser:

• tilstedeværelsen av ISIS i områdene utenfor urbane områder, fravær av effektiv myndighetskontroll i gjenerobrede områder, ISIS’ evne til å true, trakassere, presse, kidnappe og drepe sivile, samt begrense deres bevegelsesfrihet;

• fragmenteringen av sikkerhetsaktørene, korrupsjon og sikkerhetsaktørers evne til å begå menneskerettsbrudd uten straff;

• konsekvenser av vold og usikkerhet på den humanitære situasjonen (matmangel, fattigdom, ødeleggelse av eiendom og livsgrunnlag)

• begrensninger på kvinners deltakelse i offentlig liv.

Dersom situasjonen i området søkeren kommer fra ikke i seg selv er tilstrekkelig alvorlig til å nå terskelen for beskyttelse etter artikkel 15 c, må det vurderes om det er sårbarheter ved søkeren som kombinert med den aktuelle voldssituasjonen, utløser et beskyttelsesbehov.

Internflukt - relevans
UNHCR vurderer at internflukt generelt ikke er relevant i følgende områder: 

• områder som tidligere var kontrollert av IS,

• områder preget av konflikter og pågående brudd på menneskerettigheter og overgrep fra statlige eller ikke-statlige aktører,

• områder hvor IS fremdeles er nærværende og områder hvor det foregår militære kamper mot IS,

• de omstridte områdene som følge av områdenes skjøre sikkerhets-, politiske-, og demografiske dynamikker, og risikoen for ytterligere destabilisering ved folkeforflytninger.

UNHCR vurderer at for sunniarabere og -turkmenere som kommer fra områder som har vært under IS kontroll eller fra konfliktområder, er internflukt ikke relevant i områder hvor myndighetene opererer med adgangs- og bosetningsbetingelser og/eller hvor det er press på personer fra områder som tidligere ble holdt av IS om å returnere til sine hjemsteder. Det eneste unntak fra dette er der man kan konkludere med, basert på individuelle omstendigheter i saken, at de kan få tilgang og legalt få langvarig bosetning i området de henvises til. UNHCR presiserer også at tilgangs- og bosetningsbegrensninger ikke alltid er klart definert og/eller at implementeringen kan variere ut ifra endringer i sikkerhetssituasjonen. Sponsor-regler er ofte ikke hjemlet i lovverket og ofte ikke offisielt tilgjengelige.

Internflukt – rimelighet
UNHCR vurderer at internflukt i de kurdiske områdene (KRI) generelt ikke er rimelig på grunn av den humanitære situasjonen. De eneste unntakene vil være der det er etablert at personen som henvises har tilgang til

• hus av en viss standard, noe som utelukker henvisning til IDP-leire,

• nødvendige tjenester som vann og sanitæranlegg, strøm, helsetjenester og skolegang,

• jobbmuligheter eller for de som ikke kan arbeide, hjelp som muliggjør en adekvat levestandard.

UDIs vurdering

UDIs praksis er hovedsakelig i tråd med anbefalingene over. Etter UDIs vurdering er det imidlertid ingen områder der den generelle sikkerhetssituasjonen er av en slik karakter at den alene gir grunnlag for beskyttelse. Videre vurderer UDI at internflukt kan anvendes i noe flere tilfeller enn det som følger av UNHCR anbefalinger. Vi viser til at UDI mener at kurdere og enkelte andre grupper vil kunne henvises til KRI, og at UDI ikke utelukker internflukt til områder tidligere kontrollert av IS eller til de såkalt omstridte områdene. Forøvrig vurderer ikke UDI om internflukt er urimelig, vi viser til at utlendingsloven § 28 femte ledd ble endret 01.10.2016.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis

Søkeres mulighet til å få myndighetsbeskyttelse i Irak, avhenger av hvor i Irak søkeren kommer fra.

De kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Irak (KRI)
UDI legger til grunn at selvstyremyndighetene i KRI både har evne og vilje til å gi innbyggerne beskyttelse mot ikke-statlige forfølgere. UDI er imidlertid oppmerksom på at selv om situasjonen generelt er preget av lov og orden, står klanstrukturene sterkt og mulighetene for beskyttelse kan i noen grad påvirkes av enkeltpersoners, klaners og politiske partiers innflytelse. UDI er i denne sammenhengen spesielt oppmerksom på personer som (ikke uttømmende liste);

• har tilknytning til IS (reelt sett eller tillagt),

• er politiske opponenter,

• tilhører seksuelle minoriteter (LGBTI),

• kan være utsatt for kjønnslemlestelse, æresrelatert vold eller vold i hjemmet.

Sentralregjeringen i Bagdad (GoI)
Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak for å bedre tilstanden i retts- og politivesenet. Blant annet er domstolene gjort formelt uavhengige av statsmakten, og det er foretatt en økning i rekrutteringen til den nasjonale politistyrken. Irak har tidligere mottatt bistand fra andre land i sitt arbeid med å profesjonalisere politistyrken. Basert på dette kan sentralregjeringen, avhengig av individuelle omstendigheter, i noen tilfeller anses å kunne yte effektiv beskyttelse. Dette gjelder imidlertid i hovedsak i Bagdad og det sørlige Irak.

I det øvrige Sentral-Irak er statens kapasitet til å yte beskyttelse begrenset og UDI vil normalt sett ikke henvise søkere fra disse stedene til å søke beskyttelse hos myndighetene. Politistyrkene er preget av mangler både på personell- og metodesiden og både politi og domstoler er fremdeles sterkt preget av patriarkalske strukturer, etnisitet og nettverk. I tillegg er korrupsjon utbredt og styrkene har også et mer generelt kapasitetsproblem.

Når UDI vurderer om vi kan henvise søkere til å søke beskyttelse hos myndighetene, tar vi i betraktning en rekke individuelle forhold (ikke uttømmende liste) som etnisitet, hjemsted, kjønn, sosial status, ressurssituasjon, nettverk og type forfølger. Generelt anser vi at irakiske myndigheter har evne og vilje til å gi beskyttelse til sjia-arabere i Bagdad og Sør-Irak, men individuelle forhold må tas i betraktning. Sunni-arabere har mer begrensede muligheter for å få beskyttelse fra myndighetene i Bagdad og Sør-Irak, men beskyttelse kan være tilgjengelig i individuelle tilfeller.

UDI anser generelt ikke at myndighetsbeskyttelse er tilgjengelig for religiøse og etniske minoriteter, palestinere, seksuelle minoriteter eller ofre for æresrelatert vold og vold i hjemmet.

Dersom forfølgeren er Popular Mobilisation Units (PMU) og den aktuelle PMU anses som en del av statsapparatet, anser vi ikke at myndighetsbeskyttelse er et alternativ.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

5.1 Etnisitet, avstamning, hudfarge

Få irakiske søkere anfører etnisitet som årsak til søknaden om beskyttelse. I de tilfeller etnisitet anføres, vil det ofte være en blanding av anførsler basert på religiøs og etnisk tilhørighet.

Landinformasjon

Irak er et etnisk heterogent samfunn. Det er estimert at 75-80 % av befolkningen i Irak er arabere og at 15-20 % er kurdere. Ca. 5 % av den irakiske befolkningen tilhører etniske minoriteter. Sentral-Irak er det området som er mest heterogent når det gjelder etnisitet. Det er rapporter som klart viser at mange av Iraks etniske minoriteter blir diskriminert og/eller befinner seg i en utsatt posisjon.

UDIs praksis

Personer som tilhører en etnisk minoritet på sitt hjemsted kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Dersom søkeren er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren vurdere om han eller hun kan henvises til internflukt i minoritetens kjerneområde, eventuelt til andre steder i Irak. Se punkt 7 om internflukt.

5.2 Religion

5.2.1 Ikke-muslimske religiøse minoriteter

Landinformasjon

Islam er Iraks offisielle religion og ifølge landets egne offisielle statistikk er 97 % av befolkningen muslimer (55-60% sjia og 40% sunni). Den irakiske grunnloven garanterer religionsfrihet for muslimer, kristne, yezidier og sabeiske mandeere, men ikke eksplisitt for tilhengere av andre religioner eller ateister. I samme paragraf garanteres imidlertid også den islamske identiteten til majoriteten av landets befolkning. Lov om personlig status (The personal status Law) anerkjenner i tillegg den jødiske religion. De nasjonale ID-kortene i Irak inneholder opplysninger om religion i maskinlesbar chip, og det er ikke mulig å få registrert andre religioner enn de nevnt over. Personer tilhørende religiøse minoriteter er nødt til å bekjenne seg som muslimer, kristne, yazidi eller manadeer for å få et ID-kort og uten ID-kort får man ikke mulighet til å registrere ekteskap, innrullere barn i skolesystemet, få utstedt pass eller få tilgang på en del offentlige tjenester. Det bør imidlertid også nevnes at KRIs lov om nasjonale komponenter og minoriteter anerkjenner flere religioner, deriblant zoroastrisme. Den nye loven om nasjonale ID-kort krever at barn av foreldre som har ulik religion blir registrert som muslimer og åpner ikke for at muslimer kan endre deres religiøse registrering selv om de konverterer. Mindreårige barn av ikke-muslimer automatisk blir regnet som muslimer dersom en av foreldrene konverterer til islam.

Det er rapporter om at svært mange religiøse minoriteter blir diskriminert og/eller befinner seg i en sårbar situasjon. Det gjelder for eksempel Yezidier, kristne, shabak, kaka`i, manadeere, Baha`i, zoroaster, fayli-kurdere og flere andre grupper.

UDIs praksis

Medlemmer av religiøse minoriteter kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Saksbehandleren må gjøre en konkret vurdering i den enkelte saken.

Dersom søkeren er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren vurdere om han eller hun kan henvises til internflukt i minoritetens kjerneområde, eventuelt til andre steder i Irak. Se punkt 7 om internflukt.

5.2.2 Konvertering – apostasi (frafall fra islam) og oppfattede blasfemikere (ateister)

Noen søkere forklarer at de frykter å bli utsatt for overgrep fra egne familiemedlemmer (klan), enkeltpersoner eller væpnede grupper som følge av at de har frafalt islam. Ofte gjelder dette søkere som konverterer til en annen religion, som regel kristendommen, men også noen som opplyser å være ateister. Ofte har konverteringen skjedd etter utreise fra Irak.

Landinformasjon

Frafall fra islam er forbudt i henhold til islamsk lov, men er ikke regulert i irakisk lov. Konvertitter i Irak kan risikere forfølgelse og trakassering, men blir normalt sett ikke strafferettslig dømt i det irakiske rettsvesenet. Straffelovens paragraf 372 omhandler brudd på religiøse normer, og denne bestemmelsen kan benyttes overfor eksempelvis misjonsvirksomhet eller personer som oppfattes å fornekte Gud. Konvertitter kan bli utsatt for reaksjoner fra nær familie/klan, enkeltpersoner eller væpnede grupper i form av drap, annen voldsutøvelse eller utstøtelse. Behandlingen av kvinnelige konvertitter er ofte langt mer alvorlige enn mannlige konvertitter. Det samme gjelder ateister (som ofte blir oppfattet som blasfemikere). Risikoen man utsetter seg for er noe avhengig av sosial status og stammebakgrunn. Reaksjonsmønsteret er ofte også mer alvorlig på landsbygden enn i urbane områder. Det vil ofte være noe større rom for mangfold i KRI enn i Irak for øvrig, og da særlig i større byer. 

I KRI ble det i 2015 vedtatt en lov som beskyttet rettighetene til ulike religiøse og etniske grupper og det er ingen rapporterte tilfeller av rettsprosesser mot konvertitter fra Islam i KRI. KRIs myndigheter kan likevel ikke tilby stabil sikkerhet for utsatte konvertitter eller ateister. Konvertitter kan heller ikke endre sin personlige religiøse status, verken i KRI eller i det øvrige Irak, med mindre de konverter til islam. Det skal angivelig være rundt 100 000 zoroastere i KRI, hvorav noen har konvertert fra Islam i nyere tid. Ingen av disse skal ha blitt forfulgt av myndighetene, men det er rapportert trakassering og trusler fra ikke-statlige aktører.

I prinsippet aksepterer kristendommen konvertitter fra islam, men tradisjonen blant de store kirkesamfunnene i Irak har vært å ikke konvertere muslimer for å unngå å provosere det muslimske samfunnet. Evangeliske kirkesamfunn, som ble etablert etter 2003, har derimot vært åpne for å motta konvertitter fra Islam. Mange av medlemmene har imidlertid konvertert fra andre kristne trosretninger.

Selv om ateisme ikke formelt sett er forbudt i Irak blir ateisme ofte likestilt med blasfemi, og det ble i 2018 rapportert at det ble utstedt arrestordre mot fire personer hvorav to angivelig ble arrestert, tiltalt for ateisme. Landinfo har imidlertid bemerket at det skal være eksempler på at myndighetene reagerer overfor personer som oppfattes å ha fornærmet islam. I KRI er det ikke rapportert om lignende tilfeller. Antallet ateister antas å være økende i Irak og det finnes mange nettsider som promoterer slike syn, men svært få står frem offentlig.

UDIs praksis

Søkere som har konvertert, og av den grunn regnes som frafalne fra islam, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

5.3 Nasjonalitet

5.3.1 Statsløse palestinere

Mange palestinske søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de frykter reaksjoner fra både myndigheter og militser i Irak på grunn av at de er palestinere. En del viser også til at de opplever overgrep fordi de er sunnimuslimer eller fordi de blir ansett som støttespillere til Saddam Husseins tidligere regime.

Mange palestinere anfører også at det ikke er mulig å returnere til Irak fordi de har oppholdt seg mer enn seks måneder utenfor Irak, og dermed ikke har rett til irakisk reisebevis for palestinske flyktninger.

Landinformasjon

I Irak bor det mange statsløse palestinere. Mange av disse kom til Irak i 1948 og 1967. Det var angivelig mellom 10-15 000 palestinere i Irak i 2014. Nå er det kun er rundt 10 000 igjen, hvorav den store majoriteten bor i Bagdad i distriktene Zafarania og al-Baladiyat. Et mindre antall palestinere er lokalisert nær Mosul, Basra og Sulaymaniya.

Palestinere ble aldri formelt anerkjent som flyktninger og har ikke mulighet til å få irakisk statsborgerskap. De fikk imidlertid utstedt egne irakiske identitetsdokumenter for palestinske flyktninger og ble gitt særbehandling av Baath-regimet. Dette førte til at de ble oppfattet som en privilegert gruppe, og etter Saddam Hussein sitt fall ble det palestinske samfunnet rammet av en rekke overgrep. Mange mistet arbeidet og ble fordrevet fra sine hjem og militante grupper begikk en rekke overgrep mot palestinere. Situasjonen var særlig ille i perioden med sekterisk vold fra 2006 til 2007. Myndighetene har iblant mistenkeliggjort dem etter voldsaksjoner i Bagdad.

I årene etter dette bedret situasjonen for palestinere seg i takt med at den generelle sikkerhetssituasjonen ble bedre. Deretter ble situasjonen for palestinere svært vanskelig ettersom sikkerhetssituasjonen forverret seg gjennom IS` fremgang i 2014 og konflikten i Bagdad ble da mer sekterisk motivert. Det ble i den perioden rapportert at palestinere ble utsatt for vilkårlig vold, herunder trakassering, verbal og fysisk mishandling, seksuell vold, kidnapping og utpressing, drap, hus-til-hus-undersøkelser og vilkårlige arrestasjoner. Bak overgrepene sto irakiske sikkerhetsstyrker, militser, sjiaklaner eller kriminelle grupper. De siste par årene har sikkerhetssituasjonen for palestinere igjen bedret, i takt med den bedrede generelle sikkerhetssituasjonen i hele landet

Den irakiske staten anerkjenner ikke palestinerne som flyktninger, men de har tidligere formelt sett hatt de samme rettighetene i forhold til tilbud fra det offentlige som irakere for øvrig. Dette endret seg da irakiske myndigheter i 2017 vedtok Citizenship and Residency Law. Denne opphevet lov 202 fra 2001 som ga palestinere samme rettigheter som irakiske borgere. Med den nye loven har palestinere mistet flere rettigheter. De kan ikke lenger ta jobber i offentlig sektor, ikke nyte godt av matrasjoneringsordningen, ikke lenger ha gratis utdanning og ikke lenger motta pensjon.

Palestinere regnes stadig som en sårbar og utsatt gruppe i irakisk sammenheng. De blir fortsatt utsatt for trakassering og diskriminering. UNHCR besluttet i desember 2019 og januar 2020 å stoppe utbetaling til palestinere som de har fått gjennom 15 år, ment å dekke både humanitære tjenester og leiekostnader. Dette skapte stor misnøye og ca. 330 familier sto i fare for å måtte flytte.

Rettslig utgangspunkt

Statsløse personers behov for beskyttelse skal i henhold til flyktningkonvensjonens artikkel 1A vurderes i forhold til det land vedkommende har sin vanlige bopel (habitual residence).

UDIs praksis

Der palestinske asylsøkere har hatt irakiske identitetsdokumenter og bodd i Irak nærmest hele livet, anser UDI at Irak er deres vanlige bopel, og vil vurdere søkerens situasjon ved retur til Irak.

Palestinske søkere fra Irak kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Palestinere er en marginalisert og svært sårbar minoritetsgruppe. Særlig i tider med økt konflikt- og voldsnivå risikerer palestinere å utsettes for overgrep.

Palestinske søkere som er utsatt for forfølgelse og trenger beskyttelse kan ikke forvente å få beskyttelse av myndighetene i Sentral- og Sør-Irak.

Palestinere vil sjeldent ha tilgang til et trygt internfluktalternativ i Irak.

5.4 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen «medlemskap i en spesiell sosial gruppe» er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut ifra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: ”Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.4.1 Tvangsekteskap og æresrelatert vold

En del kvinnelige søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi familien vil gifte dem bort ved tvang. Kvinner/jenter fra hele Irak anfører dette. Enkelte opplyser også at de har blitt utsatt for tvangsskilsmisse og påfølgende tvangsekteskap.  Mannlige søkere forklarer sjeldent at tvangsekteskap er grunnen til at de søker beskyttelse.

Landinformasjon

I KRI har det siden 2003 funnet sted flere viktige hendelser som har styrket kvinners rettigheter. De lokale selvstyremyndighetene i KRI vedtok 21. juni 2011 en egen lov for bekjempelse av vold i nære relasjoner. Loven slår også fast at kjønnslemlestelse, barneekteskap og tvangsekteskap er forbudt. Til tross for iverksatte tiltak forekommer imidlertid fortsatt de former for overgrep som loven kriminaliserer.

Artikkel 9 i den irakiske personstatusloven slår eksplisitt fast at det er forbudt å tvinge noen til å gifte seg mot sin vilje. Den slår videre fast at et ekteskap inngått med tvang som ikke er fullbyrdet, kan oppløses. Dersom det er fullbyrdet kan vedkommende søke om skilsmisse, i tråd med artikkel 40 nr. 4. I artikkel 7 fremkommer det at ekteskap kun er gyldig dersom begge er over 18 år. Det følger av artikkel 8 at en dommer kan tillate personer ned til 15 år å inngå ekteskap.

Tvangsekteskap forekommer like fullt i hele landet og det er fremdeles uvanlig at folk i Irak gjør helt egne valg i forhold til hvem de gifter seg med. Alle tvangsekteskap er arrangerte ekteskap, men ikke alle arrangerte ekteskap er tvangsekteskap: de vil kunne variere fra frivillige inngåtte arrangerte ekteskap via ulike former for press til rene tvangsekteskap. Både kvinner og menn, også mindreårige, kan oppleve å bli tvunget inn i et ekteskap som i noen tilfeller kan være planlagt helt fra de var små. I mange tilfeller vil personen ikke ha noen reell mulighet til å motsette seg ekteskapet. Konsekvensene av å motsette seg slike ekteskap kan variere fra utstøtelse fra familien til alvorlige fysiske og psykiske overgrep, og i ytterste konsekvens drap.  

Rettslig utgangspunkt

I instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse, G-08/2012 punkt 3.1, skriver departementet blant annet:

«Dersom søkeren ikke har noen mulighet for å motsette seg inngåelsen av ekteskapet uten å bli utsatt for alvorlige konsekvenser for vedkommendes liv, helse eller livssituasjon, dvs. konsekvenser på nivå med alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, vil det være tale om forfølgelse. Konkret vil spørsmålet derfor normalt være om den tvangen som utøves (konsekvensene av å nekte) konstituerer forfølgelse. Tvilstilfeller kan imidlertid oppstå hvor søkeren risikerer utstøtelse fra familien og/eller det sosiale miljøet søkeren lever i.»

Se også UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

UDIs praksis

Som bærer av familiens ære vil kvinner være mer utsatt enn menn ved slike forhold som utfordrer en families ære. Kvinnelige søkere som i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at de har brutt familiens ære, vil ofte ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

En kvinne som forfølges av egen familie vil sjeldent ha mulighet til å få tilstrekkelig beskyttelse av irakiske myndigheter uavhengig av hvor i Irak hun kommer fra.

Internflukt vil sjeldent være trygt for en enslig kvinne.

Mannlige søkere som i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at de har hatt et forhold til en kvinne som går på tvers av de sosiale og kulturelle normer, kan også ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i de tilfellene hvor det ikke kan legges til grunn at søkeren kan få myndighetsbeskyttelse. Mannlige søkere som utsettes for tvangsekteskap vil på lik linje med kvinner kunne ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Menn vil imidlertid i større grad enn kvinner kunne få myndighetsbeskyttelse i slike saker, særlig i KRI som har et velfungerende politi og rettsvesen. Internflukt kan videre være trygt for mannlige søkere.

5.4.1.1 Søkere som kan være utsatt i Norge

Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se UDI 2015-007.

5.4.1.2 DUF registreringer

For registreringer i DUF i tvangsekteskapssaker eller annen vold i nære relasjoner, se UDI 2015-007 punkt 8.

5.4.2 Kjønnslemlestelse

Landinformasjon

Kjønnslemlestelse kan forekomme i kurdiskdominerte områder av Nord-Irak. Det overveldende flertall av kjønnslemlestelse skjer i de kurdiske områdene og i meget begrenset grad i Sentral-Irak. Også noen plasser i KRI er praksis lite utbredt; for eksempel viste en UNICEF-rapport fra 2013 at bare 2% av kvinner mellom 15-29 år fra Dohuk provins hadde blitt utsatt for kjønnslemlestelse, mens de samme tallene for Erbil og Sulimaniya var henholdsvis 58% og 54%. Praksisen er særlig utbredt i Germian-området (nord i Diyala og øst i Kirkuk provins), og altså i Suleimaniya og Erbil provins, men forekommer også i andre kurdiske områder av Irak. Her kan praksisen også forekomme i turkmenske og arabiske familier. De kurdiske selvstyremyndighetene har satt i verk en rekke tiltak for å få en slutt på denne praksisen. Til tross for lovgivning som kriminaliserer kjønnslemlestelse, praktiseres dette fortsatt, men i mindre omfang enn for noen år siden. Tilgjengelig informasjon tilsier at de fleste jentene som utsettes for kjønnslemlestelse i Nord-Irak, er i alderen 4-12 år.

Rettslige utgangspunkt

UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse av mindreårige jenter dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se GI-03/2012 Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema. Se UDI 2015-011 Kjønnslemlestelse i søknader om beskyttelse fra mindreårige asylsøkerefor veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker skal håndteres.

UDIs praksis

Jentebarn fra de kurdisk-dominerte områdene av Irak kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i form av kjønnslemlestelse. Myndighetsbeskyttelse vil ikke være mulig i slike saker.

Saksbehandleren skal som utgangspunkt utrede risiko for kjønnslemlestelse dersom søkeren er jentebarn fra kurdisk-dominerte områder. Det kan imidlertid være unntak, for eksempel hvis jenta ikke lenger er i en alder der hun risikerer kjønnslemlestelse, eller hvis hun har rett til beskyttelse av andre grunner.

Opplysningsplikt til barnevernet

Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført, selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal barnevernet varsles, se punkt 4.2 i UDI 2015-011. Saksbehandleren skal i slike saker vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 Retningslinjer for håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema – klargjøring av instruks GI-03/2012 og punkt 8 i UDI 2015-011.

Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer

UDI kan innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene etter utlendingsloven § 38, dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det, se punkt 6.2 i UDI 2015-011. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 og punkt 8 i UDI 2015-011.

Reisebevis

Hvis barnet risikerer kjønnslemlestelse i flere land enn hjemlandet, kan reisebeviset unntas for reiser til disse landene, se punkt 7 i UDI 2015-011.

5.4.3 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Enkelte mannlige søkere opplyser at familie, militser eller ukjente personer vil drepe dem, fordi det er blitt kjent at de er homofile.

Landinformasjon

Homofili er ikke eksplisitt forbudt etter irakisk lov, men kan rammes av andre straffebud, eksempelvis om forbud mot overgrep eller mot uanstendige handlinger. Homofili er ikke sosialt akseptert i Irak og er et tabu. Personer som tilhører seksuelle minoriteter kan være utsatt fra både familie, IS, militser og politi samt fra aktører i samfunnet som sådan. Sanksjoner og overgrep som kan ramme seksuelle minoriteter inkluderer trakassering, trusler, fysisk og seksuell vold og æresdrap. Homofile tvinges ofte inn i heterofile ekteskap. 

Vold mot homofile har økt siden 2003, i takt med fremvekst av militser og voldsbruk mot personer og handlinger som oppfattes som uislamske. Flere rapporter melder om voldshandlinger målrettet mot homofile menn, og det er også rapportert om flere drap i de senere år. Det er særlig i Bagdad, Sentral- og Sør-Irak at situasjonen til tider har vært svært dårlig. Militser og militante miljøer som hevder å opprettholde moral ser ut til å være ansvarlig for de fleste grove overgrepene. Situasjonen er noe bedre i KRI, noe som blant annet kan tilskrives at kurdiske selvstyremyndigheter generelt har bedre kontroll på sikkerhetssituasjonen og i større grad besitter et voldsmonopol.

Rettslige utgangspunkt

Ved asylsøknader fra lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex- personer (LHBTI) skal UDI anvende Høyesteretts tilnærming i dom av 29.mars 2012, se GI-07/2012 Instruks om tolkning av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a - forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Se UDI 2018-004 Seksuell orientering og kjønnsidentitet i søknader om beskyttelse.

UDIs praksis

Søkere som er homofile eller lesbiske eller som tilhører andre seksuelle minoriteter innenfor LHBTI, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Myndighetsbeskyttelse mot overgrep som følge av seksuell orientering vil som hovedregel ikke være mulig noe sted i Irak.

Internflukt vil sjeldent være trygt i slike saker.

5.4.4 Sårbare barn

Mange barn i Irak befinner seg i en sårbar og utsatt posisjon. Mindreårige søkere kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, dersom den mindreårige

• risikerer å måtte inngå ekteskap mens de fremdeles er barn

• risikerer kjønnslemlestelse

• risikerer å bli misbrukt som arbeidskraft eller utsatt for menneskehandel

• risikerer å bli rekruttert til bevegelser, organisasjoner eller væpnede grupperinger med tvang, se punkt 5.5.2

• som risikerer å bli utsatt for vold (inkludert vold i hjemmet og seksuelt misbruk)

• er født under IS og mangler dokumentasjon

• ikke har omsorgspersoner     

5.4.5 Enslige kvinner

Enkelte kvinnelige søkere opplyser at de står uten mannlig nettverk ved en retur, og at de av den grunn står i fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep i hjemlandet. Bakgrunnen for mange kan være at ektefellen har fått problemer eller at han er forsvunnet.

Landinformasjon

Det er ikke vanlig for en enslig kvinne i Irak å bo alene. Dette vil bryte med gjengse sosiale normer, og hun vil møte mange hindringer og utfordringer. Kvinnene vil derfor være helt avhengig av et nettverk for å kunne etablere seg og leve et normalt liv. Kvinner som er uten familie eller annet nettverk i Irak til å støtte dem er spesielt sårbare. De vil ofte ha problemer med å skaffe seg bolig, utdanning og inntektsgivende arbeid. De kan også stå i fare for å bli utsatt for trakassering, diskriminering, utnytting og overgrep.

I KRI blir det ansett som stigmatiserende og tøft å være en skilt kvinne. Ugifte kvinner som får barn, vil ha problemer med å registrere barnas fødsler noe som igjen fører til problemer med å få tilgang til offentlige tjenester.

Kvinner har blitt drept av militser i Irak fordi de har kledd seg feil og/eller blitt ansett som prostituerte. Videre er kvinner uten nettverk, inkludert kvinnestyrte hushold, skilte og enker, i en sårbar økonomisk situasjon og kan bli utsatt for trakassering og overgrep.  

UDIs praksis

Kvinner uten mannlig nettverk kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Dersom kvinnen har mannlig nettverk på hjemstedet foruten ektefelle eller nær familie, må saksbehandleren vurdere om søkeren kan ta opphold hos dem. Familien eller nettverkets vilje og evne til å ta vare på kvinnen ved en eventuell retur vil være en del av denne vurderingen.

Det må også vurderes konkret i hver enkelt sak i hvilken grad hun har klart seg så langt.

En kvinne uten mannlig nettverk vil sjeldent ha mulighet til å få tilstrekkelig beskyttelse av irakiske myndigheter uavhengig av hvor i Irak hun kommer fra.

Normalt vil internflukt kun anses som trygt dersom søkeren har et nært mannlig nettverk i internfluktsområdet.

Tilbakekall og begrensning av tillatelse

Der UDI innvilger tillatelse på bakgrunn av søkerens opplysninger om at hun ikke har mannlig nettverk ved retur, er det grunn til å vurdere søkerens beskyttelsesbehov på nytt dersom ektefellen eller andre familiemedlemmer senere kommer til Norge eller fremmer en søknad om beskyttelse (asyl), oppholdstillatelse etter bestemmelsene om familieinnvandring eller realitetsbehandling etter Dublin II-forordningen til norske myndigheter.

Dersom det er grunnlag for å vurdere tilbakekall etter utlendingsloven § 37 eller § 63, vil UDI vurdere søknadene til alle familiemedlemmene på nytt.

Der tillatelse innvilges på bakgrunn av søkerens opplysninger om at hun har kommet bort fra sin ektefelle på vei til Norge og han også er på vei hit, kan UDI vurdere å begrense søkerens tillatelse til ett år, med henvisning til at det er andre særlige grunner som tilsier det, jf. utlendingsforskriften § 10-13. Saksbehandleren skal vurdere kvinnens situasjon på nytt ved en søknad om fornyelse.

5.5 Politisk oppfatning

5.5.1 Mistanke om IS-støtte

Flere søkere anfører at de har flyktet fordi de på ulike grunnlag har blitt mistenkt for å støtte IS, noen kun på grunn av at de er sunniarabere, mens andre kan ha blitt mistenkt for å være IS-medlemmer, de er familiemedlemmer av IS-mistenkte, eller de har vært advokater til IS-mistenkte og deres familie.

Landinformasjon

Mistanke om tilknytning til IS kan oppstå av mange årsaker, for eksempel etnoreligiøs tilhørighet, hjemsted, tidspunkt for flukt fra hjemsted, navn og stammetilknytning. Lovverket i Irak som dekker terrorisme lister opp en rekke forhold som kan falle inn under loven og dømmes man etter antiterrorloven så er utfallet ofte dødsdom eller livsvarig fengsel. Amnesti kan ikke gis til IS-medlemmer, heller ikke til de som ble tvangsrekruttert eller til de som ikke utførte kriminelle handlinger for gruppen.

Mellom 2014 og 2018 er det estimert at minst 19 000 IS-mistenkte ble fengslet etter Iraks antiterrorlov av 2005. Siden 2017 er over 10 000 saker sendt over til rettsapparatet og ca. 2900 saker er fullført med en domfellelsesrate på rundt 98%. Det er rapportert at tusenvis av dødsdommer er avsagt.  

Mot slutten av 2017 ble det rapportert at minst 1036 barn satt fengslet (hvorav 12 jenter) på grunn av terrormistanke og da i all hovedsak tilknytning til IS.  Det er rapportert at tusenvis av dødsdommer er avsagt. UNAMI meldte i 2020 at rettsvesenet har behandlet mer enn 20 000 terror-relaterte saker bare mellom januar 2018 og oktober 2019, mer om dette i følgende respons: Irak respons Klaner stammer og tilknytning til IS 15122020.pdf (sharepoint.com)

Mot slutten av 2017 ble det rapportert at minst 1036 barn satt fengslet (hvorav 12 jenter) på grunn av terrormistanke og da i all hovedsak tilknytning til IS. Det er rapportert at disse barna i stor grad blir mishandlet og torturert. Fengselsforholdene er veldig dårlige, og barn sitter ofte i samme fengsel som voksne. HRW estimerer at rundt 1500 barn var anholdt grunnet mistanke om bånd til IS mot slutten av 2018 (s. 1): https://www.hrw.org/sites/default/files/report_pdf/iraq0319_web_1.pdf

Prosedyrereglene for personer mistenkt for IS-tilknytning følges i stor grad ikke; fengslene er ekstremt overfylte og mishandling og tortur er utbredt. Påstander om tilståelser som er kommet under tortur etterforskes ikke og slike tilståelser er ofte hovedgrunnlaget for en senere dom.

Det er ikke bare IS-krigere som faller i overnevnte kategori, men også de som sørget for basistjenester under IS, som for eksempel vann- og elektrisitetsforsyning, de som laget mat til IS-krigere eller helsearbeidere.

KRI har en egen anti-terror lov, vedtatt i 2006. Loven åpner for dødsstraff, men er mindre kategorisk enn den føderale anti-terror-loven. Det er mange rapporter om personer som blir arrestert på tynt grunnlag og også om mishandling og tortur i fengslene. Det er også rapportert om tortur mot barn. Under gitte omstendigheter kan dødsdommer gjøres om til langvarig fengsel.

Personer som er i familie med mistenkte IS-tilknyttede eller med i en klan som anses å ha støttet IS risikerer å bli utsatt for sanksjoner og vold, menneskerettighetsbrudd og kollektiv avstraffelse. Dette kan inkludere tvangsfordrivning og ødeleggelse av eiendom. Ofte inkluderer denne gruppen kvinner og barn hvis ektefeller, fedre, sønner eller brødre anklages- med rette eller ikke, for å ha vært IS-medlemmer (ikke nødvendigvis stridende) og som siden kan være drept eller arrestert. Også fjernere slektninger kan få mistanker om IS-tilknytning rettet mot seg.

Internt fordrevne kvinneledede familier kan få IS- mistanker rettet mot seg, uavhengig av om det faktisk er tilfelle.

Seks millioner irakere ble fordrevet fra sine hjem under krigen mot IS.

Hundrevis av familier er stadig internt fordrevne på ovenstående grunnlag i Anbar, Babil, Diyala, Salah al-Din, Ninewa og KRI. Disse vil i praksis ofte ikke ha mulighet til å returnere til sine hjem, og er henvist til leire for internt fordrevne. Samtidig har Iraks føderale regjering i Bagdad et uttalt mål om å stenge ned alle leirer for internt fordrevne i områdene under sin kontroll.  

Innenfor leirene for internt fordrevne risikerer familier som mistenkes for å ha en tilknytning til IS å bli diskriminert, isolert innad i leiren og nektet humanitær hjelp. De kan bli trakassert, truet og misbrukt og seksuell utnyttelse forekommer. Kvinnestyrte hushold kan risikere dette uavhengig av om slektninger faktisk har hatt en relasjon til IS. Mange internt fordrevne, herunder personer og familier som beskyldes for bånd til IS, har hatt store problemer med å få fornyet/tilgang til dokumentasjon de har mistet eller trenger fra staten, noe som igjen reduserer adgangen til utdanning og jobbmarked, bevegelsesfrihet eller muligheten til å søke om velferdsgoder, arve eller gifte seg på nytt.  

Advokater som tar klienter som er mistenkt for IS-tilknytning risikerer trusler og annen verbal trakassering. De kan også bli arrestert og tiltalt etter terrorlovgivningen. Mange advokater er på dette grunnlaget skeptiske til å ta klienter mistenkt for IS-tilknytning med mindre de får tildelt klientene via rettsapparatet.

UDIs praksis

Søkere som i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at de risikerer å bli mistenkt for å støtte/sympatisere med IS, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av tillagt politisk oppfatning. Det å være sunniaraber er en risikofaktor, men vil ikke i seg selv medføre en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Internflukt vil ikke være trygt for søkere som risikerer å bli mistenkt for å støtte/sympatisere med IS. Det er som oftest myndighetene som er forfølger. Videre kan slike søkere være utsatt fra samfunnet som sådan.

5.5.2 Tvangsrekruttering og rekruttering av barn

Enkelte mindreårige gutter og unge menn fra Bagdad og Sør- Irak anfører frykt for å bli tvangsrekruttert eller frykt for sanksjoner etter å ha blitt tvangsrekruttert. Dette gjelder først og fremst rekruttering til ulike sjiamilitser.

Landinformasjon

Rekruttering til militser og væpnede grupper baserer seg i all hovedsak på frivillighet. Ifølge Landinfos respons av 20. januar 2016 (internt fordrevne i Bagdad) og EASO 2019 ss. 53-54 er det lite som tyder på at det pågår tvangsrekruttering i Bagdad eller andre steder. Likevel kan man ikke utelukke at det samtidig kan forekomme et visst press på familier til å bidra. Det er først og fremst arabiske sjiamuslimer som lar seg rekruttere, men også andre etniske og religiøse grupper har meldt seg til tjeneste. Mange av militsgruppene i Bagdad og ellers i landet operer i dag under paraplyen folkemobiliseringsstyrkene, al- Hashd al-Shaabi, på engelsk Popular Mobilisation Forces (PMF) eller Popular Mobilisation Units (PMU). Disse mobiliseringsenhetene består av en rekke ulike væpnede grupper, hvorav en klar majoritet sjiagrupperinger. Mange av disse er igjen nært knyttet til iranske myndigheter og den iranske revolusjonsgarden. Folkemobiliseringsstyrkene er regulert gjennom dekreter og lovgivning, og er en egen kommando, men formelt en del av Iraks væpnede styrker, og underlagt statsministeren som øverstkommanderende.  

Rekruttering til militser og væpnede grupper baserer seg i all hovedsak på frivillighet. Ifølge Landinfos respons av 20. januar 2016 (internt fordrevne i Bagdad) og EASO 2019 ss. 53-54 er det lite som tyder på at det pågår tvangsrekruttering i Bagdad eller andre steder. Likevel kan man ikke utelukke at det samtidig kan forekomme et visst press på familier til å bidra. Det er først og fremst arabiske sjiamuslimer som lar seg rekruttere, men også andre etniske og religiøse grupper har meldt seg til tjeneste. Mange av militsgruppene i Bagdad og ellers i landet operer i dag under paraplyen folkemobiliseringsstyrkene, al- Hashd al-Shaabi, på engelsk Popular Mobilisation Forces (PMF) eller Popular Mobilisation Units (PMU). Disse mobiliseringsenhetene består av en rekke ulike væpnede grupper, hvorav en klar majoritet sjiagrupperinger. Mange av disse er igjen nært knyttet til iranske myndigheter og den iranske revolusjonsgarden. Folkemobiliseringsstyrkene er regulert gjennom dekreter og lovgivning, og er en egen kommando, men formelt en del av Iraks væpnede styrker, og underlagt statsministeren som øverstkommanderende.  

Folkemobiliseringsstyrkene ble opprettet i kjølvannet av IS lynoffensiv sommeren 2014 og storayatollah Ali al-Sistanis påfølgende fatwa i juni 2014 som ba irakiske borgere om å verve seg for å forsvare landet mot IS. Rekrutteringen til PMU har siden vært omfattende. Ifølge en rapport fra Counter Extremism Project (2016) rekrutterer f.eks. sjiamilitsen Asa’ib Ahl al-Haqq (AAH) hovedsakelig langs to linjer, ved bruk av propaganda og gjennom religiøse institusjoner. Videre sier rapporten at AAH har etablert flere rekrutteringssentre i Bagdad, med det mål for øye å rekruttere sjiaungdom. I en artikkel fra Carnegie Endowment for International Peace fra 2016 («The Poularity of the Hashd in Iraq») anslås det at så mange som 75 prosent av menn mellom 18 og 30 år har meldt seg til tjeneste i folkemobiliseringstyrkene. Det er dermed ingenting som tyder på at militsene har vanskeligheter med å rekruttere personell.

IS drev utstrakt tvangsrekruttering, hovedsakelig i de områdene de kontrollerte, men er ikke lenger i en posisjon hvor de har denne muligheten.

Når det gjelder rekruttering av barn, viser rapporter til at, flere grupperinger har drevet med dette. Foruten IS har også PMU rekruttert barn, og det finnes også rapporter om at de stammebaserte sunnimilitsene har rekruttert barn. I 2017 ble det rapportert at PKK, det kurdiske arbeiderpartiet som driver væpnet kamp mot tyrkiske myndigheter og som av Tyrkia, USA og EU anses som en terrorgruppe, rekrutterte 9 barn.

UDIs praksis

Etter det UDI kjenner til forekommer tvangsrekruttering til sjiamilitser eller andre væpnende grupperinger i Irak i svært liten grad. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering av om søkeren likevel risikerer reaksjoner etter å ha blitt forsøkt tvangsrekruttert eller fordi de frykter å bli tvangsrekruttert.

Saksbehandleren skal være oppmerksom på at barn i mindre grad enn voksne kan være i stand til å stå imot press om å la seg rekruttere. UDI foretar derfor en alderssensitiv vurdering av om barns frykt for å bli rekruttert mot sin vilje er velbegrunnet.

5.5.3 Tilknytning til irakiske myndigheter

Noen søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de har arbeidet for irakiske myndigheter – i første rekke irakiske sikkerhetsstyrker (ISF), PMU, Peshmerga-styrkene eller lokalt politi. Det er først og fremst IS som anføres som forfølger i disse sakene.

Noen forklarer også at de vil bli oppfattet som forrædere og straffet av irakiske myndigheter ved retur som følge av at de har forlatt sin stilling i sikkerhetsapparatet.

Landinformasjon

IS angrep mot hovedsakelig sikkerhetspersonell og myndighetspersoner er først og fremst et problem som finnes i Sentral-Irak. Det finnes tallrike eksempler på at personer som er tilknyttet irakiske sikkerhetsstyrker er blitt utsatt for målrettede angrep. Svært mange av de som rapporteres drept tilhører forskjellige irakiske sikkerhetsstyrker. Irakiske sikkerhetsstyrker har ikke bare blitt utsatt for angrep fra IS, men også fra ulike militser, både før og etter etableringen av PMU.

Det finnes egne straffebestemmelser for personer tilsatt i sikkerhetsstyrkene som forlater sitt arbeid uten tillatelse fra arbeidsgiver. Ifølge den militære straffeloven kan desertører straffes med strenge fengselsdommer eller dødsstraff. Irakiske myndigheter har imidlertid ikke praktisert strenge fengselsstraffer for desertører i senere år og ved flere anledninger er det gitt amnestier for personer som forlater arbeidet sitt, på betingelse av at de returnerer til hæren igjen.

UDIs praksis

Søkere som er ansatt i de kurdiske selvstyremyndighetene kan få beskyttelse av egne myndigheter, dersom de skulle oppleve reaksjoner som følge av sitt arbeid.

GoIs straffereaksjoner overfor desertører er ikke av en slik art og omfang generelt at de er omfattet av forfølgelsesbegrepet i utlendingsloven § 29. Frykt for forfølgelse fra myndighetene som følge av desertering gir derfor ofte ikke grunnlag for beskyttelse.

Søkere som er ansatt av irakiske myndigheter, og som har vært utsatt for målrettede reaksjoner fra ikke-statlige aktører på grunn av sitt arbeid, vil ofte ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Søkere med slike problemer må i tilstrekkelig grad sannsynliggjøre at han eller hun er individuelt utsatt, og at risikoen vedvarer utover arbeidsforholdets varighet.

Reaksjoner rettet mot ansatte generelt, vil ikke i seg selv gi grunnlag for beskyttelse. Dette vil typisk gjelde veibomber som er ment å ramme ansatte i sikkerhetsorganer, angrep på militære installasjoner eller politistasjoner med mer.

Myndighetene i Sentral- og Sør-Irak har som hovedregel ikke evne til å yte beskyttelse i slike tilfeller. I vurderingen er det av betydning om myndighetene har iverksatt tiltak for å beskytte søkeren. Helt unntaksvis kan det være søkere som har en type status eller posisjon som gjør at de kan forvente å få myndighetsbeskyttelse.

Avhengig av søkerens bakgrunn og øvrige opplysninger i saken, kan det være aktuelt å henvise søkeren til internflukt i andre trygge og tilgjengelige deler av Irak.

5.5.4 Myndighetskritikere/politiske opponenter av regimet

Noen søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de har bedrevet aktiv politisk motstand mot regimet eller på andre måter har kritisert myndighetene og frykter represalier fra regimet, eller fra militser tilknyttet sjiapartier.

Noen opplyser at de har blitt utsatt for summariske rettsprosesser for så å bli fengslet, andre at de aldri har fått noen rettssak, men har måttet sitte i fengsel.

Landinformasjon

I Bagdad og de sørlige provinsene blir det i demonstrasjoner ofte rettet kritikk rettet mot korrupsjonen, mangelen på arbeid og muligheter og dårlige eller manglende offentlige tjenester på områder som vannforsyning, elektrisitetstilgang eller helsetjenester. Protester kan forløpe fredelig, men blir svært ofte også møtt med vold fra sikkerhetsstyrker eller andre væpnede grupper. Demonstranter har blitt arrestert, mishandlet og drept. Under de svært omfattende protestene fra oktober 2019 til våren 2020 ble opp mot 600 demonstranter drept, og mange tusen såret. Det er bred enighet om at væpnede grupper med nær tilknytning til Iran står bak mye av volden, men også sikkerhetsstyrker antas å være blant de ansvarlige. Videre har flere tusen demonstranter blitt arrestert, og titalls demonstranter har blitt kidnappet. Målrettede angrep mot organisatorer og kjente aktivister har fortsatt etter at protestene ebbet ut, og mer enn 30 personer skal være drept. Også andre kritikere av bestående maktstrukturer og tilhørende økonomiske interesser, og særlig rollen til de Iran-nære væpnede gruppene, har blitt utsatt for trusler og drap.

Det forekommer også at politiske opponenter av det sittende regimet blir utsatt for politisk motiverte arrestasjoner. I noen tilfeller har disse blitt arrestert med vage terrorrelaterte anklager og i noen tilfeller anklager om tilknytning til Baath-regimet. Trusler og sanksjoner har også vært rettet mot personer som har rapportert om korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold i myndighetsapparatet.

I tider med økt konfliktnivå og hyppigere terroranslag har myndighetene svart med strengere kontrolltiltak. Det finnes en egen antiterrorlov, lov nr. 13 av 2005, hvor det gjerne er artikkel fire som brukes for å arrestere personer mistenkt for terrorvirksomhet. De som straffeforfølges på dette grunnlaget kan ha et svakere rettsvern.

Innenfor KRI forløper ofte offentlige protester mer fredelig, men handler også om korrupsjon og økonomiske problemer. Demonstrasjoner har imidlertid også i KRI blitt møtt med voldsbruk fra myndighetshold der demonstranter har blitt drept.

UDIs praksis

Søkere som er, eller oppfattes som, politiske opponenter eller regimekritikere, og som har mottatt trusler som følge av dette, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Normalt sett vil ikke deltakelse i en demonstrasjon alene nå opp til forfølgelse, men individuelle vurderinger må foretas i hver enkelt sak.

5.5.5 Journalister og personer i mediebransjen

Søkere som har arbeidet som journalister eller hatt annen tilknytning til mediebransjen, forklarer ofte at de søker beskyttelse fordi de har publisert noe ufordelaktig (kan være om enkeltpersoner, grupper eller myndighetene), og av den grunn har mottatt trusler. Andre opplyser om press til å fremstille saker på en bestemt måte. Flere mener at de vil bli drept av enten militser, væpnede grupper, enkeltpersoner eller myndighetene selv på grunn av sitt arbeid.

Landinformasjon

Irak vurderes som et av verdens farligste land å jobbe i for journalister. Ytrings- og pressefriheten har fått dårligere kår. Irakiske myndigheter har fratatt flere medieinstitusjoner sine lisenser. Journalister og andre i mediebransjen er utsatt for trusler, vold og i enkelte tilfeller drap. Truslene kommer fra ulike militser, væpnede grupper, myndighetene eller enkeltpersoner. Situasjonen er verst i Sentral- og Sør-Irak, men det rapporteres også om at journalister er blitt utsatt for trusler, overgrep, drap, arrestasjoner og straffeforfølgelse også i KRI etter å ha kritisert de kurdiske selvstyremyndighetene. (Is Press Freedom Respected or Oppressed in Iraqi Kurdistan? (ekstern lenke til 1001IraqiThoughts.com). Journalister som dekker korrupsjon, maktmisbruk, vold mot sivile og annet som utfordrer de som sitter med makt – spesielt Iran-nære væpnede grupper – er svært utsatte. Flere journalister og medieinstitusjoner ble angrepet under protestene i 2019/2020.

UDIs praksis

Søkere som har jobbet for en mediebedrift, og har mottatt trusler som følge av sitt arbeid, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

UDI forutsetter at søkere som har arbeidet for irakiske medier, kan dokumentere sitt ansettelsesforhold ved å fremlegge egne publikasjoner, kontaktinformasjon til redaktører eller ansvarlige for mediebedriften.

Myndighetene vil i noen tilfeller være forfølger, men i andre tilfeller, først og fremst i KRI, kan det være aktuelt å henvise søkeren til myndighetsbeskyttelse.

Avhengig av hvem som er forfølger, kan det være aktuelt å henvise til internflukt i andre trygge deler av landet.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 (ekstern lenke) er særlig relevant for tolkningen.

6.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

UDIs praksis

Den generelle sikkerhetssituasjonen er ikke så alvorlig i noen områder i Irak, at alle står i reell risiko for umenneskelig behandling ved retur dit. Det er likevel store forskjeller på sikkerhetssituasjonen mellom provinser og innad i provinser. UDI må vurdere søkernes anførsler og individuelle omstendigheter  i lys av sikkerhetssituasjonen på søkerens hjemsted, uavhengig av hvordan man vurderer sikkerheten på provinsnivå.
 

• I provinsene Diyala, Kirkuk, Ninewa og Bagdad-beltet (ikke en egen provins, men separate distrikter i et belte rundt byen) er voldsnivået høyt og det skal lite til av individuelle forhold for at risikoen kan anses som reell, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
   
• I provinsene Anbar, Basra, Salah Al-Din og Bagdad by er voldsnivået lavere og det skal mer til av individuelle forhold for at risikoen kan anses som reell, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
   
• I provinsene Babil, Dohuk, Thi-Qar, Erbil, Sulymaniya, Halabja, Kerbala, Najaf, Missan, Muthanna, Qadissiya og Wassit er voldsnivået så lavt at det som utgangpunkt ikke vil være grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen.  

Vurderingene bygger i stor grad på Iraq: Country Guidance (juni 2019) (ekstern lenke til PDF). UDI følger nøye med på endringer i sikkerhetssituasjonen i Irak, og vurderer fortløpende om det er grunn til å avvike fra konklusjonene i Country Guidance: Irak vedrørende sikkerhetssituasjonen.

Individuelle forhold som vil være relevante ved vurderingen av retur til provinser med en alvorlig sikkerhetssituasjon inkluderer kjønn, alder, bosted og bostedshistorikk, religion, etnisitet, navn, stamme, familie, økonomi.

Landinformasjon

Det gjøres oppmerksom på at landinformasjonen kan ha endret seg og at saksbehandler må foreta en vurdering av sikkerheten på søkers hjemsted på vedtakstidspunktet.

Diyala
De nordre og østlige delene av provinsen er del av de såkalte omstridte områdene, som myndighetene både i Erbil og Bagdad gjør krav på. Selv om irakiske myndigheter erklærte seier mot IS i desember 2017, så er gruppen fremdeles aktiv, dog i mindre skala. Gruppen er særlig aktiv i de såkalte omstridte områdene, blant annet i deler av Diyala. IS retter sine angrep mot irakiske sikkerhetsstyrker (ISF), folkemobiliseringsstyrkene (PMU), stammeledere og lokale ledere samt sivile knyttet til personer som anses som motstandere. IS rapporteres å ha økt sin aktivitet de siste to årene. Internt fordrevne som mistenkes for å ha bånd til IS, får ofte ikke vende tilbake til sine hjemsteder og bor ofte i leire. Det rapporteres også om at det skal ha blitt stilt betingelser om verving til en lokal stamme-milits for å få returnert. Væpnede grupper tilknyttet folkemobiliseringsstyrkene beskyldes for å ha fordrevet eller nektet fordrevne å vende tilbake til sine hjem flere steder i det sentrale Irak.

PMU står spesielt sterkt i Diyala provins og Badr-organisasjonen er den sjia-militsen som har størst grad av kontroll og som er hovedaktøren blant sikkerhetsstyrkene. Det opererer også lokale stammebaserte sunni-militser i flere distrikter og disse er underlagt PMU.

UNAMI meldte om 47 sivile drepte i konfliktrelaterte hendelser i Diyala i 2019, og 48 sivile drepte første halvår 2020. I april 2021 var det registrert 45 000 internt fordrevne fra provinsen, de fleste av disse er fordrevet til andre steder i samme provins, samt i Sulaymaniya.  

Kirkuk
Kirkuk er del av de omstridte områdene som har opplevd mest turbulens de senere år. IS hadde kontroll over og kontrollerte deler av Hawija distrikt fra juni 2014 og kontrollerte landlige områder av provinsen frem til de ble fordrevet i oktober 2017.

Flere aktører er nå aktive i provinsen inkludert hæren, politiet, anti-terror enheter, PMU og sunni-baserte stamme-militser. IS har ikke kontroll i noen deler av provinsen, men gjennomfører jevnlig angrep, dog i begrenset skala. Kilder peker på at IS er spesielt aktive i distriktene Hawija og Duqoq. Michael Knights viste i mai 2020 til at IS var aktive i følgende områder/steder i Kirkuk: Zab/Abbasi; Mamah-Gharra/Batawi; Riyadh; Rashad/Jawwalah Daquq/Ghayda; Dibis og Qani Domlan; og Kirkuk by. IS angrep inkluderer angrep med lettere våpen, målrettede drap, angrep med eksplosiver, bortføringer, snikskytterangrep, ødeleggelse av dyrket mark og annet. Angrepene er blant annet rettet mot sikkerhetsstyrker, folkemobiliseringsstyrker, lokale ledere, stammeledere og andre som anses som fiendtlige eller som representanter for myndighetene. 126 sivile ble i 2018 drept som følge av sikkerhetsrelaterte hendelser (18,3 pr 100 000 innbygger). 155 sivile ble skadet i 2018. Hawija og Daquq var de distriktene med høyest antall drap på sivile i 2018, mens Hawija og Kirkuk by hadde flest sikkerhetsrelaterte hendelser som medførte drap på sivile. UNAMI melder at 156 sivile ble drept i konfliktrelatert vold i Kirkuk provins i 2019, og 21 mellom januar og juli i 2020.

I januar 2018 ble det antatt at 7 % av alle hus i provinsen var skadet. Provinsen har også jevnlig opplevd angrep mot helsefasiliteter og Hawija har også på dette området vært særlig hardt rammet. UNOCHA antok i 2019 at 35% av primærhelsesentrene var ute av drift. Videre er landbruksområder i stor utstrekning ødelagt. IS angriper også vannforsyning, elektrisitets- og oljeanlegg og lammer effektivt forsyningen av slike goder for mange mennesker i perioder.

Veien fra Bagdad til Kirkuk har vært en av de farligste rutene i Irak. Rundt 90 000 internt fordrevne befinner seg per april 2021 i provinsen. Nærmere 80 000 fra Kirkuk er fordrevet fra sine hjem, hvorav rundt 50 000 befinner seg andre steder i hjemprovinsen. Det er rapportert om at personer blir nektet å reise til sine landsbyer og byer av lokalstyrer. Også utkastelser, tvangsreturer og mislykkede returforsøk forekommer, spesielt i Hawija. Sekundærfordrivning forekommer i provinsen.

Ninewa
Mosul ble overtatt av IS i juni 2014 og deres angrep mot Sinjar, Zummar og Ninewa-slettene førte til at et stort antall mennesker ble fordrevet. Mosul ble gjenerobret av irakiske styrker sommeren 2017. Ninewa er den provinsen som hadde den høyeste voldsintensiteten målt i drap på sivile i 2018. Mange aktører opererer i provinsen. Disse inkluderer kontraterrorstyrker (CTS), styrker fra hæren, lokalt politi (IPS), nasjonale sikkerhetsstyrker, grensevakter, ulike lokale og eksterne væpnede grupper tilknyttet folkemobiliseringsstyrkene, herunder flere minoritets- og sunnimilitser, kurdisk peshmerga. Det kurdiske arbeiderpartiet PKK og tidvis også tyrkiske luft- og bakkestyrker.

IS kontrollerer ikke territorier i provinsen, men gjennomførte jevnlige angrep i provinsen mot sikkerhetsstyrker og sivile. Tilgjengelige kilder meldte våren 2020 at IS var til stede i ulike deler av provinsen, herunder det østlige Mosul; Ash Shura/Hammam al-Alil; Qayyarah; Sharqat; Jurn triangelet; Hatra/Irak-Tyrkia oljerørkorridoren sørvest for Mosul; Badush/Atashana/vestlige Mosul; Tal Afar/Muhallabiyah; Tal Afar/Ayadhiyah; Sinjar/Ba’aj. IS retter sine angrep mot irakiske sikkerhetsstyrker, folkemobiliseringsstyrker, lokale ledere og personer som knyttes til myndighetene, og andre. Angrepene inkluderer eksplosjoner, drap og henrettelser.  

217 sivile ble drept i 2018 som følge av sikkerhetsrelaterte hendelser (46,5 pr 100 000 innbyggere). UNAMI rapporterte om 182 sivile som ble skadd i 2018 (mot 2 621 i 2017). De høyeste drapstallene i 2018 ble registrert i distriktene Sinjar, Mosul og Tal Afar, mens de distriktene som hadde flest sivile drepte som følge av sikkerhetsrelaterte hendelser var Mosul og Sinjar. Drapene på sivile ble utført gjennom henrettelser, eksplosiver og skyting.  UNAMI melder videre om 68 sivile drepte i konfliktrelaterte hendelser i 2019, og 14 drepte mellom januar og juli i 2020.

Vest-Mosul og Sinjar er de stedene som har mest skader på bygninger, men også flere andre plasser i provinsen er det store skader, for eksempel noen områder i Hamdaniya Zummar og Rabia underdistrikt av Tal Afar og Qayara. Byen Ba`aj skal være den mest ødelagte i Irak.

En rekke ulike væpnede aktører er til stede i Ninewa, herunder den irakiske hæren, lokalt politi, den irakiske sikkerhetstjenesten, lokale og eksterne folkemobiliseringsstyrker, stammemilitser, Det kurdiske arbeiderpartiet PKK, og Tyrkia. Kniving mellom ulike aktører om territoriell kontroll, samt kontroll over institusjoner og ressurser, skaper usikkerhet. Det har blitt rapportert om trefninger mellom PMU-er og ISF. 

Tyrkia har gjennomført en rekke luftangrep rettet mot Det kurdiske arbeiderpartiet PKK i Sinjar. I april 2021 befant det seg over 250 000 internt fordrevne i provinsen, hvorav de langt fleste også var fra provinsen. Over 650 000 fra Ninewa er fremdeles fordrevet fra sine hjem, og de fleste av disse befinner seg i provinsene Duhok og Erbil, i tillegg til Ninewa. Ninewa er et av distriktene hvor den humanitære situasjonen er verst i Irak. 

Det rapporteres om at personer mistenkt for IS-tilknytning nektes å returnere. Samtidig meldes det om at personer tvinges til å forlate leirer for internt fordrevne i det føderale Irak etter hvert som disse legges ned, noe som igjen fører til sekundær-fordriving.

Bagdad-beltet
Bagdad-beltet referer til distrikter som omkranser Bagdad by og som grenser til provinsene Diyala, Anbar, Salah al-Din og Babil. Bagdad-beltet omfatter Taji, og deretter nord-øst mot Tarmiyah, Baqubah, Buhriz, Besmayah and Nahrwan, og sørover mot Salman Pak/Madain, Mahmudiyah, Yusufiyah og vestover mot Fallujah, og nordvest mot Karmah.

Baghdad Operations Command (BOC) har ansvaret for sikkerheten både i byen og store deler av beltet. I tillegg opererer PMU i de samme distriktene utenfor kontrollen til BOC. De har utført forbrytelser og kidnappinger uten å måtte stå til ansvar, har etablert baser og kontrollsoner hvor de alene har kontroll og har ved noen anledninger også vært i kamphandlinger med ISF.

IS-aktiviteten falt i beltet i 2018, men skal ha økt noe i 2019 og 2020, og organisasjonen har aktive celler i Tarmiyah; Taji/Saab al-Bour; Abu Ghraib/Zaidon; Latifiyah/ Yusufiyah/ Mahmudiya-triangelet; Jurf al-Sakhr; og Jisr Diyala/Madain. 21. januar 2021 gjennomførte IS et selvmordsangrep i Bagdad by, hvor mer enn 30 personer ble drept. UNAMI registrerte 37 sivile drepte i konfliktrelaterte hendelser i provinsen i 2019, og 5 drepte mellom januar og juli 2020. Dette inkluderer vel å merke ikke drepte i de omfattende protestene som brøt ut i oktober 2019. Opp mot 600 personer skal ha blitt drept i Bagdad og de sørlige provinsene da sikkerhetsstyrker og andre væpnede grupper møtte demonstrasjonene med svært omfattende vold. Det er bred enighet om at Iran-nære grupper står bak mye av volden, og målrettede angrep mot aktivister og organisatorer finner fremdeles sted.  Antallet fordrevne i hele provinsen Bagdad var pr. april 2021 drøye 25000, ned fra 604 140 i 2016. De fleste fordrevne som bor i Bagdad kommer fra provinsene Anbar, Ninewa, Babil og Salah al-Din. Over 40 000 hjemhørende i Bagdad er fremdeles fordrevet fra sine hjem, de fleste av disse befinner seg i Erbil og Sulaymaniya.

6.2 Privatrettslige konflikter

Noen søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de er utsatt for hevnreaksjoner i forbindelse med jordkonflikter, eller fordi søkeren er offentlig ansatt som har fattet negative vedtak, avslørt korrupsjon, eller lignende.

Landinformasjon

Det finnes et veletablert system for megling mellom klaner. I mange tilfeller vil de involverte parter foretrekke å løse konflikten i klanssystemet, heller enn å gå gjennom myndigheter og rettsvesen.

UDIs praksis

Avhengig av hva konflikten består i, hvem søkeren ligger i konflikt med og hva som er gjort for å finne en løsning på konflikten, kan privatrettslige konflikter danne grunnlag for beskyttelse. Det må i hvert enkelt tilfelle avgjøres om det foreligger et tilgjengelig og trygt internfluktalternativ. Hva gjelder mulighet for myndighetsbeskyttelse og rettssystemet, se eget punkt om dette over.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf.  utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingslovenpunkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

UDIs praksis

UDI vurderer hovedsakelig ikke asylsøknader fra irakere som åpenbart grunnløse. Det finnes imidlertid enkelte unntak. Der søkere fra et trygt område i KRI utelukkende anfører dårlig økonomi, ønske om å studere eller arbeide, kan det etter en helhetsvurdering være aktuelt å vurdere om søknaden er åpenbart grunnløs. Likeledes finnes det tilfeller av personer som har fått avslag på sine søknader og blitt returnert til Irak som kommer tilbake og søker beskyttelse på nytt, uten at det er nye momenter i saken. Også i disse tilfellene, hvor søkeren nylig har fått en grundig to-instansbehandling av sine anførsler, kan det etter en helhetsvurdering være aktuelt å vurdere om søknaden er åpenbart grunnløs.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-019 Internflukt.

UDIs praksis

Dersom søkeren er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren vurdere konkret om det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde.

For kurdiske søkere vil internflukt vurderes til KRI. For arabiske søkere vil internflukt vurderes til andre steder i Sentral-Irak. For etno-religiøse minoriteter vil internflukt i hovedsak vurderes til steder hvor den aktuelle minoriteten er konsentrert. Bånd til stedet, tidligere erfaringer og tilgang til et støttenettverk inngår som sentrale vurderingsmomenter.

• Trygt

KRI vil i mange tilfeller kunne være et trygt internfluktalternativ for søkere som kommer fra andre deler av Irak. I KRI er det er et lavt voldsnivå og en tilfredsstillende menneskerettighetssituasjon. Søkere fra KRI vil også i noen tilfeller kunne henvises til andre områder i KRI, men saksbehandleren må ta hensyn til at det kurdiske samfunnet er gjennomsiktig og med en stor grad av sosial kontroll.

Sør-Irak har også en sikkerhetssituasjon som tilsier at området kan være et trygt internfluktalternativ. Det kan også være områder i øvrige Irak, herunder Bagdad, som kan være trygge internfluktområder.

I den konkrete vurderingen av om internfluktstedet er trygt, er det relevant å se hen til blant annet søkerens anførsler, etniske/religiøse bakgrunn og nettverk på internfluktstedet. Internflukt vil normalt ikke være trygt hvis

• forfølgeren er statlige aktører,

• forfølgeren er IS, og det aktuelle internfluktområdet er et sted der IS fremdeles har aktivitet,

• trusselen kommer fra det irakiske samfunnet som sådan, for eksempel for seksuelle minoriteter,

• forfølgeren er familien, og søkeren tilhører en sårbar gruppe, for eksempel kvinner og barn.

I tillegg vil sunniarabere fra tidligere IS-områder ofte ikke ha et trygt og tilgjengelig internfluktalternativ i Irak, men muligheten skal likevel vurderes i hver enkelt sak.

• Tilgjengelig

Irakere har i utgangspunktet rett til å bosette seg hvor som helst i Irak. Ulike provinser opererer imidlertid til tider med ulike adgangsbegrensninger og/eller krav om sponsorer for å ta opphold der. Det har også blitt mer utbredt å kreve sikkerhetsklareringer i forbindelse med relokalisering/flytting. Gjennom Landinfo holder UDI seg oppdatert på hvilke innreise- og sponsorregler som til enhver tid gjelder for ulike provinser/byer.   

I alle saker undersøker UDI hvilke krav som stilles av lokale myndigheter for å få lov til å registrere flytting offisielt og få faktisk tilgang til internfluktlokasjonen.

Videre må det være mulig for søkeren å komme seg trygt til internfluktområdet. Saksbehandleren må til enhver tid vurdere sikkerhetssituasjonen i de områder man eventuelt må reise gjennom for å komme til internfluktområdet. Noen veistrekninger i Irak har vært belastet med veibomber. Det er imidlertid flere internasjonale flyplasser i Irak, og mange av områdene vil være mulig å komme seg til ved å fly.

KRI
I tider med en usikker sikkerhetssituasjon i området sør for KRI, har myndighetene i KRI praktisert strengere innreiseregler. Hvor strengt reglene praktiseres ser ut til å ha sammenheng med hvorvidt kurdiske myndigheter anser personen som en sikkerhetsrisiko. I en slik vurdering vil blant annet etnisk bakgrunn, alder og bostedsregistrering ha betydning. Blant annet har unge arabiske menn møtt strenge restriksjoner ved innreise til KRI, mens innreise ser ut til å være langt enklere for eksempel for minoriteter og for familiemedlemmer av parlamentarikere. Kurdere fra områder sør for KRI har tilgang til innreise til KRI og kan ta midlertidig opphold her. Personer herfra kan imidlertid ha vanskeligheter med formelt å endre bostedsregistrering.

KRI vil som hovedregel ikke være tilgjengelig for arabiske søkere dersom de ikke har en særskilt tilknytning til området.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse.

Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-10/2022 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17-1 a.

11.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Identitetpunkt 6.5.4.

UDIs praksis

Irakiske søkere må som hovedregel fremlegge originalt nasjonalt ID-kort og statsborgerskapsbevis i tillegg til gyldig pass, for at dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 8-12 skal anses som oppfylt.

Irakiske pass utstedes på grunnlag av de to dokumentene, nasjonalt ID-kort og statsborgerskapsbevis. Disse må fremlegges ved søknad om pass. Irakiske myndigheter gjør imidlertid ingen teknisk kontroll av underlagsdokumentene ved søknad om pass, ei heller en kontroll av opplysningene i dokumentene opp mot folkeregistrerte opplysninger. Dette innebærer at det er mulig å få utstedt teknisk ekte pass på grunnlag av falske underlagsdokumenter.

Dersom det er gitt en tillatelse etter § 38 som er begrenset etter femte ledd, skal det fremkomme av vedtaket hvilke dokumenter UDI krever fremlagt for at begrensingene skal oppheves. Se for øvrig punkt 12.

11.2  Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

Dersom søkeren er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg i internfluktområdet, se punkt 11.3.

For familier med barn skal UDI utvise ekstra forsiktighet med å henvise til internflukt da registrering på nytt bosted kan være utfordrende. Selv om dette normalt sett ikke er et problem for voksne personer i forhold til å få tjenester de trenger, så vil det ofte hindre barn i å få tilgang til skoletjenester. En vurdering av barnets beste må foretas på individuell basis i hver enkelt sak.

Saksbehandleren må vurdere om søkeren risikerer å havne i en bosituasjon med svært dårlige forhold. Antallet internt fordrevne har sunket kraftig de siste par årene, men fremdeles er det store utfordringer i forhold til å yte tilstrekkelig god bistand til de som er nødt til å flytte internt i landet. Internflyktninger som ikke har noen tilknytning til området og som har en svak ressurssituasjon, risikerer å havne i flyktningleirer med svært dårlige forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at flere og flere av leirene sentralt i Irak er i ferd med å stenge. Det er forventet at de som fortsatt er internt fordrevne i Irak i dag, har store vanskeligheter med å returnere til sitt hjemsted på grunn av ulike hindre som dårlig sikkerhet på hjemstedet eller manglende livsgrunnlag– f.eks manglende hus og jobb, og at området er så preget av ødeleggelser at det ikke er noe å returnere til. Alternativt at de ikke er velkommen tilbake til hjemstedet.

KRI har mottatt mange flyktninger fra Syria og internflyktninger fra det øvrige Irak. At KRI er mer presset økonomisk nå enn tidligere og at situasjonen i leirene kan være utfordrende er momenter UDI skal ta hensyn til i vurderingene.

Saksbehandleren skal vurdere hvilke forutsetninger den enkelte familien har for å klare seg i internfluktområdet. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen, herunder barnets mulighet for ivaretakelse og utvikling og foreldrenes evne til å gi barnet forsvarlig omsorg i lys av informasjon om foreldrenes helse, sårbarhet og barnets behov. Andre relevante momenter er foreldrenes samlede forsørgerbyrde herunder antall barn, barnas alder og kjønn, samt barnets fysiske og psykiske helse.

Som et utgangspunkt må familien ha tilstrekkelig nettverk og/eller tilstrekkelige ressurser til å etablere seg i internfluktområdet og dekke familiens grunnleggende behov.

11.3  Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a.

Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

Dersom den enslige mindreårige henvises til internflukt, skal saksbehandleren i vurderingen av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-8 eller en tillatelse etter utlendingsforskriften § 38, blant annet vektlegge om barnet mangler omsorgspersoner, nettverk eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet, se utlendingsforskriften § 8-8 annet ledd bokstav h. Se utfyllende veiledning i ikrafttredelsesrundskrivet G-03/2018 punkt 3.2.1.

11.4  Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker.

Dersom søkeren har alvorlige helseproblemer, må saksbehandleren vurdere om det foreligger et dekkende helsetilbud i Irak. Det offentlige helsetilbudet i Irak er begrenset og mangelfullt. Dette gjelder både for fysiske og psykiske lidelser. Det er noe bedre i KRI-området og det finnes en del spesialistsykehus i Bagdad. Noen irakere kan også ha tilgang til medisiner og legehjelp på det private markedet eller benytte seg av helsetjenester i andre land. Etter det UDI kjenner til, er det psykiatriske behandlingstilbudet begrenset i Irak. Det er få kvalifiserte helsepersonell og få psykiatriske sykehus.

11.5  Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

11.5.1 Barnefamilier

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og familiens anførsler, bakgrunn og ressurssituasjon. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen.

11.5.2 Enslige kvinner

Saksbehandler må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, ressurssituasjon og nettverk.

11.5.3 Minoritetsgrupper

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av søkerens returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, ressurssituasjon og nettverk.

11.5.4 Eldre, evt. andre sårbare grupper

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, nettverk og ressurssituasjon.

11.6 Offer for menneskehandel

Det kan legges vekt på om søkeren har vært et offer for menneskehandel, jf. utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d. Det er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å få en oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, se punkt 6.2 i UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse.

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker.

Mulighetene for verifisering i Irak er begrenset.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009.

De fleste irakere er i besittelse av nasjonalt ID-kort, statsborgerbevis og pass. Dokumentkontrollen er bedre på id-kort og statsborgerskapsbevis enn på pass.

Landinformasjon

Irakiske dokumenter har generelt lav notoritet og tillegges ikke avgjørende vekt som dokumentasjon for søkeres identitet. Dette er hovedsakelig knyttet til manglende kontrollrutiner ved utstedelse av irakiske dokumenter. Personopplysningene kontrolleres ikke opp mot registrerte personopplysninger i folkeregisteret ved utstedelse av pass eller statsborgerskapsbevis.

Det gjøres heller ingen reell teknisk dokumentundersøkelse av fremlagte underlagsdokumenter ved passutstedelse. Den eneste kontrollen som gjøres opp mot folkeregistrerte opplysninger (familiebøkene) er ved utstedelse av nasjonale ID-kort. Det nasjonale ID-kortet har vært av en lavere teknisk standard enn passet, som gjør den enklere å forfalske. Irak har siden høsten 2015 gradvis begynt å utstede et nytt elektronisk og biometrisk ID-kort med en langt bedre teknisk standard. Det nye ID-kortet gjør også det gamle statsborgerskapsbeviset overflødig. Det kan imidlertid fremdeles være mangler ved kontroll av underlagsdokumenter ved utstedelse.  Likevel antas de nye elektroniske og biometriske nasjonale ID-kortene å ha god notoritet. UDI er kjent med at irakiske identitetsdokumenter har vært produsert illegalt i stort omfang og at det har vært utbredt å benytte seg av falske dokumenter, særlig falske gamle nasjonale ID-kort. Dette er ikke like utbredt i dag. I tillegg er det svært utbredt med korrupsjon i Irak, noe som har betydning for vurderingen av notoriteten til irakiske dokumenter.

Irakiske nasjonalitetspass utstedes ved den irakiske ambassaden i Stockholm. Det er krav om at den som søker om pass må møte personlig ved ambassaden og vedkommende må legge ved sitt irakiske nasjonale ID-kort og statsborgerskapsbevis, eller det nye nasjonale elektroniske og biometriske ID-kortet.

UDIs praksis

Irakiske dokumenter kan bidra til å sannsynliggjøre en søkers identitet. Irakiske identitetsdokumenter har imidlertid lav notoritet, og i saker hvor det foreligger klare indikasjoner på at den oppgitte identiteten ikke er korrekt, vil ikke irakiske ID-dokumenter alene kunne sannsynliggjøre søkerens identitet.

Siden irakiske dokumenter har lav troverdighet, vil UDI vektlegge andre momenter som er relevante for å vurdere søkerens identitet. I vurderingen av om søkeren har oppgitt riktig identitet, vil det derfor legges vekt på søkerens forklaring, og det kan også være aktuelt å benytte aldersundersøkelse, språkanalyse, samt foreta kontroll av søkerens kunnskaper om det oppgitte hjemstedet.

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

Irakere som innvilges begrenset tillatelse vil normalt også få innvilget et utlendingspass for å reise til Den irakiske ambassaden i Stockholm, som er ansvarlige for passutstedelse til irakere som befinner seg i Norge.

15. Bortvisning

Ved avslag på søknad om beskyttelse kan søkeren bortvises, se utlendingsloven § 17 bokstav m) og UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere.

Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen, se utlendingsforskriften § 5-4.

Irak er ikke på listen over land der en skal unnlate å merke om utvisning og bortvisning, se UDI 2010-006V5 Liste over land der ein skal unnlate å merke.

16. Utvisning

Se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken.

16. Tilbakekall etter utlendingsloven § 63

UDI kan fatte vedtak om tilbakekall av midlertidige og permanente oppholdstillatelser dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. utlendingsloven § 63.

Se UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

17. Tilbakekall (opphør) etter utlendingsloven § 37

Rettslig utgangspunkt
Status som flyktning og oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 kan kalles tilbake hvis personen ikke lenger kan nekte å nyte godt av beskyttelse fra det landet utlendingen er borger av, fordi de forholdene som førte til at utlendingen ble anerkjent som flyktning etter § 28 ikke lenger er til stede, se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e. UDI skal vurdere tilbakekall (opphør) hvis endringer i den sikkerhetsmessige, politiske eller menneskerettslige situasjonen i utlendingens hjemland tilsier at det for mange er trygt å vende tilbake, se punkt 6.1 i Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f, GI-15/2020. Endringen i hjemlandet må være vesentlig og av en viss varighet og innebære at utlendingens frykt for forfølgelse ikke lenger er velbegrunnet og han eller hun heller ikke står i reell fare for alvorlige overgrep ved retur, se instruksens punkt 6.2. Vilkårene for å tilbakekalle flyktningstatus og oppholdstillatelse etter utl. § 37 1 e, er ikke en direkte speilvending av vilkårene for å innvilge flyktningstatus etter § 28. Den som har fått innvilget flyktningstatus, har oppnådd noe høyere grad av trygghet enn den som ikke har fått det, se HR-2018-572-A avsnitt 44. 

UDIs vurdering av endrede forhold i Irak

UDI mener de endrede forholdene i Irak ikke er tilstrekkelig vesentlige og varige til å gi grunnlag for opphør etter utl. § 37 1 e.

18. Fornyelse

Se UDI 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.