Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-024
Dokument-ID : RS 2010-024
Saksnummer : 15/07018-27 (16/05079-5)
Sist endret : 07.04.2017
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Utlendingsdirektoratet
Politidistriktene
Politiets utlendingsenhet
Utenriksstasjonene

Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold


1. Innledning

1.1 Formål og bakgrunn

1.2 Anvendelsen av rundskrivet

1.3 Avgrensninger

2. Oversikt - hva er utvisning

2.1 Hvilke virkninger har utvisning

2.2 Hva er formålet med utvisning

2.3 Grunnlag for utvisning

2.4 Forholdet til anmeldelser og andre reaksjonsformer

3. Absolutt vern mot utvisning

3.1. Absolutt vern mot utvisning

3.1.1 Norsk statsborgerskap mv.

3.1.2 Vernet mot utsendelse, jf. utlendingsloven § 73

3.2 Begrensninger i adgangen til å utvise som følge av oppholdsgrunnlaget

3.3 Opphør av utvisningsvern ved tilbakekall av oppholdstillatelser og flyktningstatus

4. Utvisningens varighet

4.1 Vurdering av innreiseforbudets varighet

4.1.1 Utgangspunktet - en konkret helhetsvurdering

4.1.2 Hovedregel ved utvisning for brudd på utlendingsloven er maks fem års innreiseforbud

4.1.3 Når offentlig orden gjør det nødvendig å sette et lengre innreiseforbud enn 5 år ved brudd på utlendingsloven

4.2 Tidspunkt for beregning av innreiseforbudets varighet

5. Utvisning ved overtredelse av utlendingsloven, jf. utl. § 66 første ledd bokstav a og annet ledd

5.1 Innledning

5.2 Beviskrav for å konstatere overtredelse av utlendingsloven

5.3 Grov overtredelse av utlendingsloven, jf. utl. § 66 første ledd bokstav a, første alternativ

5.3.1 Ulovlig opphold mv.

5.3.1.1 Ulovlig innreise og opphold

5.3.1.2 Ulovlig opphold

5.3.1.3 Ulovlig opphold ved manglende fornyelse/søknad fremsatt etter oppholdstillatelsens utløp

5.3.2 Ulovlig arbeid

5.3.2.1 Ulovlig opphold og arbeid

5.3.2.2 Lovlig opphold, men ulovlig arbeid

5.3.2.3 Ulovlig arbeid ved manglende fornyelse av tidligere oppholdstillatelse

5.4 Uriktige opplysninger – grovt brudd eller vesentlig uriktige og villedende opplysninger

5.4.1 Vesentlig uriktige og villedende opplysninger, jf. utl. § 66 første ledd bokstav a, tredje alternativ

5.4.2 Overtredelseshjemler og hvilke forhold som enten omfattes eller anses som grove brudd på utlendingsloven, jf. 66 første ledd bokstav a første alternativ

5.4.3 Typetilfeller ved fremsettelse av uriktige opplysninger

5.4.3.1 Uriktig eller åpenbart villedende opplysninger om identitet

5.4.3.2 Uriktige opplysninger om familierelasjoner, arbeid og utdanning

5.4.3.3 Uriktige opplysninger om beskyttelsesgrunnlag

5.4.3.4 Etterfølgende samarbeid med myndighetene

5.4.4. Overtredelse av utlendingsloven § 21, alminnelig utlendingskontroll

5.5 Unndratt effektuering og oversittet utreisefrist

5.5.1 Oversittet utreisefrist, jf. utl. § 66 annet ledd bokstav a

5.5.2 Unndratt effektuering, jf. utl. § 66 første ledd bokstav a, fjerde alternativ

5.5.3 Eksempler på typetilfeller og fastsettelse av innreiseforbudets lengde

5.6 Gjentatte overtredelser av utlendingsloven, jf. utl § 66 første ledd bokstav a, andre alternativ

5.7 Utvisning med hjemmel i utl. § 66 annet ledd bokstav b

6. Utvisning for brudd på utlendingsloven i et annet Schengen-land, jf. utl. § 66 første ledd bokstav d.

7. Oversikt over utvisningsgrunnlagene ved ilagt straff

7.1 Vilkåret om ilagt straff

7.2 Særskilt om straff ilagt i utlandet

7.3 Beregning av 1 års- og 5 års-fristen for å fatte vedtak om utvisning

8. Oversikt over reaksjonsfastsettelse ved utvisning på grunnlag av ilagt straff

8.1 Innledning

8.2 Typetilfeller ved overtredelse av straffeloven

8.2.1 Seksuallovbrudd

8.2.2 Vold - kroppskrenkelse, kroppsskade, drap mv.

8.2.3 Narkotika

8.2.4 Ran - tyveri – mindre tyveri - heleri

8.2.5 Bedrageri

8.2.6 Uriktig forklaring og dokumentfalsk

8.2.7 Organisert kriminalitet

8.3 Typetilfeller ved ilagt straff for overtredelse av annen lovgivning

8.3.1 Brudd på vegtrafikkloven

8.3.2 Brudd på legemiddelloven

8.3.3 Brudd på tolloven

8.3.4 Brudd på valutaloven

8.3.5 Brudd på utlendingsloven

9. Forholdsmessighetsvurderingen, subjektivt vilkår for utvisning

9.1 Det rettslige utgangspunktet for vurderingen – utl. § 70

9.2 Om forholdet til menneskerettighetskonvensjonene

9.3 Forholdets alvor

9.4 Uforholdsmessig overfor utlendingen selv

9.4.1 Tilknytning til riket

9.5 Uforholdsmessig overfor familien

9.5.1 Generelt

9.5.2 Nærmere om tilknytning til barn i riket

9.5.3 Utvisning for ulovlig opphold eller arbeid når utlendingen har barn i Norge

10. Ny vurdering ved utvisning av straffedømt utlending

11. Oversikt over gangen i en utvisningssak

11.1 Opprettelse av sak- forhåndsvarsel

11.2 Vedtak og klage

11.3 Underretning om vedtak

12. Innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS)

1. Innledning

1.1 Formål og bakgrunn

Formålet med dette rundskrivet er å gi oversikt over vilkår og praksis for utvisning ved brudd på utlendingsloven (utl.) og/eller straffbare forhold, etter reglene i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a, b, c, § 66 annet ledd bokstav a, b, § 67 bokstav a, b, c og § 68 bokstav a, b.

Rundskrivet gir retningslinjer for vurdering av utvisning etter disse bestemmelsene.

1.2 Anvendelsen av rundskrivet

Rundskrivet gir nærmere retningslinjer for:

  • Når det skal opprettes utvisningssak – den nedre grensen mot bortvisning

  • Vurdering av om de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt

  • Vurdering av om det subjektive vilkåret for utvisning er oppfylt (forholdsmessighetsvurderingen)

  • Beregning av innreiseforbudets lengde

  • Saksgangen i en utvisningssak

Rundskrivet gir oversikt over reaksjonsfastsettelsen i de vanligste typetilfellene i utvisningssaker, som er basert på forvaltnings- og domstolspraksis. Fremstillingen av praksis tar ikke sikte på å være uttømmende.

Ved brudd på andre lovbestemmelser enn de som er nevnt i rundskrivet, må saken vurderes på selvstendig grunnlag. Imidlertid vil typetilfellene som er gjengitt gi grunnlag for sammenligning og være retningsgivende.

I gjengivelsen av typetilfellene er det viktig å merke seg at ordet ”vurderes” er brukt med hensikt for å indikere at forholdets alvor og andre skjerpende omstendigheter kan føre til at innreiseforbudet gjøres varig eller bli forlenget utover de rammer som angis i rundskrivet. Dersom forholdet anses som mindre alvorlig, kan det tilsi at varigheten av innreiseforbudet settes ned.

1.3 Avgrensninger

Retningslinjer for vurdering av utvisning etter EØS-regelverket, jf. utlendingsloven § 122, retningslinjer for innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS) og retningslinjer for behandling av søknader om opphevelse av innreiseforbudet, er regulert i henholdsvis RS 2010-022, IM 2010-004 og RS 2010-069.

Rundskrivet gir ikke retningslinjer for behandling av bortvisningssaker.

Rundskrivet gir ikke retningslinjer for vurdering av utvisning i følgende tilfeller:

  • Utvisning når grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig, jf. utlendingsloven § 126

  • Utvisning ved overtredelse av straffeloven §§ 131 – 135 (allmenfarlige forbrytelser) jf. utlendingsloven § 66 første ledd bokstav e, § 67 bokstav d, § 68 bokstav c

2. Oversikt - hva er utvisning

2.1 Hvilke virkninger har utvisning

Et vedtak om utvisning innebærer noe mer enn at utlendingen får en plikt til å forlate Norge. Mens bortvisning innebærer at utlendingen må forlate landet eller blir nektet innreise ved grensen, vil utvisning gi et forbud mot senere innreise til Norge. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller for et begrenset tidsrom. Utvisning vil som hovedregel også føre til at utlendingen meldes inn i Schengen informasjonssystem (SIS).

Utvisning er ikke å anse som straff, men er en forvaltningsmessig reaksjon på det aktuelle forholdet. En eventuell straffereaksjon kan komme i tillegg til et utvisningsvedtak.

2.2 Hva er formålet med utvisning

Hensynene bak adgangen til å utvise er dels allmennprevensjon, dels individualprevensjon og dels hensynet til offentlig orden og sikkerhet. Utvisningsbestemmelsene er et viktig virkemiddel for å fremme formålene med utlendingsloven. Formålet med bestemmelsene er også å forhindre at enkeltpersoner, som anses for uønsket av norske myndigheter, får oppholde seg i landet.

2.3 Grunnlag for utvisning

Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser i Norge, for eksempel brudd på utlendingsloven, straffeloven eller straffebestemmelser i spesiallovgivningen. Ilagt straff og dom som er sonet i utlandet gir også grunnlag for utvisning. Overtredelse av utlendingsloven er straffbart, jf. utlendingsloven § 108. Det kreves ikke at forholdet må være avgjort i en straffesak for å fatte vedtak om utvisning, men for at overtredelsen skal gi grunnlag for utvisning, må det være tilstrekkelig sannsynliggjort at overtredelsen har funnet sted. For brudd på straffebestemmelser i andre lover kreves det en rettskraftig avgjørelse. Avgjørelsen er rettskraftig ved endelig dom og når ett forelegg er vedtatt.

Vedtak om utvisning kan ikke fattes dersom det foreligger utvisningsvern eller begrensninger i adgangen til å utvise, se kapittel 3.

Det er ikke alle lovovertredelser som gir grunnlag for utvisning, de objektive vilkårene for utvisning må være oppfylt. De objektive vilkårene fremgår av utlendingsloven §§ 66, 67 og 68, se kapittel 3, 5 og 6.

Når det er fastslått at de objektive vilkår for utvisning er til stede, må saksbehandler vurdere om det subjektive vilkår etter utlendingsloven § 70, jf. utlendingsforskriften § 14-1 er oppfylt. Utvisning kan ikke besluttes dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmer. Vurdering av om det subjektive vilkår for utvisning er oppfylt, kalles forholdsmessighetsvurderingen, se kapittel 8.

Det er Utlendingsdirektoratet som foretar forholdsmessighetsvurderingen.

2.4 Forholdet til anmeldelser og andre reaksjonsformer

Alternative forvaltningsmessige reaksjoner fra utlendingsmyndighetenes side er bortvisning og tilbakekall av tillatelser. I saker som gjelder brudd på utlendingsloven er tilbakekall av oppholdstillatelse en forutsetning for å kunne utvise, jf. pkt. 3.2.

I tillegg kan utlendingsmyndighetene politianmelde forholdet eller fremsette krav om erstatning.

Dersom det foreligger grov overtredelse av utlendingsloven, men hvor de øvrige vilkårene for utvisning ikke er oppfylt, skal UDI som hovedregel politianmelde forholdet. For vurdering av når det skal reageres med anmeldelse ved brudd på utlendingsloven, vises det til RS 2010-021, Politianmeldelse ved grovt brudd på utlendingsloven.

Disse reaksjonene kan anvendes som alternativ til, eller i tillegg til, utvisning.

3. Absolutt vern mot utvisning

Utlendingsloven har flere bestemmelser som gir et absolutt vern mot utvisning.

Begrensinger i adgangen til å utvise følger av de objektive vilkårene for utvisning.

3.1. Absolutt vern mot utvisning

3.1.1 Norsk statsborgerskap mv.

Norske statsborgere kan ikke utvises, jf. utlendingsloven § 69 første ledd. Dette gjelder selv om vedkommende også har annet statsborgerskap (dobbelt statsborgerskap).

Personer som er født i Norge og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke utvises, jf. utlendingsloven § 69 andre ledd.

3.1.2 Vernet mot utsendelse, jf. utlendingsloven § 73

En utlending som fyller vilkårene for beskyttelse jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b, er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73. Er utlendingen vernet mot utsendelse, kan han/hun ikke utvises etter utvisningsbestemmelsene dette rundskrivet omhandler

Utvisningssak kan opprettes mens en søknad om beskyttelse er til behandling, men utlendingen kan ikke utvises før det er tatt stilling til søknaden om beskyttelse.

Dersom utlendingen har en åpen søknad om beskyttelse, kan utvisningssaken ikke behandles før det er tatt stilling til søknaden.

Har utlendingen flyktningstatus vil UDI vurdere om det foreligger grunnlag for tilbakekall i henhold til utlendingsloven § 37 eller § 63. Dersom flyktningstatus tilbakekalles kan det fattes vedtak om utvisning.

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 og FNs torturkonvensjon artikkel 3 gir et absolutt utsendelsesvern. Prinsippene kommer til uttrykk i utlendingsloven § 73 annet ledd.

Selv om utlendingen er utelukket fra beskyttelse, jf. utlendingsloven § 31, eller utgjør samfunnsfare pga. særlig alvorlig kriminalitet, jf. utlendingsloven § 73 første ledd bokstav b, kan det ikke fattes vedtak om utvisning hvis vedkommende ved utsendelse står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling.

Vernet mot utsendelse er likevel ikke til hinder for at det treffes vedtak om utvisning dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, jf. utl. § 73 fjerde ledd. Utlendingen kan imidlertid ikke sendes ut før utsendelsesvernet faller bort.

Det er Utlendingsdirektoratet som vurderer begrensingene i adgangen til å utvise som følger av utsendelsesvernet.

3.2 Begrensninger i adgangen til å utvise som følge av oppholdsgrunnlaget

I de fleste tilfeller vil vurderingen av om det foreligger begrensninger i adgangen til å utvise, være aktuell på det tidspunkt utvisningssaken reises. Når begrensning i utvisningsadgangen er fastslått, skal det ikke opprettes utvisningssak.

Med begrensinger menes i denne sammenheng de begrensinger som knytter seg til hvilket oppholdsgrunnlag utlendingen har. En utlending med permanent oppholdstillatelse har et sterkere vern mot utvisning, enn en som har en midlertidig oppholdstillatelse eller en som ikke har noen oppholdstillatelse.

For å avgjøre om det er begrensninger, må oppholdsgrunnlaget sees i sammenheng med strafferammen i straffebudet som utlendingen har overtrådt. Det er strafferammen og ikke utmålt straff som er avgjørende for om det er begrensning i adgangen til å utvise.

Begrensninger når utlendingen er straffet i riket

  • Utlendinger uten oppholdstillatelse kan utvises for forhold som kan føre til fengselsstraff, eller for brudd på straffeloven §§ 323, 326, 334, 339, 362 eller 373, jf. utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c.

  • Utlendinger med midlertidig oppholdstillatelse kan bare utvises for forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år eller for brudd på straffeloven §§ 168, 182 første ledd, 189 annet ledd, 231 annet ledd, 237 tredje ledd, 262 første ledd, 263, 271 første ledd, 305, 374 første alternativ eller 380, jf. utlendingsloven § 67 bokstav b og c.

  • Utlendinger med permanent oppholdstillatelse kan bare utvises for forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer eller for brudd på straffeloven §§ 182 første ledd, 231, 237 tredje ledd, 262 første ledd, 263, 305 eller 374 første alternativ, jf. utlendingsloven § 68 første ledd bokstav b.

Straffbar handling begått før innvilget midlertidig eller permanent oppholdstillatelse

Dersom en straffbar handling er begått før utlendingen fikk midlertidig oppholdstillatelse, behandles saken etter § 66, jf. utl. § 67 annet ledd. Dersom en straffbar handling ble begått før utlendingen fikk permanent oppholdstillatelse behandles saken etter § 67, jf. § 68 annet ledd. I disse tilfellene er det tidspunktet for den straffbare handlingen som er avgjørende for hvilken bestemmelse som kommer til anvendelse.

Dersom utlendingen hadde midlertidig tillatelse på tidspunktet da det straffbare forholdet ble begått, men på vurderingstidspunktet ikke har tillatelse, skal saken behandles etter utl. § 66. I disse tilfellene er det oppholdsstatus på tidspunktet for vurdering av utvisning som er det avgjørende for hvilken bestemmelse som kommer til anvendelse.

Begrensninger i adgangen til å utvise ved brudd på utlendingsloven

En utlending med gyldig tillatelse kan ikke utvises for brudd på utlendingsloven.

Begrensninger når utlendingen er straffet i utlandet

Det gjelder de samme begrensningene i adgangen til å utvise som knytter seg til strafferamme og oppholdsgrunnlag, men det straffbare forholdet skal vurderes etter norsk lov, jf. utlendingsloven § 66 første ledd bokstav b, § 67 bokstav a og § 68 bokstav a.

Tidsfrister som begrenser adgangen til å utvise

Utlendinger kan ikke utvises for straffbare handlinger begått i utlandet dersom det er mer enn fem år siden straffen ble sonet eller ilagt, se kapittel 6.

Utlending som har midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, kan ikke utvises dersom det er mer enn ett år siden straffen ble sonet eller ilagt, se pkt. 6.5.

3.3 Opphør av utvisningsvern ved tilbakekall av oppholdstillatelser og flyktningstatus

I utvisningssaker hvor begrensninger i adgangen til å utvise knytter seg til utlendingens oppholdstillatelse i Norge, skal UDI vurdere hvorvidt det er grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelsen. Formelt sett er den gitte oppholdstillatelsen gyldig inntil den blir tilbakekalt. Tilbakekall av midlertidige eller permanent oppholdstillatelse kan skje med hjemmel i utlendingsloven § 63. Midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 28 og 34 kan tilbakekalles med hjemmel i utlendingsloven §§ 37 eller 63.

Et ugyldig vedtak om statsborgerskap er ikke en absolutt skranke mot utvisning, men er til hinder for utvisning så lenge det ikke er fattet vedtak om tilbakekall av statsborgerskapet. Det følger direkte av statsborgerloven § 26 at statsborgerskapet på gitte vilkår kan tilbakekalles.

Iverksettelse av utvisningsvedtaket kan ikke skje før vedtak om tilbakekall er endelig.

4. Utvisningens varighet

4.1 Vurdering av innreiseforbudets varighet

4.1.1 Utgangspunktet - en konkret helhetsvurdering

Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt og saksbehandler etter en helhetsvurdering anser utvisning for å være et forholdsmessig tiltak, må det deretter utøves et skjønn med hensyn til varigheten av innreiseforbudet.

I dette rundskrivet er det angitt utgangspunkter for innreiseforbudets lengde ved vurderingen av de enkelte typetilfellene. Det vises til punktene nedenfor, kapittel 5 ved brudd på utlendingsloven og kapittel 6 ved ilagt straff. Der det foreligger grunnlag for utvisning både på grunn av brudd på utlendingsloven og ilagt straff, viser vi til det som fremgår om dette i punkt 5 og 6. Kapitlene må ses i sammenheng.

Vurderingen skjer med utgangspunkt i utlendingsloven § 71 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 14-2.

Det følger av bestemmelsen at saksbehandler skal ta en konkret helhetsvurdering etter lovens § 70. De forhold det skal legges vekt på i den skjønnsmessige vurderingen av innreiseforbudets varighet, er m.a.o. langt på vei de samme som er relevante ved vurderingen av om det subjektive vilkåret for å utvise er oppfylt. Det vises til kapittel 8 om forholdsmessighetsvurderingen.

Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset til ti, fem, to eller ett år, jf. utlendingsforskriften § 14-2 første ledd bokstav a-c og § 14-2 annet ledd.

Det fremgår av G-07/2016 at 10 års innreiseforbud hovedsakelig er aktuelt i saker hvor et varig innreiseforbud vil være uforholdsmessig, for eksempel av hensyn til utlendingens familie i Norge, samtidig som et innreiseforbud på fem år ikke er tilstrekkelig ut fra de alvorlige straffbare forholdene som danner grunnlaget for at utlendingen utvises fra Norge. 10 års innreiseforbud kan også anvendes ved overtredelser av utlendingsloven, såfremt overtredelsen er av en slik karakter at offentlig orden gjør det nødvendig.

Det er viktig å merke seg at det er gitt objektive føringer i utlendingsforskriftens kapittel 14 vedrørende fastsettelsen av innreiseforbudets lengde for visse situasjoner. Disse følger nedenfor.

Det følger av utlendingsforskriften § 14-2 annet ledd første punktum at tidsbegrenset innreiseforbud på ett år kan gis dersom utvisningen er hjemlet i ul.§ 66 første ledd bokstav a, d og ul. § 66 annet ledd. I praksis vil dette gjelde ved kortvarig oversittelse av en utreisefrist fra én til 30 dager eller der det ikke er satt en utreisefrist, se nærmere i punkt 5.5. Dette er i samsvar med retningslinjer gitt i Justisdepartementets rundskriv, G-17/2010, punkt 2.1.

4.1.2 Hovedregel ved utvisning for brudd på utlendingsloven er maks fem års innreiseforbud

Når utvisning skjer i medhold av utl. § 66 første ledd bokstav a eller d, eller § 66 annet ledd, skal innreiseforbudet som hovedregel ikke settes til mer enn fem år, jf. utlendingsforskriften § 14-2 annet ledd. Dette gjelder også i tilfeller utlendingen er straffet for brudd på utlendingsloven etter utl. § 108 annet ledd. Se pkt. 4.4.2.1.

Når offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig, kan innreiseforbudet likevel gjøres lengre enn 5 år.

4.1.3 Når offentlig orden gjør det nødvendig å sette et lengre innreiseforbud enn 5 år ved brudd på utlendingsloven

Innreiseforbud gitt i medhold av utl. § 66 første ledd bokstav a, d og annet ledd, kan settes til ti år eller varig når offentlig orden gjør det nødvendig, jf. utlendingsforskriften § 14-2 annet ledd annet punktum.

Verken returdirektivet eller forarbeidene til bestemmelsene i utlendingslov/forskrift definerer hva som ligger i begrepet offentlig orden. Det er imidlertid på det rene at begrepet ”offentlig orden” i returdirektivet gjelder en annen persongruppe enn offentlig orden brukt i sammenheng med utvisning av EØS-borgere. Returdirektivet retter seg mot tredjelandsborgere. Dette gjør at det er andre hensyn enn retten til fri bevegelse som gjør seg gjeldende.

Det fremgår av G-17/2010 pkt.2.3 at noen av typetilfellene som frem til returdirektivets ikrafttredelse kunne danne grunnlag for varig utvisning, ikke alene kan begrunne at utlendingen representerer en trussel mot offentlig orden. I henhold til G-17/2010, pkt.2.3 vil for eksempel det å oppgi falsk identitet alene ikke være nok til å gi varig innreiseforbud ut fra hensynet til offentlig orden. Derimot kan nødvendighetskravet knyttet til offentlig orden være oppfylt dersom utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge identiteten, slik at det fortsatt er knyttet tvil til hvem vedkommende er.

I alle saker må det foretas en helhetsvurdering av om nødvendighetskriteriet er oppfylt for å ilegge 10 år eller varig innreiseforbud.

Ved uriktige opplysninger kan følgende forhold være av betydning i den helhetsvurdering som skal foretas:

  • hvorvidt de uriktige opplysningene faktisk har ført til at det er gitt tillatelse på uriktige premisser
  • hvorvidt utlendingen fastholder og/eller gjentar de uriktige opplysningene, for eksempel gjennom flere søknader
  • hvorvidt utlendingen har oppgitt flere uriktige identiteter
  • hvorvidt utlendingen har nektet å samarbeide med norske myndigheter om å klarlegge sin identitet
  • hvorvidt det også er benyttet falske/ forfalskede dokumenter
  • hvorvidt utlendingen tidligere er utvist
  • hvorvidt utlendingen har begått flere grove brudd på utlendingsloven
  • hvorvidt utlendingen bruker falsk id for å skjule at han/hun allerede er utvist fra Norge og/eller Schengen (uavhengig av tidligere utvisningsgrunnlag)
  • hvorvidt de uriktige opplysningene om identitet er oppgitt som ledd i egen eller andres kriminelle virksomhet
  • hvorvidt utlendingen kan knyttes til et organisert kriminelt nettverk
  • hvorvidt norske myndigheter har brukt uforholdsmessig store ressurser på saken
  • hvorvidt utlendingen for øvrig har forholdt seg til norske regler/rettet seg etter vedtak fattet av norske myndigheter

Typetilfeller - uriktige opplysninger:

  • Ved gjentatte uriktige opplysninger som er fastholdt gjennom flere søknader om oppholdstillatelse og har ført til at det er gitt tillatelse på uriktige premisser, vurderes utvisning med varig innreiseforbud.
  • Ved uriktige opplysninger om identitet, der utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge den slik at det fremdeles er knyttet tvil til hvem vedkommende er, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Ulovlig opphold er alvorlig brudd på utlendingsloven, men hvorvidt det skal kunne danne grunnlag for ileggelse av 10 år eller varig innreiseforbud, må bero på en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Ved ulovlig opphold kan følgende forhold være av betydning i den helhetsvurdering som skal foretas:

  • lengden av det ulovlige oppholdet
  • hvorvidt utlendingen har begått flere grove brudd på utlendingsloven
  • om utlendingen har oppholdt seg i Norge med ukjent adresse, og/eller ikke overholdt plikten til å melde fra om oppholdssted, jf. utl. § 19,
  • om utlendingen urettmessig har tilegnet seg offentlige ressurser
  • om utlendingen nekter å samarbeide med norske myndigheter, for eksempel om fremskaffelse av reisedokumenter, og fremdeles unndrar seg effektuering av vedtak som innebærer at vedkommende plikter å forlate Norge og Schengen.

Listen er ikke uttømmende.

Typetilfelle - langvarig ulovlig opphold:

  • Ved langvarig ulovlig opphold i Norge, der flere av momentene ovenfor er oppfylt, vurderes utvisning med 10 års innreiseforbud.

Også ved andre grove brudd på utlendingsloven enn nevnt ovenfor, kan hensynet til offentlig orden, etter en konkret helhetsvurdering, gjøre det nødvendig med 10 år eller varig innreiseforbud.

Det vises for øvrig til den generelle fremstillingen av brudd på utlendingsloven i kapittel 5.

4.2 Tidspunkt for beregning av innreiseforbudets varighet

Innreiseforbudet gjelder fra det tidspunkt vedkommende forlater Norge.

Har utlendingen forlatt Norge når vedtak om utvisning fattes, gjelder innreiseforbudet fra tidspunkt for utvisningsvedtak i første instans.

Dersom utlendingen bryter innreiseforbudet, fortsetter det å løpe i den tiden utlendingen oppholder seg i Norge. I henhold til utl. § 108 tredje ledd bokstav e kan det på bakgrunn av brudd på innreiseforbudet fattes nytt utvisningsvedtak med nytt innreiseforbud, jf. pkt. 8.3.5.

5. Utvisning ved overtredelse av utlendingsloven, jf. utl. § 66 første ledd bokstav a og annet ledd

5.1 Innledning

Utlendingsloven gir både hjemmel for utvisningsvedtaket og angir grunnlaget for utvisningen. Det må skilles mellom de tilfeller hvor det er nok å fastslå brudd på utlendingsloven for å vedta utvisning og de tilfeller hvor saken er påtalemessig avgjort.

Ved brudd på utlendingsloven skal utvisning vurderes i henhold til utl. § 66 første ledd bokstav a og/eller etter § 66 annet ledd.

Når saken ikke er påtalemessig avgjort, er korrekt hjemmel for utvisning utl. § 66 første ledd bokstav a.

Etter utl. § 66 første ledd bokstav a og annet ledd, kan en utlending uten oppholdstillatelse utvises for brudd på utlendingsloven uten at myndighetene må gå veien om tiltale og straff.

Der en utlending er straffet for brudd på utlendingsloven, skal det opprettes sak etter utl. § 66 første ledd bokstav c, men vises til både utl. § 66 første ledd bokstav a og c i selve vedtaket. For særlig grove overtredelser av utlendingsloven, med strafferamme over to år, kan utl. § 67 første ledd bokstav b, og § 68 første ledd bokstav c danne grunnlag for utvisning.

Utl. § 66 første ledd bokstav a angir fire alternative vilkår som grunnlag for utvisning, som enkeltvis danner selvstendig grunnlag. I praksis er det imidlertid vanlig at overtredelsene faller inn under flere av alternativene.

Typetilfellene som gjengis nedenfor i dette kapittelet, gir en oversikt over utgangspunkter for vurderingen av forholdets alvor ved ulike typer overtredelser av utlendingsloven. Eksemplene er retningsgivende.

5.2 Beviskrav for å konstatere overtredelse av utlendingsloven

Det er det sivilrettslige kravet til alminnelig sannsynlighetsovervekt som legges til grunn for å konstatere overtredelse av § 66 første ledd og § 66 annet ledd.

5.3 Grov overtredelse av utlendingsloven, jf. utl. § 66 første ledd bokstav a, første alternativ

For at overtredelsen skal gi grunnlag for utvisning er vilkåret at det må være en grov overtredelse. Det vil si at overtredelsen må ha et visst omfang, og at den ikke kan karakteriseres som bagatellmessig. Hva som ligger i dette, er fastlagt gjennom direktoratets praksis.

Det ligger ikke noe skyldkrav i vilkåret til grov overtredelse. Dette ble fastslått i Høyesteretts dom 20.12. 2012 (HR-2012-02392-A) (Rt- 2012-1943).

Nedenfor følger en rekke typetilfeller som gir eksempler på praksis ved grov overtredelse av utlendingsloven. Eksemplene er retningsgivende for vurdering av forholdets alvor.

5.3.1 Ulovlig opphold mv.

I utlendingsloven § 55 annet ledd står det følgende:

”En utlending som akter å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse.”

Personer som oppholder seg ulovlig i riket er blant annet:

  • Personer som aldri har hatt oppholdstillatelse

  • Personer med oppholdstillatelse som ikke er blitt fornyet

  • Personer som har fått endelig tilbakekalt sin oppholdstillatelse

  • Personer som ikke forlater riket etter endelig avslag på søknad

  • Personer som ikke har fått samtykke til utsatt iverksettelse av negativt vedtak.

Personer som er gitt midlertidig/foreløpig oppholdstillatelse, eller som er gitt utsatt iverksetting av negativt vedtak, har ikke ulovlig opphold. Det vises i den forbindelse også til utlendingsloven § 61 femte og sjette ledd og forvaltningsloven § 42.

En asylsøker har lovlig opphold fra det tidspunktet vedkommende søker beskyttelse i Norge og frem til UDI fatter vedtak. Dersom UDI avslår søknaden om beskyttelse, men gir utsatt iverksettelse i påvente av klagebehandling, har asylsøkeren lovlig opphold frem til endelig vedtak i Utlendingsnemnda.

5.3.1.1 Ulovlig innreise og opphold

Ulovlig innreise er alltid å anse som en grov overtredelse av utlendingsloven. Når ulovlig innreise kommer i tillegg til ulovlig opphold og arbeid, bør innreiseforbudets lengde økes.

  • Ved ulovlig innreise vurderes bortvisning, jf. utl. § 17

  • Ved ulovlig innreise og opphold på mer enn 1 uke, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud. Ved ulovlig innreise og opphold på mer enn 1 måned, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved flere ulovlige innreiser og ulovlige opphold, vurderes utvisning med fem års innreiseforbud

  • Innreiseforbudet kan gjøres ti år eller varig dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, se pkt. 4.1.3

5.3.1.2 Ulovlig opphold

  • Visumpliktig utlending som overskrider visumtiden med inntil 1 måned, og utlending som overskrider visumfriperioden med inntil 1 måned, bortvises etter utl. § 17. Politiet har vedtakskompetanse jf. utl. § 18 jf. utlendingsforskriften § 5-2

  • Ved gjentatte overtredelser som nevnt i punktet ovenfor, vurderes utvisning

  • Ved ulovlig opphold inntil 1 år, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved ulovlig opphold på mer enn 1 år og/eller flere ulovlige opphold, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Innreiseforbudet kan gjøres ti år eller varig dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, se pkt. 4.1.3

For visumfrie borgere regnes opphold som ulovlig fra det tidspunkt oppholdet overstiger 90 dager i enhver periode på 180 dager, jf. utlendingsforskriften § 3-3 og utlendingsloven § 9 fjerde ledd og vedlegg 5. For visumpliktige borgere med visum regnes det ulovlige oppholdet fra visumtidens utløp. Etter utlendingsloven § 55 annet ledd annet punktum er opphold i annet Schengen-land likestilt med opphold i riket.

Dette gjelder ikke personer som omfattes av en visumfrihetsavtale uten Schengen-klausul, jf. RS 2010-080 med vedlegg. Oppholdstid i de øvrige nordiske landene likestilles imidlertid med opphold i Norge. For slike personer skal oppholdstiden etter utlendingsloven § 9 fjerde ledd beregnes samlet for alle de nordiske landene, og beregnes fra første grensepassering til de nordiske landene. Har en person, som er borger av et land Norge har inngått visumfrihetsavtale med, oppholdstillatelse i et annet nordisk land, beregnes oppholdstiden fra det tidspunktet personen passerer norsk grense, jf. passkontrolloverenskomsten.

5.3.1.3 Ulovlig opphold ved manglende fornyelse/søknad fremsatt etter oppholdstillatelsens utløp

Dersom utlendingen har hatt en oppholdstillatelse og det ulovlige oppholdet begynner ved utløpet av den tidligere oppholdstillatelsen, foretas en konkret vurdering av hvor grov overtredelsen anses. Det må ses hen til hvordan det ulovlige oppholdet som helhet fremtrer.

Momenter i vurderingen vil være:

  • Varigheten av det ulovlige oppholdet

  • Om det er fremsatt ny søknad

  • Hvor lang tid som er gått før søknad om fornyelse ble fremsatt

  • Om den tidligere oppholdstillatelsen kan fornyes

  • Hvorvidt vilkårene for å kunne få en oppholdstillatelse var oppfylt i perioden uten oppholdstillatelse

  • Om utlendingen fortsatt fyller vilkår for fornyelse eller for å få en oppholdstillatelse på nytt grunnlag

Dersom utlendingen har hatt en oppholdstillatelse som kan fornyes, og vilkårene for oppholdstillatelse også var oppfylt i perioden uten oppholdstillatelse, og utlendingen fortsatt fyller vilkårene for en fornyelse, skal det etter praksis mye til for å anse overtredelsen så grov at den gir grunnlag for utvisning. I denne vurderingen er det sett hen til utlendingsloven § 61 sjette ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-25, som gir adgang til å få opphold på samme vilkår også i tilfeller der søknaden er fremsatt for sent, hvis søknaden kan påregnes innvilget og om den tidligere oppholdstillatelsen dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Dersom tidligere oppholdstillatelse ikke kan fornyes, men det er fremsatt søknad om oppholdstillatelse på nytt grunnlag, jf. utlendingsloven § 61 syvende ledd, mindre enn 2 måneder etter utløpet av forrige oppholdstillatelse, skal det ses hen til om vilkårene for ny oppholdstillatelse på nytt grunnlag ville vært oppfylt i perioden uten oppholdstillatelse.

Dersom utlendingen i perioden uten oppholdstillatelse ikke har oppfylt vilkårene for verken fornyelse eller for ny oppholdstillatelse på nytt grunnlag, anses forholdet som like grovt som ved annet ulovlig opphold.

5.3.2 Ulovlig arbeid

Ulovlig arbeid er en overtredelse av utlendingsloven § 55.

I utlendingsloven § 55 første ledd står det følgende:

”En utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet,…”

Ved ulovlig arbeid må det skilles mellom de tilfeller hvor det foreligger både ulovlig opphold og arbeid, og de tilfeller hvor det kun foreligger ulovlig arbeid. Sistnevnte omfatter tilfeller hvor vedkommende har hatt lovlig opphold i riket, men har arbeidet uten å ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller som har arbeidet i større utstrekning enn det oppholdstillatelsen tilsier.

Sett hen til arbeidets art og omfang kan anmeldelse eller tilbakekall av oppholdstillatelse i visse tilfeller anses som tilstrekkelig reaksjon ved ulovlig arbeid.

I de tilfeller som gjelder både ulovlig innreise og arbeid, bør innreiseforbudets varighet gjøres lenger i forhold til de tilfeller som kun gjelder ulovlig arbeid.

5.3.2.1 Ulovlig opphold og arbeid

  • Med varighet inntil 1 uke, vurderes bortvisning

  • Med varighet mellom 1 uke og 3 mnd., vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Med varighet i mer enn 3 mnd. vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Dersom det er sannsynlig at utlendingens arbeid kan knyttes til et av kriteriene for arbeidsmarkedskriminalitet, kan påbegynt arbeid i seg selv være tilstrekkelig til å vurdere 2 års utvisning. Arbeidsmarkedskriminalitet er brudd på norske lover om lønns -og arbeidsforhold, trygde-, skatte- og avgiftskriminalitet, eller organisert kriminalitet som minimaliserer produksjonskostnadene for varer og tjenester i Norge, og dermed undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende.

Innreiseforbudet kan gjøres ti år eller varig dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, se pkt. 4.1.3.

5.3.2.2 Lovlig opphold, men ulovlig arbeid

  • Dersom utlending med visum eller utlending som er visumfri i en tremåneders periode, i løpet av nevnte periode påbegynner arbeid uten tillatelse, vurderes bortvisning Dersom utlending med visum eller utlending som er visumfri har arbeidet inntil 1 måned, vurderes bortvisning

  • Dersom utlending med visum eller utlending som er visumfri arbeider mer enn 1 måned, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Dersom det er sannsynlig at utlendingens arbeid kan knyttes til et av kriteriene for arbeidsmarkedskriminalitet, kan påbegynt arbeid i seg selv være tilstrekkelig til å vurdere 2 års utvisning. Arbeidsmarkedskriminalitet er brudd på norske lover om lønns -og arbeidsforhold, trygde-, skatte- og avgiftskriminalitet, eller organisert kriminalitet som minimaliserer produksjonskostnadene for varer og tjenester i Norge, og dermed undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende.

  • Dersom utlending har lovlig opphold men arbeider ulovlig i inntil 1 år, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Dersom utlendingen har lovlig opphold og arbeider ulovlig i mer enn 1 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

5.3.2.3 Ulovlig arbeid ved manglende fornyelse av tidligere oppholdstillatelse

Ved overtredelse av utlendingsloven i form av ulovlig arbeid, skal det i vurderingen av forholdets grovhet sondres mellom de tilfeller der oppholdet / arbeidsforholdet aldri har vært regulert og de tilfeller der utlendingen har hatt en oppholdstillatelse, men unnlatt å fornye oppholdstillatelsen innen en måned før utløpet av den forrige tillatelsen, jf. utlendingsloven § 61 sjette ledd, eller søkt om tillatelse på nytt grunnlag, jf. utlendingsloven § 61 syvende ledd.

For momenter det skal sees hen til i vurderingen av forholdets grovhet, vises til pkt. 5.3.1.3 om ulovlig opphold pga. manglende fornyelse.

5.4 Uriktige opplysninger – grovt brudd eller vesentlig uriktige og villedende opplysninger

5.4.1 Vesentlig uriktige og villedende opplysninger, jf. utl. § 66 første ledd bokstav a, tredje alternativ

Utvisning etter dette alternativet forutsetter at de uriktige opplysningene må være fremsatt forsettlig eller grovt uaktsomt. Opplysningene må være vesentlig uriktige eller åpenbart villedende. Grunnet utlendingsmyndighetenes avgjørende behov for korrekte opplysninger, vil også tilbakeholdelse av opplysninger av vesentlig betydning, falle inn under denne bestemmelsen. Både opplysninger i egen utlendingssak og i en annens sak gir grunnlag for utvisning.

Ved vurdering av om forholdet er forsettlig eller grovt uaktsomt må utlendingsmyndighetene se på graden av utlendingens aktivitet og handlinger for å understøtte de uriktige opplysningene. Jo mer aktiv utlendingen har vært med å gi uriktige opplysninger, og jo mer ressurser utlendingsforvaltningen har brukt for å bringe fakta på det rene, desto grovere vil overtredelsen være. Det er en forutsetning at det er en årsakssammenheng mellom de opplysningene som gis, og det som ønskes oppnådd. I de tilfeller hvor oppholdstillatelse er gitt, må opplysningene ha vært av vesentlig betydning for vedtaket.

Følgende punkter er eksempler på forhold som i utgangspunktet ikke vil gi grunnlag for utvisning etter denne bestemmelsen:

  • De uriktige opplysningene er generelt uten betydning for utfallet av den angjeldende sak

  • Det er uoverensstemmelser når det gjelder oppgitt og antatt korrekt navn, men de kan skyldes forhold utenfor utlendingens kontroll

  • Det er uoverensstemmelser når det gjelder oppgitt og antatt korrekt alder, men de synes ikke å være motivert av et ønske om å oppnå fordeler i søknadsprosessen, og/eller kan ha uforskyldte årsaker. Søkeren kan være faktisk uvitende om alder, det kan være manglende registrering av fødselsdato i myndighetsregistre i hjemlandet og det kan være manglende kulturell bevissthet rundt nøyaktig fødselsdato i hjemlandet

5.4.2 Overtredelseshjemler og hvilke forhold som enten omfattes eller anses som grove brudd på utlendingsloven, jf. 66 første ledd bokstav a første alternativ

Opplysningsplikten i utlendingsloven § 83 og § 93 innebærer en plikt til å gi riktige opplysninger. Det å gi uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene vil være overtredelse av enten utl. § 83 eller§ 93, eller begge bestemmelsene, ettersom bestemmelsene delvis overlapper hverandre. Hvilke uriktige opplysninger som er gitt og i hvilken sammenheng de er avgitt, vil avgjøre hvilken bestemmelse som er overtrådt. Å holde tilbake opplysninger likestilles med å gi uriktige opplysninger.

Etter utl. § 83 annet ledd har en utlending, i den grad myndighetene krever det, plikt til å medvirke til å avklare sin identitet frem til antatt korrekt identitet er registrert. Utlendingen kan også på et senere tidspunkt pålegges en medvirkningsplikt, dersom det er grunn til å anta at den registrerte identiteten ikke er korrekt. Utl. § 83 må ses i sammenheng med utlendingsforskriften § 17-7 som regulerer nærmere hvilke plikter som kan pålegges utlendingen i medhold av loven.

Etter utl. § 83 første ledd pålegges utlendingen møte- og opplysningsplikt overfor politiet. Reelle hensyn og hensynet til sammenhengen i regelverket, tilsier at plikten til å gi opplysninger må tolkes som en plikt til å gi korrekte opplysninger.

Etter utl. § 93 fjerde ledd pålegges utlending som søker beskyttelse en plikt til å gjøre sitt beste og medvirke til innhenting av nødvendig opplysninger.

Overtredelser av utl. §§ 83 og 93, ved uriktige/tilbakeholdte opplysninger, kan blant annet omfatte:

  • Uriktige opplysninger om identitetselementer som navn, nasjonalitet, alder, etnisitet, familietilknytning mv

  • Uriktige opplysninger vedrørende realitet av ekteskap (proforma), eller at man allerede er gift (bigami)

  • Uriktige opplysninger om beskyttelsesgrunner (asylgrunnlag mv).

  • Uriktige eller tilbakeholdte opplysninger om reiserute og/eller søknad om beskyttelse i et annet land

  • Bruk av falske/forfalskede dokumenter eller andres dokumenter

Etter utl. § 21 har en utlending plikt til å vise legitimasjon og om nødvendig gi opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet i riket på det rene, dersom politiet foretar en utlendingskontroll.

5.4.3 Typetilfeller ved fremsettelse av uriktige opplysninger

Nedenfor gis en oversikt over direktoratets praksis ved å beskrive typeeksempler for vurdering av overtredelsens grovhet.

5.4.3.1 Uriktig eller åpenbart villedende opplysninger om identitet

Å oppgi uriktig identitet til norske myndigheter, i en sak etter utlendingsloven, kan føre til utvisning i henhold til utl. § 66 første ledd bokstav a, tredje alternativ, og vil også være en overtredelse av utl. § 83. Det å oppgi uriktig identitet eller å tilbakeholde opplysninger om opphold i annet land under annen identitet, vil være en grov overtredelse av utlendingsloven. Det vises til at myndighetene har et legitimt behov for å vite hvem som oppholder seg i landet. Det å opptre under falsk identitet, bruk av dobbel identitet og identitetstyveri er ulovlig. Etter omstendigheten kan forholdet rammes av ulike straffebestemmelser: utl. § 108 annet ledd bokstav b, samt straffeloven § 361 første ledd bokstav b, § 221 første ledd og § 371 (bruk av falske dokumenter, uriktig forklaring til offentlige myndigheter og bedrageri).

  • Ved kun tilbakeholdelse av opplysninger om søknad om beskyttelse og oppgitte identitetselementer i annet land, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Når det er gitt vesentlige uriktige eller åpenbart villedende opplysninger om navn eller nasjonalitet, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Når det er benyttet falske eller forfalskede dokumenter om identitet i forbindelse med søknad vurderes 5 års utvisning som hovedregel, selv om utlendingen har bistått myndighetene med å klarlegge identiteten i ettertid

  • Innreiseforbudet kan gjøres ti år eller varig dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, se pkt 4.1.3

5.4.3.2 Uriktige opplysninger om familierelasjoner, arbeid og utdanning

Det å gi vesentlig uriktige opplysninger om familierelasjoner, arbeid eller utdanning i en sak etter utlendingsloven, kan føre til utvisning i henhold til utl. § 66 første ledd bokstav a, tredje alternativ, og vil også innebære en overtredelse av utl. § 83. Uriktige opplysninger om et identitetselementet som familie- og slektskapsforhold i forbindelse med familieinnvandring, vil være en overtredelse av utl. § 83 annet ledd, utlendingen har her ikke medvirket til å avklare sin identitet i den grad utlendingsmyndighetene krever det. Slike uriktige opplysninger vil også være en overtredelse i familieinnvandringssaken.

Typetilfeller:

  • Ved fremleggelse av falske/forfalskede dokumenter eller bruk av andres dokumenter og de er av betydning for vurderingen av om en oppholdstillatelse skal innvilges, vurderes utvisning med fem års innreiseforbud. Dersom det er fremlagt eller brukt offentlige ID-dokumenter vurderes varig utvisning.

  • Ved å gi uriktige opplysninger om realitet av ekteskap (proforma), eller holde tilbake opplysninger om at man allerede er gift (bigami), vurderes utvisning med fem års innreiseforbud.

  • Ved å gi uriktige opplysninger om familierelasjoner og barns identitet, vurderes fem års innreiseforbud

  • Innreiseforbudet kan gjøres ti år eller varig dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, se pkt. 4.1.3

5.4.3.3 Uriktige opplysninger om beskyttelsesgrunnlag

Det å gi vesentlig uriktige opplysninger om asylgrunnlaget ved fremsettelse av søknad om beskyttelse, kan føre til utvisning i henhold til utl. § 66 første ledd bokstav a, tredje alternativ, og vil innebære en overtredelse av utl. §§ 83 og 93. Ved vurderingen av hvor grov overtredelsen er, må det skilles mellom på den ene side et inntrykk av overdrivelser eller lav troverdighet, og på den annen side beviselig ukorrekte opplysninger av betydning for vurdering av beskyttelsesbehov.

Det kan være nødvendig for en asylsøker å benytte falske dokumenter på reisen, men det kan også være et ledd i organisert, ulovlig innvandring. Presentasjon av falsk identitet kan være et forsøk på å skjule at vedkommende har vært i landet før. Asylsøker som ankommer uten reisedokument kan ha kvittet seg med dette underveis. Hensikten kan være forsøk på å skjule reiseruten og opphold i annet trygt land, for dermed å hindre retur til førstelandet eller vanskeliggjøre retur til hjemlandet. Et behov for å benytte falske dokumenter på reisen legitimerer ikke fremleggelse av falske dokumenter overfor norske myndigheter.

Typetilfeller:

  • Dersom utlendingen tilbakeholder opplysninger om søknad om beskyttelse eller opphold i annet land, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved fremsettelse av uriktige opplysninger om beskyttelsesgrunner, og de er av vesentlig betydning for vurderingen av om en tillatelse skal innvilges, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved fremsettelse av andre uriktige opplysninger som utlendingen har gjentatt og/eller fastholdt overfor utlendingsmyndighetene, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved fremsettelse av uriktige opplysninger om alder, for å oppnå fordeler, for eksempel for å bli kategorisert som enslig mindreårig asylsøker, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Innreiseforbudet kan gjøres ti år eller varig dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, se pkt. 4.1.3

5.4.3.4 Etterfølgende samarbeid med myndighetene

I de tilfeller utlendingen uoppfordret har bistått utlendingsmyndighetene med å klarlegge de uriktige opplysningene før vedtak i første instans er fattet, vurderes som hovedregel en begrensning av innreiseforbudet til to års varighet.

5.4.4. Overtredelse av utlendingsloven § 21, alminnelig utlendingskontroll

Dersom politiet foretar en utlendingskontroll etter utlendingsloven § 21 har en utlending plikt til å vise legitimasjon og om nødvendig gi opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet i riket på det rene.

Praksisnotatet PN 2017-001 gir en oversikt over hva som er en overtredelse av utlendingsloven § 21, når vi kan utvise ved overtredelse av utlendingsloven § 21, og hvilket innreiseforbud som skal være utgangspunkt for vurderingen.

5.5 Unndratt effektuering og oversittet utreisefrist

Loven har to hjemler for utvisning i tilfeller en utlending har unndratt seg effektuering av et vedtak som innebærer at vedkommende plikter å forlate Norge og Schengen-området.

Det må sondres mellom hvilke tilfeller man skal anvende utl. § 66 første ledd bokstav a som utvisningshjemmel og i hvilke tilfeller som dekkes av utl. § 66 annet ledd bokstav a. Som hovedregel skal § 66 annet ledd anvendes. Ved tilfeller som nevnt i pkt. 5.5.2 skal § 66 første ledd bokstav a anvendes.

Det kreves ikke at utlendingen har holdt seg skjult for myndighetene for at utvisning vurderes etter alternativene. Det avgjørende er at utlendingen ved vedtaket er gitt et påbud om å forlate Norge (og Schengen-området), og således har en plikt til å innrette seg etter vedtaket ved å forlate landet.

Dersom utlendingen ikke kan sannsynliggjøre at han eller hun har forlatt Norge, for eksempel ved stempler i reisedokument, billetter mv. som viser at vedkommende har oppholdt seg utenfor Norge, legges det til grunn at utlendingen har oppholdt seg hele tiden i Norge (og Schengen-området) og unndratt seg effektuering av et vedtak som innebærer at vedkommende plikter å forlate landet.

5.5.1 Oversittet utreisefrist, jf. utl. § 66 annet ledd bokstav a

Utgangspunktet er at utlendingen skal gis en utreisefrist på mellom syv og tretti dager, jf. utl. § 90 sjette ledd. Dersom utlendingen ikke reiser innen denne fastsatte fristen, skal vedkommende utvises etter utl. § 66 annet ledd bokstav a.

5.5.2 Unndratt effektuering, jf. utl. § 66 første ledd bokstav a, fjerde alternativ

En utlending kan utvises etter utl. § 66 første ledd bokstav a fjerde alternativ, der utlendingen har unnlatt å forlate Norge etter vedtak som innebærer at vedkommende plikter dette og/eller der utlendingen har unndratt seg politiets iverksetting av slikt vedtak.

Tilfeller der utl. § 66 første ledd bokstav a skal være utvisningshjemmel, vil typisk være:

  • hvor utlendingen før 24.12.2010 har fått et vedtak som innebærer at vedkommende plikter å forlate Norge og Schengen-området og vedkommende fremdeles befinner seg her

  • hvor utlendingen ikke er gitt en utreisefrist av grunner som nevnt i utl. § 90 sjette ledd bokstav d-f, og han/hun unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer en plikt til å forlate Norge og Schengen-området.

Dersom UDI har avslått asylsøknaden under henvisning til Dublinregelverket, nærmere bestemt utl. § 32 første ledd bokstav b, og UNE ikke har gitt medhold til eventuell begjæring om utsatt iverksettelse, skal søkeren overføres til den ansvarlige medlemsstaten. På grunn av de beviskravene som stilles i forbindelse med utreise, jf. Dublin III-forordningen artikkel 19 nr. 3 blir ikke søkeren oppfordret til å dra på egenhånd. Det settes således ikke utreisefrist i disse sakene. Politiet skal alltid foreta en kontrollert utreise av søkeren. Dersom utlendingen ved en feiltakelse er gitt en utreisefrist, kan ikke oversittelse av denne føre til utvisning, med mindre oversittelsen skyldes at utlendingen forsvinner fra oppgitt adresse uten å melde fra til politiet.

5.5.3 Eksempler på typetilfeller og fastsettelse av innreiseforbudets lengde

  • Ved oversittet utreisefrist med inntil en måned, vurderes utvisning med 1 års innreiseforbud

  • Ved unndratt effektuering av vedtak om bortvisning hvor det ikke er satt utreisefrist, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved oversittet utreisefrist med inntil 1 år, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved oversittet utreisefrist med mer enn 1 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud.

  • Ved unndragelse av gjennomføring av utvisningsvedtak, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud, selv om innreiseforbudet tidligere var på 1 eller 2 år

  • Innreiseforbudet kan gjøres ti år eller varig dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, se pkt. 4.1.3

  • Dersom utlendingen nekter å samarbeide om fremskaffelse av reisedokumenter, jf. utl. § 90 syvende ledd, og således forsettlig trenerer prosessen rundt uttransportering, kan innreiseforbudets lengde økes

  • Dersom utlendingen ikke overholder sin plikt til å melde fra om oppholdssted, jf. utl. § 19, kan dette anses som et skjerpende moment ved fastsettelsen av innreiseforbudets lengde

Lengden på perioden en utlending har oversittet utreisefrist/unndratt seg effektuering regnes som hovedregel fra fastsatt utreisefrist, ikke fra vedtaksdato. Unntak gjelder i saker som faller inn under Dublin-regelverket, og der utlendingen er forsvunnet, se pkt. 5.5.2 ovenfor. I disse sakene gis ikke en utreisefrist. Lengen på unndratt effektuering skal da regnes fra vedtakstidspunktet, eller, dersom det er begjært utsatt iverksettelse innen fristen, fra beslutning om nei til utsatt iverksettelse.

5.6 Gjentatte overtredelser av utlendingsloven, jf. utl § 66 første ledd bokstav a, andre alternativ

Gjentatte overtredelser har betydning der hver enkelt overtredelse isolert sett ikke kan karakteriseres som grov i utlendingslovens forstand. Det er ikke krav om at overtredelsene knytter seg til samme forhold, slik at ulike typer overtredelser vil omfattes. Alternativet omfatter både flere ulike overtredelser på samme tid og overtredelser som er tidsmessig atskilt.

Overtredelsene må skje innen et visst tidsrom for at den siste kan regnes som en gjentakelse av den forrige. Utgangspunktet er at den siste overtredelsen må finne sted innen to år fra den forrige overtredelsen. Er det klar sammenheng mellom overtredelsene, kan utvisning besluttes selv om det har gått mer enn to år mellom disse. Det er ikke avgjørende om den tidligere overtredelsen førte til reaksjon fra norske myndigheters side.

Annen gangs overtredelse regnes som gjentatt overtredelse:

  • Ved to forhold som isolert sett anses som mindre alvorlige, vurderes bortvisning

  • Ved flere forhold som hver for seg fører til bortvisning, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Dersom utlendingen flere ganger tidligere er bortvist og bortvisning igjen er aktuelt, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved stadig gjentagelse, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Innreiseforbudet kan gjøres ti år eller varig dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, se pkt. 4.1.3

5.7 Utvisning med hjemmel i utl. § 66 annet ledd bokstav b

Dersom utlendingen blir nektet en frist for frivillig retur med hjemmel i utl. § 90 sjette ledd bokstavene a-c, skal vedkommende utvises etter utl. § 66 annet ledd bokstav b.

Det objektive vilkår for utvisning er oppfylt idet utlendingen nektes utreisefrist.

Dersom en utlending skal utvises med hjemmel kun i denne bestemmelsen settes innreiseforbudet til 1 år.

6. Utvisning for brudd på utlendingsloven i et annet Schengen-land, jf. utl. § 66 første ledd bokstav d.

En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises når en administrativ myndighet i et Schengenland har truffet endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise og opphold.

Bestemmelsen innebærer en gjennomføring av det såkalte Utsendelsesdirektivet i norsk rett. Formålet med direktivet er å hindre at tredjelandsborgere unndrar seg gjennomføring av et bort- eller utvisningsvedtak ilagt av ett Schengenland, ved å forflytte seg til annet Schengenland.

Denne bestemmelsen gjelder kun bortvisning/utvisning for brudd på utlendingslovgivningen i et annet Schengen-land. Dersom det andre Schengen-landet har meldt utlendingen inn i SIS vil hensynene bak Utsendelsesdirektivet være ivaretatt ved at utlendingen bortvises fra Schengen-området. Politiet har da bortvisningskompetanse etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav c.

Utlendingsloven § 66 første ledd bokstav d vil derfor i praksis kun komme til anvendelse i de tilfeller utlendingen ikke er meldt inn i SIS.

Ved eventuell utvisning med hjemmel i denne bestemmelsen må det i fastsettelsen av innreiseforbudet sees hen til det faktiske grunnlaget for den administrative avgjørelsen som er fattet i det andre Schengen-landet.

7. Oversikt over utvisningsgrunnlagene ved ilagt straff

7.1 Vilkåret om ilagt straff

Med straff menes de alminnelige straffer, jf. straffeloven § 29. Med særreaksjon menes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, jf. straffeloven § 30 bokstav c og d.

Vilkåret ”ilagt straff” betyr at forelegg må være vedtatt og at dom må være rettskraftig, jf. straffeprosessloven § 50.

For at vedtatt forelegg skal danne grunnlag for utvisning, må utlendingen være gjort kjent med at vedtakelse kan medføre utvisning.

Utlending som er ilagt straff eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, kan etter nærmere angitte vilkår utvises.

Et av disse vilkårene er krav til en bestemt strafferamme. Kravene til strafferamme fremkommer av utlendingsloven §§ 66, 67 og 68, jf. kapittel 3.2.

Strafferammen fremkommer av det enkelte straffebud i straffeloven eller straffebestemmelser i spesiallovgivningen, f.eks. utlendingsloven, vegtrafikkloven eller legemiddelloven.

Vi har imidlertid generelle bestemmelser i straffeloven som kan føre til andre strafferammer enn de som fremkommer av det enkelte straffebud. Dersom domstolen har anvendt en av disse bestemmelsene, og strafferammen forhøyes, kan dette bety at strafferammen likevel er høy nok for å kunne vurdere utvisning. Det vises særlig til straffeloven § 79 bokstav b og c.

Straffeloven § 79 bokstav c kan få anvendelse dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.

Straffeloven § 79 bokstav b kan få anvendelse dersom en tidligere domfelt person på ny begår en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for.

Det vises videre til bestemmelsen om konkurrens i Straffeloven § 79 bokstav a. Bestemmelsen kan få anvendelse dersom noen i samme eller i forskjellige handlinger har forøvet flere forbrytelser eller forseelser som skulle ha medført frihetsstraff. Det vil fremgå av den enkelte avgjørelse hvorvidt domstolen har benyttet bestemmelsen for å forhøye strafferammen eller kun som et skjerpende moment i straffutmålingen.

7.2 Særskilt om straff ilagt i utlandet

Utlending som har sonet eller er ilagt straff i utlandet i løpet av de siste 5 årene, kan utvises. Det er et vilkår at forholdet også etter norsk lov vil kunne føre til fengselsstraff. Det er ingen forutsetning at utlendingen er ilagt fengselsstraff.

Det er nok at en del av straffen er sonet innenfor 5-årsfristen.

Utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge må i forbindelse med søknaden opplyse om vedkommende er ilagt straffereaksjoner. Når søkeren opplyser å være straffet må spørsmålet om eventuell utvisning på dette grunnlag vurderes i forbindelse med behandlingen av søknaden.

Dersom utlendingsmyndighetene var kjent med vandelsopplysningene på vedtakstidspunktet, kan utlendingen ikke senere utvises på dette grunnlag. Har utlendingen tilbakeholdt eller gitt uriktige opplysninger om ilagte straffereaksjoner, kan dette medføre at oppholdstillatelsen tilbakekalles. Det kan også danne grunnlag for utvisning på grunn av overtredelse av utlendingsloven.

For utlending uten oppholdstillatelse er det tilstrekkelig at forholdet kan føre til fengselsstraff, jf. utl. § 66 første ledd bokstav b.

For utlending som har midlertidig oppholdstillatelse er det et krav om at det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år, jf. loven § 67 første ledd bokstav a.

For utlendingen som har permanent oppholdstillatelse jf. utl. § 62, gjelder er det et krav om at forholdet kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, jf. loven § 68 første ledd bokstav a.

Når de objektive vilkårene for utvisning er til stede, skal utvisningssak opprettes.

7.3 Beregning av 1 års- og 5 års-fristen for å fatte vedtak om utvisning

Det følger av utlendingsforskriften § 14 – 3 tredje ledd at tidspunktet for vedtak i førsteinstans skal legges til grunn som skjæringstidspunkt for beregning av tidsfristene i § 66 første ledd bokstav b, § 67 bokstav a og b, og § 68 bokstav a og b. Forhåndsvarsel avbryter ikke fristen, med mindre utlendingen kan lastes for at vedtaket ikke kan treffes innen fristen.

Vedtak om utvisning må derfor være fattet før henholdsvis 5 år eller 1 år etter ilagt straff eller gjennomført soning. Når utlendingen har gjennomført eller skal gjennomføre fengselsstraff eller forvaring, er løslatelsestidspunktet utgangspunkt for beregningen, jf. utlendingsforskriften § 14 – 3 fjerde ledd. Det betyr at dersom utlendingen unndrar seg soning, eller står i soningskø, gjelder det ingen tidsfrist for når direktoratet må fatte vedtak om utvisning.

Det er ikke et krav om at vedtaket må være effektuert innen fristen.

8. Oversikt over reaksjonsfastsettelse ved utvisning på grunnlag av ilagt straff

8.1 Innledning

Typetilfellene nedenfor angir utgangspunkt for vurdering av innreiseforbudets varighet sett hen til forholdets alvor. Eksemplene er retningsgivende for vurderingen av forholdets alvor.

Ved utvisning av straffedømt utlending må saksbehandler vurdere forholdets alvor for å fastsette innreiseforbudets lengde, se foran under pkt. 4.2.

Typetilfellene nedenfor er eksempler på reaksjoner for enkelte forbrytelser. Disse eksemplene er skjematiske utgangspunkter for nedre grense for reaksjon i form av bortvisning, tidsbegrenset eller varig utvisning.

Dersom det foreligger formildende eller skjerpende omstendigheter, jf. straffeloven §§ 77 og 78, kan dette få betydning for vurderingen av innreiseforbudets lengde.

I lys av sakens øvrige konkrete omstendigheter vil det kunne være subjektive forhold som gir grunn til å øke eller begrense innreiseforbudets lengde, eller å unnlate utvisning. Det vises i denne sammenheng til kapittel 9 om forholdsmessighetsvurderingen.

Eksemplene er ikke uttømmende hva angår straffebud, men vil være veiledende for vurdering av forholdets grovhet ved andre typer straffbare handlinger.

8.2 Typetilfeller ved overtredelse av straffeloven

8.2.1 Seksuallovbrudd

Ved vurdering av utvisning etter straffelovens kapittel 26 legges det særlig vekt på i skjerpende retning de tilfeller der overgrep eller medvirkning til dette er begått overfor mindreårige, eller personer som var i et avhengighetsforhold eller tillitsforhold til domfelte. Gjentagelse eller fare for gjentagelse er også momenter som vil kunne medføre utvisning med lengre tids innreiseforbud enn angitt, eventuelt varig.

Det vises i denne sammenheng også til direktoratets rundskriv 2011-010 pkt. 1 og 2 vedrørende utvisning på grunn av grov vold og vold i nære relasjoner. Seksualforbrytelser begått ved vold vil kunne omfattes av begrepene grov vold og vold i nære relasjoner.

Straffeloven §§ 291-296 og 299-303

  • For alle overtredelser av disse bestemmelsene vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Straffeloven § 297

  • Ved seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det, når strafferammen er på fengsel inntil 1 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

Straffeloven § 298

  • Ved seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd i ord eller handling med strafferamme på fengsel inntil 1 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

Straffeloven § 304

Ved seksuell handling med barn under 16 år, med strafferamme på inntil 3 år, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Straffeloven § 305

  • Ved i ord eller handling å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved å tvinge eller forlede barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende atferd eller annen uanstendig atferd, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

8.2.2 Vold - kroppskrenkelse, kroppsskade, drap mv.

Ved utvisning for overtredelse av straffeloven kapittel 25 ”Voldslovbrudd mv.”, skal det særlig legges vekt på i skjerpende retning de tilfeller der overgrep eller medvirkning til dette er begått overfor personer som er eller var i et tillitsforhold eller i et familieforhold til domfelte. Gjentagelse eller fare for gjentagelse er også momenter som vil kunne medføre utvisning med lengre tids innreiseforbud enn angitt, eventuelt varig.

Det vises i denne sammenheng også til direktoratets rundskriv 2011-010 pkt. 1 og 2 vedrørende utvisning på grunn av grov vold og vold i nære relasjoner.

Straffeloven § 271 første ledd – kroppskrenkelse

Ved kroppskrenkelse med strafferamme inntil 1 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

Straffeloven § 272 første ledd – grov kroppskrenkelse

Ved grov kroppskrenkelse, med strafferammen på inntil 6 år, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Straffeloven § 273 – kroppsskade

Ved kroppsskade med strafferamme på inntil 6 år er utgangspunktet at varig innreiseforbud vurderes.

Straffeloven § 274 første ledd – grov kroppsskade

Ved grov kroppsskade, der strafferammen er inntil 10 år, vurderes utvisning med varig innreiseforbud.

Straffeloven §§ 282 og 283 – mishandling i nære relasjoner og grov mishandling i nære relasjoner

Utvisning med varig innreiseforbud vurderes

Straffeloven § 275 – Drap

Utvisning med varig innreiseforbud vurderes

Straffeloven § 281 – Uaktsomt forvoldelse av død

Uaktsomt forvoldelse av en annens død, har en strafferamme på inntil 6 år.

Utvisning og innreiseforbudets lengde må vurderes i lys av de konkrete omstendigheter

Straffeloven § 155 – Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann

Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann har en strafferamme på inntil 3 år. Vold mot offentlig tjenestemann kan også subsumeres under andre straffebud, som kroppskrenkelse og kroppsskade.

Ved vold og trusler mot offentlig tjenestemann vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud.

Ved mindre grove forhold er utgangspunktet at utvisning vurderes med 2 års innreiseforbud.

Straffeloven § 265 første ledd - Særskilt vern for enkelte yrkesgrupper

Ved trusler mot en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe, med strafferamme på inntil 2 år, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud.

Straffeloven § 286 – Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper

Vold mot en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, har en strafferamme på inntil 3 år.

Ved vold mot en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe vurderes 5 års innreiseforbud.

Ved mindre grove forhold vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud.

Straffeloven § 263 – Trusler

Trusler ved ord eller handling om straffbar adferd som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, har en strafferamme på inntil 1 år. Her vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud.

Straffeloven § 264 – grove trusler

Ved fremsettelse av grove trusler med strafferamme på inntil 3 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud.

8.2.3 Narkotika

Overtredelse av narkotikalovgivningen følger av straffeloven (strl.) §§ 231, 232, 333 og 338.

Strafferammen er på henholdsvis 2 år, 10 år, fra 3 til 15 år og 21 år ved særdeles skjerpende omstendigheter.

Mindre alvorlig befatning med narkotika i form av besittelse eller bruk, rammes av Legemiddelloven § 31 annet ledd. Se pkt. 7.3.2.

Hva som regnes som narkotika fremkommer i Forskrift om narkotika mv. (Narkotikalisten), Helse og omsorgsdepartementet. (FOR-2013-02-14-199).

Grensepassering med ethvert kvantum narkotika regnes som innførsel og skal derfor vurderes strengt. Dersom oppbevaring også omfatter innførsel skal utvisningens varighet økes i forhold til det som er angitt nedenfor.

Hvorvidt narkotikaen er til eget bruk er uten betydning for utgangspunktene for vurdering av forholdets alvor.

Dersom utlendingen blir straffet for salg av narkotika på steder som av politiet er kjent for omfattende narkotikaomsetning, er dette skjerpende ved vurdering av utvisning. Dersom utlendingen blir straffet for besittelse/oppbevaring på slike steder, er det avgjørende at politiet knytter vedkommende til en salgssituasjon for at forholdet skal vurderes som skjerpende. Det er ikke nødvendig at politiet pågriper utlendingen direkte i en salgssituasjon, dersom det foreligger tilstrekkelige holdepunkter som kan knytte vedkommende til salg av narkotika.

Hasj og marihuana

  • Ved besittelse av 1 gr inntil 5 gr, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av mindre enn 1 gr, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av 1 gr inntil 5 gr, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av mer enn 5 gr, inntil 20 gr, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved innførsel av mer enn 5 gram inntil 20 gr, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av inntil 100 gr, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud Ved innførsel av mer enn 20 gr, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av mer enn 100 gr, vurderes varig utvisning

Khat

  • Ved besittelse av mer enn 500 gr inntil 2 kg, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av inntil 500 gr, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av mer enn 0,5 kg inntil 2 kg, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av inntil 10 kg, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av inntil 20 kg, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av mer enn 20 kg, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

LSD og ecstasy

  • Ved besittelse av mer enn 1-2 doser LSD og 1-2 tabletter ecstasy, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av 1-2 doser LSD og 1-2 tabletter ecstasy, vurderes bortvisning

  • Ved oppbevaring av inntil 10 doser LSD eller 10 tabletter ecstasy, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av inntil 20 doser LSD eller 20 tabletter ecstasy, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av mer enn 20 doser LSD og 20 tabletter ecstasy, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Kokain, amfetamin, heroin

  • Ved besittelse inntil 1 gr, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av inntil 1 gr, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring inntil 5 gr, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved oppbevaring av mer enn 5 gr, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Annen type narkotika

For befatning med annen type narkotika må det foretas en skjønnsmessig vurdering av stoffets farlighet sammenlignet med stoffene som er nevnt ovenfor.

Det vises til vurderingstema som fremgår øverst under punkt om narkotika.

8.2.4 Ran - tyveri – mindre tyveri - heleri

  • Ved mindre tyveri, strl. § 323, med en strafferamme på bot, vurderes bortvisning.

  • Ved mindre tyveri, jf. strl. § 323, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud dersom et eller flere av følgende momenter foreligger:

- utlendingen er uten bopel og mangler annen tilknytning til Norge
- utlendingen er uten midler til å forsørge seg selv
- utlendingen har ikke et dokumenterbart formål med oppholdet, som tyder på at han skal være i arbeid eller er kommet som turist
- den straffbare handlingen er begått kort tid etter innreise
- den straffbare handlingen er begått i ledtog med andre
- utlendingen er registrert påtruffet i kriminelle miljøer eller sammen med andre som er straffet for kriminelle forhold
- det foreligger andre opplysninger som tilsier at det foreligger fare for gjentakelse av tilsvarende kriminalitet

  • Ved gjentatte mindre tyverier vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved tyveri, strl. § 321, med strafferamme på inntil 2 år, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved grovt tyveri, strl. § 322, med strafferamme på inntil 6 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved gjentatte tyverier og/eller grove tyverier, eller hvor det stjålne har en betydelig verdi, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

  • Ved ran, strl. § 327, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

  • Ved heleri, strl. § 332, med strafferamme på inntil 2 år, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved grovt heleri, strl. § 333, med strafferamme på inntil 6 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud. Gjelder heleriet utbytte av narkotikalovbrudd, vurderes innreiseforbudets lengde likt som ved besittelse av tilsvarende kvantum

  • Ved hvitvasking, strl. § 337, med strafferamme på inntil 2 år, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved grov hvitvasking, strl. § 338, med strafferamme på inntil 6 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud. Gjelder hvitvaskingen utbytte av narkotikalovbrudd, vurderes innreiseforbudets lengde likt som ved besittelse av tilsvarende kvantum

  • Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, jf. strl. §§ 333 annet ledd (og 338 annet ledd), hvor strafferammen er inntil 15 år, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

8.2.5 Bedrageri

  • Ved mindre alvorlige tilfeller av bedrageri, jf. strl. § 371, med strafferamme på inntil 2 år, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Dersom utlendingen er straffet med hjemmel i strl. § 371 for misbruk av velferdsordninger, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved grovt bedrageri, jf. strl. § 372, med strafferamme på inntil 6 år, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

I vurderingen av forholdets alvor ses det hen til om bedrageriet har voldt betydelig økonomisk tap. Ved misbruk av velferdsordninger legges det i skjerpende retning vekt på at velferdsmyndighetene er avhengig av at det gis korrekte opplysninger om behovet for bruk av samfunnets velferdsordninger. Slikt misbruk av økonomiske velferdsordninger er til skade for samfunnet.

8.2.6 Uriktig forklaring og dokumentfalsk

Disse straffebestemmelser må sees i sammenheng med utl. § 108 annet ledd bokstav c.

  • Ved uriktig forklaring, strl. § 221, med strafferamme på inntil 2 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved dokumentfalsk, strl. § 361 første ledd bokstav b, med strafferamme på inntil 2 år, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved dokumentfalsk av offentlig dokument, vurderes utvisning med varig innreiseforbud. Et offentlig dokument kan for eksempel være pass eller andre identitetsdokumenter.

Dersom det underliggende forholdet også er et brudd på utlendingsloven må det vurderes om hensynet til offentlig orden tilsier varig innreiseforbud jf. punkt 4.1.3.

8.2.7 Organisert kriminalitet

Straffeloven har straffeskjerpende bestemmelser som øker alvoret av det straffbare forholdet dersom det er begått i tilknytning til organisert kriminalitet, jf. strl. § 79 bokstav c. De allmennpreventive hensynene som begrunner utvisningen gjør seg i disse tilfellene desto mer gjeldende. I tilfeller der utlendingen er ilagt straff etter strl. § 60a, vurderes utvisning med varig innreiseforbud.

8.3 Typetilfeller ved ilagt straff for overtredelse av annen lovgivning

8.3.1 Brudd på vegtrafikkloven

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven, herunder kjøring i påvirket tilstand, fartsovertredelser og uaktsom kjøring, straffes med bøter eller med fengsel i inntil ett år, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd.

  • Ved fartsovertredelser, uaktsom kjøring og lignende, vurderes bortvisning

  • Ved promille på inntil 0,5 vurderes bortvisning

  • Ved promille inntil 1,0 samt andre grove overtredelser, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved promille over 1,0 vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

Ved særlig grove overtredelser vurderes varig innreiseforbud

8.3.2 Brudd på legemiddelloven

Legemiddelloven § 31 annet ledd lyder:

”Besittelse og bruk av narkotika mv., jfr. § 24 første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler.”

Ved befatning med narkotika er det viktig å skille mellom besittelse av små kvanta til eget bruk, og oppbevaring av et større kvantum. Grensepassering med ethvert kvantum narkotika regnes som innførsel/oppbevaring og vil derfor vurderes strengt.

I følge Riksadvokatens rundskriv av 30. oktober 1998 går grensen mellom besittelse og oppbevaring (som rammes av straffeloven § 231) ved 1 til 2 doser.

  • Som utgangspunkt skal en utlending som blir ilagt forelegg for brudd på legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd, bortvises. Bortvisning kan unnlates etter en skjønnsmessig vurdering hvor særlig mengden narkotisk stoff og stoffets farlighet tas i betraktning.

8.3.3 Brudd på tolloven

Ved brudd på Lov om toll og vareførsel (tolloven) er strafferammen bøter eller inntil 6 måneders fengsel eller begge deler, jf. tolloven § 16-2 til § 16-6. Ved grove overtredelser av tolloven er strafferammen bøter eller inntil 2 års fengsel eller begge deler, jf. tolloven § 16 -7. Ved grov uaktsomhet eller forsettlig overtredelse er strafferammen fengsel i inntil 6 år.

Ved brudd på tolloven vil den straffbare handling enten bestå i å unndra lovlig omsettelige varer fra kontroll eller ta inn til landet varer som det ikke er tillatt å innføre. Det straffbare består både i å bryte tollovens bestemmelser om å oppgi varer til fortolling og en skatte- og avgiftsunndragelse. Ved innførsel av ulovlige varer er omsetningsverdien uten betydning.

Brudd på tolloven representerer mange ulike typetilfeller og fremstillingen nedenfor angir de vanligste tilfellene.

Dersom det fremgår av politirapport i saken, kan omstendigheter rundt det straffbare forholdet medføre at vi oppretter sak ved et mindre kvantum/vurderer et høyere innreiseforbud enn det som fremgår av typetilfellene nedenfor. Følgende omstendigheter kan være relevante (listen er ikke uttømmende);

  • Innførselen/oppbevaringen fremstår som organisert og/eller planlagt

  • Innførselen/oppbevaringen er beregnet for videresalg og/eller distribusjon

Alkoholholdig drikk med alkoholinnhold fra og med 2,5 til og med 22 volumprosent

  • Ved innførsel av inntil 10 liter, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av inntil 80 liter, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved innførsel av fra 80 til 200 liter, vurderes 5 års utvisning

  • Ved grov overtredelse, § 16-7, eller ved innførsel av mer enn 200 liter, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Alkoholholdig drikk med alkoholinnhold fra og med 22,1 til og med 60 volumprosent

  • Ved innførsel av inntil 5 liter, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av inntil 40 liter, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved innførsel av inntil 80 liter, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved grov overtredelse, § 16-7, eller mer enn 80 liter, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Sigaretter, sigarer eller sigarillos Ved innførsel av inntil 1000 stk, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av inntil 10 000 stk, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved innførsel av inntil 60 000 stk, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved grov overtredelse, § 16-7, eller innførsel av mer enn 60 000 stk, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Snus, skråtobakk og røyketobakk

  • Ved innførsel av inntil 1000 gr, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av inntil 8000 gr, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved innførsel av inntil 50 kg, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved grov overtredelse, § 16-7, eller innførsel av mer enn 50 kg, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Kjøttvarer

  • Ved innførsel av inntil 40 kg, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av inntil 100 kg, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved innførsel av inntil 1000 kg, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Ved grov overtredelse, § 16-7, eller innførsel av mer enn 1000 kg, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Andre varer

  • Ved innførsel av varer til en verdi av inntil 10 000,- kr, vurderes bortvisning

  • Ved innførsel av varer til en verdi av inntil 40 000,- kr, vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved avgiftsunndragelse på avgiftspliktige varer, hvor beløpet utgjør inntil 80 000,- kr, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • Dersom det dreier seg om grov tollovertredelse, § 16-7, eller beløpet utgjør ikke betalt toll- og avgift som overstiger 80 000,- kr, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

  • Under andre varer går ikke narkotika, legemidler, skytevåpen, levende dyr, kjøtt, alkohol og tobakk.

8.3.4 Brudd på valutaloven

Lov om valutaregulering (valutaloven) med forskrift gir regler for innførsel og utførsel av valuta. Med valuta menes betalingsmidler, verdipapirer og krav. Betalingsmidler omfatter både utenlandske og innenlandske betalingsmidler, herunder blant annet penger, veksel, sjekk, gull og platina.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer valutaloven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år, eller begge deler, jf. valutaloven § 10.

  • Ved uaktsom overtredelse med mindre valuta vurderes bortvisning

  • Ved uaktsom overtredelse av større beløp vurderes utvisning med 2 års innreiseforbud

  • Ved forsettlig overtredelse vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

8.3.5 Brudd på utlendingsloven

Utlending som har reist inn i Norge til tross for et ilagt innreiseforbud, gjort bruk av ulovlig arbeidskraft eller formidlet sådan, ytet bistand til ulovlig innreise og opphold, utnyttet utlendingens situasjon eller forledet utlendingen til å reise inn i landet for å bosette seg her, eller deltatt i organisert menneskesmugling, kan med hjemmel i utl. § 108 tredje, fjerde og/eller femte ledd straffes med fengsel i henholdsvis 2 år, 3 år og 6 år.

  • § 108 tredje ledd bokstav a: For utlending som medvirker til brudd på arbeidsbestemmelsene, bør utvisningen som et utgangspunkt være lengre enn for den som har utført arbeidet

  • § 108 tredje ledd bokstav b og c: For utlending som utilbørlig utnytter en annen utlendingens situasjon, vurderes utvisning med 5 års innreiseforbud

  • § 108 tredje ledd bokstav d: For utlending som overlater pass, reisebevis eller lignende dokument til annen utlending til bruk ved innreise, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

  • § 108 fjerde ledd bokstav a: For utlending som medvirker til ulovlig opphold, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

  • § 108 fjerde ledd bokstav b: For utlending som medvirker til ulovlig innreise, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

  • § 108 femte ledd: For utlending som deltar i organisert virksomhet i vinnings hensikt med sikte på annen utlendings ulovlige innreise i riket, vurderes utvisning med varig innreiseforbud

Spesielt om utvisning for brudd på innreiseforbudet

§ 108 tredje ledd bokstav e: For en utlending som forsettlig eller uaktsomt overtrer innreiseforbud gitt med hjemmel i § 71 annet ledd, vurderes utvisning med et strengere innreiseforbud enn det opprinnelige innreiseforbudet. Ved gjentatte brudd på innreiseforbudet vurderes varig innreiseforbud. Det er ikke et vilkår at utlendingen er straffet for brudd på innreiseforbudet.

9. Forholdsmessighetsvurderingen, subjektivt vilkår for utvisning

9.1 Det rettslige utgangspunktet for vurderingen – utl. § 70

Når det er slått fast at de objektive vilkårene for utvisning er til stede, må saksbehandler vurdere om det subjektive vilkåret for utvisning er oppfylt. Utvisning skal ikke besluttes dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene, jf. lovens § 70.

Samfunnets interesse i å utvise en person som har begått straffbare handlinger, skal vurderes opp mot de konsekvensene en utvisning vil få for den utviste og vedkommendes familie.

Dette er en skjønnsmessig vurdering hvor forvaltningspraksis, norsk rettspraksis og praksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol gir veiledning for vurderingen.

Det rettslige utgangspunkt er at det skal relativt mye til før en utvisning er uforholdsmessig, jf. forarbeider til lovens bestemmelser og rettspraksis knyttet til disse. I forarbeider og domstolspraksis er det lagt til grunn at det skal følges en streng utvisningspraksis når det gjelder grove kriminelle handlinger.

9.2 Om forholdet til menneskerettighetskonvensjonene

Etter utl. § 3 skal loven anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling. I henhold til menneskerettsloven § 2 er blant annet Den Europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) med tilleggsprotokoller og FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjon) direkte inkorporert i norsk rett. Bestemmelsene i konvensjonene skal ved motstrid gå foran bestemmelser i utlendingsloven. FNs barnekonvensjon artikkel 3 og 9 anses imidlertid ikke å gi et sterkere vern enn det som følger av EMK artikkel 8.

Norske domstoler har lagt til grunn at det som skal vurderes etter EMK artikkel 8 og barnekonvensjonens artikkel 3 er omfattet av forholdsmessighetsvurderingen i norsk rett.

9.3 Forholdets alvor

Vurderingen av forholdets alvor består av en generell objektiv vurdering hvor det ses hen til hvor straffverdig samfunnet anser lovbruddet for å være, og en særskilt vurdering knyttet til utlendingens forhold i saken. I hver enkelt sak skal det foretas en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering.

Momenter det sees hen til er blant annet:

  • Strafferammen

  • Grovheten av det straffbare forhold/lovbruddet

  • Faktisk utmålt straff

  • Tidligere straffbare forhold

  • Nye straffbare forhold

  • Gjentakelsesfaren

  • Skjerpende omstendigheter

  • Formildende omstendigheter

Listen er ikke uttømmende, og rekkefølgen gir ikke uttrykk for momentenes innbyrdes vekt.

Når det gjelder vurderingen av forholdets alvor ved overtredelser av utlendingsloven, sees det hen til at legalisering av opphold i stor grad må basere seg på at utenlandske borgere kontakter norske myndigheter for å fremsette søknader, gir riktige opplysninger og at utlendingen skal forlate riket frivillig etter endelig avslag på søknad. Unndratt effektuering, ulovlig opphold og fremsettelse av uriktige opplysninger bryter med dette tillitsforholdet og vanskeliggjør myndighetenes kontroll med utlendingens opphold i Norge. Sterke allmennpreventive hensyn taler for utvisning ved grove brudd på utlendingsloven.

Typetilfellene som er angitt i rundskrivet under kapittel 5 og 6, er veiledende ved vurdering av forholdet grovhet.

Spesielt ved oversittet utreisefrist:

Ved oversittet utreisefrist hvor utlendingen er i en reell prosess for å ordne med frivillig retur til hjemlandet, men hvor utreisefristen oversittes på grunn av forhold ved prosessen som ligger utenfor utlendingens kontroll, kan det anses som uforholdsmessig å utvise utlendingen. Dersom utlendingen ikke samarbeider om retur er dette et skjerpende moment i utvisningsvurderingen.

9.4 Uforholdsmessig overfor utlendingen selv

9.4.1 Tilknytning til riket

Ved vurderingen av utlendingens tilknytning til riket, skal det foretas en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor det sees hen til utlendingens individuelle forhold.

Tilknytning opparbeidet under ulovlig opphold og tillatelse gitt på uriktig grunnlag, tillegges liten eller ingen vekt. Eventuell tilknytning til riket opparbeidet under behandling av søknad om beskyttelse tillegges liten eller ingen vekt.

Relevante momenter i vurderingen av utlendingens tilknytning vil blant annet være:

  • Alder ved ankomst til Norge

  • Tilknytning opparbeidet under opphold med tillatelse

  • Type tillatelse – begrensede tillatelser tillegges mindre vekt

  • Hvor mange år vedkommende har oppholdt seg i Norge med tillatelse

  • Hvor integrert vedkommende er i det norske samfunn – om vedkommende snakker norsk, deltakelse i arbeidslivet og i hvilken grad han eller hun har innrettet seg etter norske lover og regler

  • Om utlendingen har ektefelle eller samboer og/eller mindreårige barn i Norge som han eller hun har omsorgsansvar for

  • Hvorvidt utlendingen har samvær med barn han eller hun ikke bor sammen med, og omfanget av samværet

  • Hvorvidt familielivet ble etablert før eller etter at utlendingen burde forstått at utvisning kunne være aktuelt

  • Muligheten for å fortsette familielivet i hjemlandet

Selv om utlendingens tilknytning til Norge er sterk, kan likevel utvisningen anses for å være forholdsmessig, dersom tilknytningen til hjemlandet også er sterk. Momenter det sees hen til i vurderingen av tilknytningen til hjemlandet er blant annet:

  • Om personen var voksen ved ankomst til Norge

  • Senere opphold og besøk i hjemlandet

  • Snakker hjemlandets språk og kjenner kulturen

  • Familie i hjemlandet

9.5 Uforholdsmessig overfor familien

9.5.1 Generelt

Dersom utlendingens nærmeste familie er bosatt i Norge, skal det vurderes om utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor familien. Som nær familie regnes barn, ektefelle og samboer.

Det forhold at familien vil bli splittet ved et utvisningsvedtak er ikke i seg selv et tilstrekkelig grunnlag for å anse vedtaket for uforholdsmessig. Det normale er at en utvisning vil gripe inn i et etablert familieliv på en belastende måte, dette har lovgiver vært seg bevisst ved fastsettelse av reglene. Høyesterett har uttalt at det kreves at familien må bli utsatt for uvanlig store belastninger før tiltaket kan anses uforholdsmessig ved utvisning på bakgrunn av meget alvorlig kriminalitet.

Momenter som det sees hen til i vurderingen er blant annet:

  • Om familielivet består

  • Hvorvidt barn har samvær med utlendingen dersom utlendingen ikke bor sammen med barnet, og omfanget av samværet

  • Hvorvidt familielivet ble etablert før eller etter at ektefellen burde forstått at utvisning kunne være aktuelt

  • Muligheten for å fortsette familielivet i utlendingens hjemland

  • Familiemedlemmenes helsetilstand og konsekvenser av utvisning på bakgrunn av dette

  • Familiens tilknytning til hjemlandet

Listen er ikke uttømmende.

9.5.2 Nærmere om tilknytning til barn i riket

Det følger direkte av utlendingsloven § 70 at i utvisningssaker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) er også en del av norsk lov i henhold til menneskerettsloven § 2 nr. 4. Konvensjonens bestemmelser vil kunne få betydning i en utvisningssak, men ingen av bestemmelsene i barnekonvensjonen er i seg selv til hinder for at det treffes et vedtak om utvisning. Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 4 forutsetter at statene kan treffe vedtak om utvisning selv om det skulle innebære at et barn blir fraskilt fra sin far eller mor.

I henhold til barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1, skal barnets beste være ett grunnleggende hensyn ved alle handlinger og vedtak som berører barn. Barnekonvensjonen artikkel 3 er imidlertid ikke til hinder for at andre hensyn enn hensynet til barnets beste kan tillegges vekt ved vurderingen av saker som berører barn. Vurderingen av hva som er barnets beste er skjønnsmessig. Barnets beste vurderes konkret i den enkelte sak.

I de tilfeller der utvisning anes for å være et forholdsmessig tiltak, skal hensynet til barnets beste vektlegges ved beregning av innreiseforbudets lengde, jf. utlendingsforskriften § 14-2 tredje, fjerde og femte ledd.

Det skal som hovedregel ikke settes varig innreiseforbud dersom utlendingen har barn i Norge som vedkommende i lengre tid har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med av et visst omfang, og utlendingen skal fortsette å bo sammen med eller videreføre samværet med barnet. Dette gjelder uavhengig av grunnlaget for utvisningen, jf. utlendingsforskriftens § 14-2 tredje ledd første punktum.

Der utlendingen i slike tilfeller blir utvist i medhold av utl. § 66 første ledd bokstav a, d og annet ledd, skal innreiseforbudet som hovedregel tidsbegrenses for to år, jf. utlendingsforskriftens § 14-2 tredje ledd siste punktum.

Bestemmelsens vilkår om at utlendingens samvær med barnet må ha vært av et ”visst omfang” innebærer en konkret vurdering hvor utlendingsforskriften § 9-3 annet ledd kan gi en viss pekepinn på hva som kreves. Det følger av utlendingsforskriften § 9-3 annet ledd at samvær av et ”visst omfang” etter utlendingsloven § 45, som hovedregel skal tilsvare en ettermiddag i uken, annenhver helg, fjorten dager i sommerferien, samt jul eller påske.

Utlendinger som er straffet for alvorlige lovbrudd som kan føre til fengselsstraff i 6 år eller mer eller er straffet for vold eller overgrep mot nære familiemedlemmer, kan likevel utvises med varig innreiseforbud. Dette gjelder også der utlendingen gjentatte ganger er domfelt for forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn 6 måneder, jf. utlendingsforskriften § 14-3 tredje ledd.

9.5.3 Utvisning for ulovlig opphold eller arbeid når utlendingen har barn i Norge

Dersom utlendingens overtredelse av utlendingsloven gjelder ulovlig opphold og/eller ulovlig arbeid i mindre enn to år, er det gitt en særskilt regel i utlendingsforskriften § 14 -1 om at utlendingen ikke skal utvises på dette grunnlaget når utlendingen har barn i Norge. Det er imidlertid en rekke vilkår som skal være oppfylt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse.

Bestemmelsen gjelder ikke i de tilfeller hvor det ulovlige oppholdet skyldes brudd på plikten til å forlate Norge etter avslag på å fremsette søknad fra Norge, eller har reist inn i Norge før tillatelse er gitt, jf. utl. § 56 sjette ledd. Avslaget må være fattet etter at søkeren fikk barn her. Bestemmelsen kommer heller ikke til anvendelse dersom det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.

Dersom bestemmelsen etter dette kan anvendes, må samtlige av følgende vilkår være oppfylt:

  • vedkommende må ha bodd fast sammen med barnet eller ha utøvd samvær av et visst omfang

  • vedkommende skal bo fast sammen med barnet og vilkårene for familiegjenforening med barnet må være oppfylt, jf. utl. § 44, eller vilkårene for familieinnvandring med barnets andre forelder må være oppfylt jf. utl. §§ 40 og 41.

For at samværet skal anses for å være av et visst omfang, skal samværet som hovedregel tilsvare en ettermiddag i uken, annenhver helg, fjorten dager i sommerferien, samt jul eller påske, jf. utlendingsforskriften § 9-3 annet og tredje ledd. Dersom særlige grunner tilsier det, kan omfanget av samværet være mindre.

Hvis ikke alle vilkårene i utlendingsforskriften § 14-1 er oppfylt, for eksempel at utlendingen også har andre overtredelser av utlendingsloven, skal saksbehandler på vanlig måte vurdere om utvisning vil være et forholdsmessig tiltak, jf. utl. § 70.

Siden bestemmelsen ikke er absolutt, men fastsetter at utvisning ”som hovedregel” ikke skal skje, kan det være situasjoner hvor det ut fra forholdene vil være aktuelt å vurdere utvisning, selv om samtlige av vilkårene i utlendingsforskriften § 14-1 er oppfylt.

10. Ny vurdering ved utvisning av straffedømt utlending

Det følger av utlendingsforskriften § 14-3 andre ledd at politiet skal underrette Utlendingsdirektoratet før iverksetting finner sted, dersom vedtak om utvisning ikke er iverksatt innen ett år etter vedtaksdato.

Direktoratet skal i slike saker vurdere om grunnlaget for utvisning fortsatt er tilstede.

Dersom Utlendingsnemnda har fattet utvisningsvedtaket, og direktoratet vurderer saken dit hen at nemndas vedtak bør opprettholdes, kan vedtaket effektueres.

Utlendingsdirektoratet skal vurdere om grunnlaget for utvisning fortsatt er tilstede og underretter politiet og fengselsmyndighetene om utfallet av vurderingen. Utlendingsdirektoratet skal foreta en ny vurdering av vedtak som er mer enn ett år gamle ved effektuering. Vurderingen skal registreres i DUF.

Utlendingsdirektoratet skal vurdere om utlendingen nå er vernet mot retur til hjemlandet i henhold til utl. § 73.

Videre skal det vurderes om det er oppstått vesentlige endringer i utlendingens tilknytning her i landet som har betydning i forholdsmessighetsvurderingen. Eventuelle opplysninger om andre endrede forhold skal også vurderes.

Det forutsettes at utlendingen selv melder fra om endringer.

Dersom Utlendingsdirektoratet beslutter å opprettholde utvisningsvedtaket kan dette deretter iverksettes. Direktoratets beslutning kan ikke påklages.

Dersom Utlendingsdirektoratet mener at Utlendingsnemndas vedtak bør omgjøres, må saken oversendes nemnda for behandling.

11. Oversikt over gangen i en utvisningssak

I dette kapittelet gis kun en generell oversikt over saksgangen. For nærmere retningslinjer om saksgangen i utvisningssakene vises til RS 2010-005 om saksbehandlingsrutiner.

11.1 Opprettelse av sak- forhåndsvarsel

Foreligger de objektive vilkår for utvisning skal politiet opprettet utvisningssak å forhåndsvarsle utlendingen om utvisning. Forhåndsvarselet skal også inneholde opplysninger om mulig innmelding i Schengen Informasjonssystem (SIS).

Dersom politiet er i tvil om det skal opprettes utvisningssak, skal saken sendes til direktoratet for vurdering.

I saker hvor utlendingen vurderes utvist på grunn av straffbare forhold, kan det forhåndsvarsles om utvisning når det er tatt ut tiltale i straffesak, jf. utlendingsforskriften § 14-5 tredje ledd. Forhåndsvarsel på tiltalestadiet i stedet for ved rettskraftig dom vil kunne være aktuelt i saker hvor det er behov for rask overføring og uttransport, eksempelvis ved soningsoverføring til utlendingens hjemland eller ved kortere dommer.

I de tilfeller hvor politiet forhåndsvarsler i medhold av utlendingsforskriften § 14-5, skal ikke sakene sendes over til UDI før det straffbare forholdet er rettskraftig avgjort.

Dersom utlendingen ikke befinner seg i Norge, forhåndsvarsler direktoratet utlendingen om utvisning via utenriksstasjon.

I forhåndsvarselet må det angis en nærmere angitt frist for utlendingen til å uttale seg i saken. Det følger ikke direkte av forvaltningsloven eller andre lovbestemmelser hvor lang uttalelsesfristen må være.

Fristen må ikke settes kortere enn at utlendingen gis en reell mulighet til å sette seg inn i hva det er saken gjelder og hva et vedtak om utvisning eventuelt vil bety for ham eller henne. Fristen må heller ikke settes kortere enn at utlendingen får tilstrekkelig med tid og mulighet til å kunne rådføre seg med sin advokat i saken. Advokaten må få tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i de faktiske og rettslige sidene ved saken og ha mulighet til å komme med et skriftlig tilsvar.

Fristens lengde må veies opp mot sakens kompleksitet og utlendingens eller utlendingens advokats behov for å skaffe til veie nødvendig og relevant dokumentasjon. Der utlendingen har tilknytning til Norge, kan det være rimelig å vurdere å sette tilsvarsfrist på inntil to uker fra underrettelse.

Dersom utlendingen er idømt ubetinget fengselsstraff, skal politiet underrette fengselsmyndighetene om at utvisningssak er opprettet, jf. utlendingsforskriften § 14-5 annet ledd.

For enkelte saker gjelder særskilte hurtigprosedyrer. Det vises til RS 2011-010 Hurtigprosedyre - rutiner for utvisning på grunn av grov vold og vold i nære relasjoner og RS 2010-017 Hurtigprosedyre - rutiner for utvisning av straffedømte utlendinger som omfattes av tilleggsprotokollen til den europeiske overføringskonvensjonen.

Saken sendes til direktoratet med eventuelt tilsvar når tilsvarsfristen er utløpt.

Har det ikke latt seg gjøre å underrette utlendingen bes dette opplyst i oversendelsen med begrunnelsen for dette. Har direktoratet forhåndsvarslet via utenriksstasjon skal denne videresende eventuelt tilsvar til direktoratet. Har det ikke latt seg gjøre å underrette utlendingen skal dette tilbakemeldes skriftlig til direktoratet med begrunnelse.

11.2 Vedtak og klage

UDI fatter deretter vedtak om utvisning eller henleggelse.

Vedtaket sendes det aktuelle politidistrikt eller utenriksstasjon for underretting av utlendingen. Politiet skal samtidig registrere dato for utreisefrist i DUF.

Har direktoratet fattet utvisningsvedtak skal saken returneres direktoratet med eventuell klage etter klagefristens utløp. Har det ikke latt seg gjøre å underrette utlendingen om vedtaket må dette bemerkes ved oversendelsen og begrunnes.

Er det begjært utsatt iverksettelse av utvisningsvedtaket skal direktoratet snarest mulig fatte beslutning i henhold til begjæringen og sende denne til politiet. Politiet skal underrette utlendingen eller dennes advokat om direktoratets beslutning.

Har det innkommet klage på utvisningsvedtaket skal direktoratet vurdere saken på nytt og se hen til eventuelle nye opplysninger i saken. Opprettholdes vedtaket sendes saken med klage til Utlendingsnemnda for behandling. Kopi av oversendelsen sendes til eventuell advokat i saken eller til politidistrikt/utenriksstasjon for underretning av utlendingen.

Utlendingsnemnda vil etter at det er fattet vedtak, sende saken til direktoratet for gjennomsyn og kopi av vedtak til politidistrikt/utenriksstasjon og eventuell advokat. Er utlendingen fremdeles i riket skal direktoratet sende saken til aktuelt politidistrikt for effektuering.

11.3 Underretning om vedtak

Politiet skal underrette Utlendingsdirektoratet straks vedtaket er iverksatt. Det gjelder også når vedtaket er truffet av Utlendingsnemnda.

12. Innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS)

Utlendingsdirektoratet fatter vedtak om innmelding i SIS.

Innmelding foretas av Utlendingsdirektoratet.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for utvisningssaker - OFU

Siste endringer
  • Endret: RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold (07.04.2017)

    Rundskrivet er oppdatert. Det er inntatt et nytt punkt 5.4.4 om utvisning ved overtredelse av utlendingsloven § 21. Det er også gjort enkelte endringer i en rekke punkter, for å reflektere at det nå er adgang til å fastsette utvisning med ti års varighet.

  • Endret: RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold (15.09.2016)

    Rundskrivet punkt 4.1 om vurdering av innreiseforbudets varighet er oppdatert i tråd med endringen i utf. § 14-2 første ledd som trådte i kraft 20. juni, hvor det ble langt til et alternativ om innreiseforbud på 10 år i bokstav c). Punkt 4.1 presiserer i hvilke tilfeller 10 års innreiseforbud kan brukes i utvisningssaker på grunn av både straff og brudd på utlendingsloven. Se ikrafttredelsesrundskriv G-07/2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet om bakgrunnen for endringen i utf. § 14-2 første ledd.

  • Endret: RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold (01.01.2016)

    Rundskrivet er endret på grunn av endringer i utlendingsloven som følge av endrede strafferammer i straffeloven 2005. Det er videre foretatt mindre korrigeringer og presiseringer.

  • Endret: RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold (01.10.2015)

    Rundskrivet er endret i tråd med etablert praksis, endringer i lov og forskrift, samt i forbindelse med ikrafttredelse av ny straffelov den 1. oktober 2015.

  • Endret: RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold (01.01.2014)

    Rundskrivet er oppdatert i forbindelse med ny prosessordning i sikkerhetssaker. Under punkt 1.3. henvises det nå til utlendingsloven § 126.

  • Endret: RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold (07.05.2013)

    Rundskrivet om utvisning er oppdatert i tråd med endringer i lov og forskrift etter implementeringen av EUs Returdirektiv (2008/115/EC). Rundskrivet gir nå blant annet veiledning for vurderingen av om det kan ilegges varig innreiseforbud for brudd på utlendingsloven.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen