Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Deler av dokumentet er kun tilgjengelig for UDI

Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2016-001
Dokument-ID : PN 2016-001
Saksnummer : 15/08210-38
Sist endret : 29.03.2017
Dokumentdato : 15.01.2016
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Irak


1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Irak

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Den europeiske menneskerettsdomstolen

3.2 UNHCRs anbefalinger

3.3 Stornemndvedtak

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1 Politisk oppfatning

5.1.1. Tillagt ISIL-støtte/sympati

5.1.2 Tilknytning til irakiske myndigheter

5.1.3 Myndighetskritikere/politiske opponenter av regimet

5.1.4 Journalister og personer i mediebransjen

5.2 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

5.2.1 Tvangsekteskap

5.2.2 Æresrelaterte anførsler

5.2.3 Kjønnslemlestelse

5.2.4 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

5.3 Religion

5.3.1 Ikke-muslimske religiøse minoriteter

5.3.2 Sjiamuslimer i ISIL-kontrollerte områder

5.3.3 Konvertering – apostasi (frafall fra islam)

5.4 Nasjonalitet

5.4.1 Statsløse palestinere

5.5 Etnisitet, avstamning, hudfarge

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

6.2 Privatrettslige konflikter

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

8. Internflukt

9. Utelukkelse og sikkerhetsaker - saker som skal til F1

9.1 Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

9.2 Sikkerhetssaker

10. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

10.1 Dokumentasjonskravet

10.2 Retur til et internfluktområde

10.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

10.4 Tvingende helsemessige forhold

10.5 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

10.5.1 Barnefamilier

10.5.2 Enslige mindreårige

10.5.3 Enslige kvinner

10.5.4 Minoritetsgrupper

10.5.5 Eldre, evt. andre sårbare grupper

11. Verifisering og oppsporing

12. Vurdering av identitet og identitetsdokument

13. Reisebevis og utlendingspass

14. Utvisning

15. Tilbakekall

16. Fornyelse

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se www.landinfo.no.

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen. 

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Irak

Søkere fra Irak kan ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Det gjelder blant annet søkere med tilknytning til irakiske myndigheter, myndighetskritikere eller opponenter, journalister, kvinner/jenter utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse, sårbare barn, seksuelle minoriteter, religiøse minoriteter og palestinere.

Søkere fra Sentral- og Sør-Irak kan i utgangspunktet ikke henvises til å søke beskyttelse fra myndighetene på grunn av alvorlige mangler i politi- og rettsvesenet.

Det er store lokale forskjeller i sikkerhetssituasjonen som er av betydning for den enkeltes beskyttelsesbehov.

  • Voldsnivået og menneskerettssituasjonen i provinsene Anbar, Ninewa (unntatt Akre distrikt) og Salah al-Din (Sentral-Irak) er av en slik karakter at enhver vil være beskyttet mot retur til disse provinsene.
  • Sikkerhetssituasjonen i Bagdad, Kirkuk (Tamim) og Diyala (Sentral-Irak) er også svært vanskelig og ustabil, men ikke slik at enhver søker er beskyttet mot retur. Når UDI gjør individuelle vurderinger, tar vi hensyn til sikkerhetssituasjonen på søkerens hjemsted. Søkere fra disse provinsene som tilhører utsatte og sårbare grupper kan ha rett til beskyttelse.
  • Kurdistan-regionen (KRI) i Nord-Irak (Dahuk, Erbil, Suleimaniya og Halabja) har en god og stabil sikkerhetssituasjon og velfungerende lokale myndigheter. Søkere fra denne regionen vil ofte ikke ha rett til beskyttelse.
  • Sikkerhetssituasjonen i Sør-Irak (Babil, Kerbala, Najaf, Muthanna, Wassit, Qadisiyah, Maysan, Thi-Qar og Basra) er også relativt god.

I de tilfeller hvor søkere er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal UDI alltid vurdere om søkeren kan henvises til å bosette seg i andre områder i Irak. KRI, Sør-Irak, Bagdad, samt trygge områder i Kirkuk og Diyala, kan være tilgjengelige internfluktområder. Søkere som har tilgang til et trygt internfluktområde vil ikke ha rett til oppholdstillatelse som flyktning etter utl. § 28 annet ledd, jf. femte ledd, og vil få avslag på søknaden om beskyttelse. UDI må da vurdere om søkerne bør få oppholdstillatelse etter lovens § 38, jf. § 28 sjuende ledd, i tråd med vanlig praksis for slike tillatelser. Vurderingen etter § 38 i disse sakene skal foretas opp mot internfluktområdet. 

Flere Irak-saker kan være mulige utelukkelses- og/eller sikkerhetssaker. Se vedlegg for nærmere veiledning om hvilke saker dette gjelder.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Den europeiske menneskerettsdomstolen

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

  • Relevante EMD dommer

J.K. and Others v. Sweden (no. 59166/12), 23.08.2016

Klagerne er en familie fra Bagdad. Familiefaren anførte at han hadde hatt et forretningsforhold til de amerikanske styrkene på en amerikansk militærbase i Bagdad fra begynnelsen av 1990-tallet. I perioden fra 2004 til 2008 ble han og andre familiemedlemmer utsatt for trusler og alvorlige overgrep av al-Qaida medlemmer. Etter dette flyktet familien til Sverige.

Konklusjon: Domstolen fant vektige grunner for å tro at det forelå en reell risiko for behandling i strid med artikkel 3, dersom klagerne blir returnert til Irak. Domstolen fant at selv om det ikke var noen krig i Irak, hadde irakiske myndigheters kapasitet til å beskytte borgerne blitt redusert etter 2011. Utdrag fra domstolens vurderinger:

  • Selv om sikkerhetssituasjonen i Bagdad by har forverret seg, har intensiteten av vold ikke nådd et nivå som ville utgjøre, som sådan, en reell risiko for behandling i strid med artikkel 3 i konvensjonen. Den kumulative effekten av klagernes personlige forhold og de irakiske myndighetenes reduserte evne til å beskytte dem må anses å skape en reell risiko for mishandling dersom de returneres til Irak.

  • Domstolen viser til at personer som samarbeidet med myndighetene i okkupasjonsmakten i Irak etter krigen har vært og fortsetter å være utpekt som mål av al-Qaida og andre grupper. Hovedklageren tilhører gruppen av personer som systematisk er utpekt som mål på grunn av sitt forhold til amerikanske væpnede styrker, og det er etablert at han ble utsatt for alvorlige overgrep frem til 2008. En annen viktig faktor er at hans kontakt med de amerikanske styrkene var svært synlig fordi kontoret hans befant seg på USAs militære base. Det er liten eller ingen støtte for antakelsen om at truslene fra al-Qaida skal ha opphørt når klageren avsluttet sitt forretningssamarbeid med de amerikanske styrkene. 

  • I lys av den komplekse, voldelige og ustabile sikkerhetssituasjonen må irakiske myndigheters evne til å beskytte befolkningen ansees å være redusert. Domstolen legger til grunn at myndighetene ikke vil være i stand til å gi klagerne effektiv beskyttelse (spesielt etter 2011) mot trusler fra al-Qaida eller andre private grupper i dagens situasjon.

Se sammenfatning av dommen her.

Case of W.H. vs. Sweden, 27.03.2014

Saken gjaldt en skilt kvinne som er mandeer. Domstolen konkluderte med at internflukt til KRI ikke vil være et brudd på EMK artikkel 3.

3.2 UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se Ot.prp. 75 (2006-2007) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14. Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

  • UNHCRs anbefalinger som gjelder Irak

UNHCR utarbeidet retningslinjer for vurderingen av asylsøknader fra Irak i mai 2012: UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Asylum-Seekers from Iraq.

UNHCR vurderte det som sannsynlig at personer med følgende profiler, avhengig av de konkrete omstendighetene i saken, har behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen: 

  • Personer som assosieres med (eller antas å støtte) irakiske myndigheter, irakiske sikkerhetsorganer eller de utenlandske styrker som opererte i Irak.
  • Opposisjonelle eller personer som utfordrer irakiske myndigheter og kurdiske selvstyremyndigheter, enten den politiske aktiviteten er reell eller myndighetene tillegger personen en politisk aktivitet.
  • Personer som tilhører enkelte yrkesgrupper, eksempelvis akademikere, leger, dommere, personer ansatt i mediebedrifter eller NGO’er.
  • Personer med anførsler basert på religiøs tilhørighet.
  • Personer med anførsler basert på etnisk tilhørighet.
  • Kvinner med spesielle profiler, herunder vold mot kvinner i hjemmet og samfunnet for øvrig, tvangsekteskap, æresrelatert vold.
  • Barn med spesielle profiler, herunder kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, tvangsrekruttering med mer.
  • Personer som risikerer menneskehandel eller tvungen prostitusjon.
  • Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personer (LHBTI)

UNHCR vurderte det som sannsynlig at asylsøkere fra områder der det ble rapportert om omfattende voldsutøvelse, ville ha behov for subsidiær beskyttelse. UNHCR vurderte at internflukt ofte ikke ville være mulig på grunn av de alvorlige risikoene irakere står ovenfor i hele landet.

I juli 2012 ga UNHCR i tillegg anbefalinger om beskyttelse for palestinere fra Irak: Update of UNHCR Aide-Memoire of 2006 Protection Considerations for Palestinian refugees in Iraq.

Avhengig av de individuelle forholdene i saken, vurderte UNHCR det som sannsynlig at palestinere fra Irak har behov for beskyttelse som flyktninger.   Videre vurderte UNHCR at internflukt ikke vil være mulig for palestinere fra Irak.

På bakgrunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen ga UNHCR nye anbefalinger for retur i oktober 2014 som ble oppdatert i november 2016: UNHCR Position on Returns to Iraq. UNHCR ber stater om ikke å tvangsreturnere irakere fra irakiske områder som er berørt av militære aksjoner, som er sårbare og utrygge etter å ha blitt gjenerobret fra ISIS, eller som er under fortsatt kontroll av ISIS. I dagens situasjon anser UNHCR det heller ikke hensiktsmessig for statene å nekte irakere internasjonal beskyttelse på grunnlag av internflukt, annet enn helt unntaksvis.

3.3 Stornemndvedtak

I august 2015 behandlet Utlendingsnemndas stornemnd to saker som gjaldt spørsmålet om sikkerhetssituasjonen i Bagdad på generelt grunnlag tilsa at klageren var flyktning. Sakene gjaldt henholdsvis en sjiamuslim (stornemndvedtak-2015-08-11) og en sunnimuslim (stornemndvedtak-2015-08-11).

I begge sakene kom Stornemnda til at situasjonen i Bagdad ikke var av en slik karakter at det på generelt grunnlag forelå en reell risiko for at klagerne ville miste livet eller bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Stornemnda uttalte at sikkerhetssituasjonen i Bagdad er svært alvorlig, med en klar forverring fra 2013 til 2014, men viste til at det ikke pågår direkte kamphandlinger, irakiske myndigheter har politisk og administrativ tilstedeværelse, det er internasjonal tilstedeværelse i byen og dagliglivet går sin gang. Byen har mottatt store flyktningstrømmer, mens omfanget av personer som forlater byen er relativt lite. Det er videre ikke konkrete eller klare holdepunkter for at ISIL vil forsøke å overta kontroll i byen. Om behandlingen av saker som gjelder søkere fra Bagdad uttalte Stornemnda:

«Fremtidige vurderinger av andre saker må skje på bakgrunn av den til enhver tid rådende informasjon om sikkerhetssituasjonen. Det må foretas en individuell vurdering i den enkelte sak, der alle kjente risikofaktorer, herunder så vel den generelle sikkerhetssituasjonen som den enkelte søkerens individuelle situasjon, tas i betraktning. I helhetsvurderingen bør det vurderes om det foreligger forhold ved personen som eventuelt tilsier en økt risiko på individuelt grunnlag, i lys av personens alder, kjønn, helse eller uførhet, familiesituasjon, etnisitet, religiøs tilhørighet eller yrke.»

Stornemnda la til grunn høy grad av sekteriske motsetninger mellom sunni- og sjiamuslimer, men kom til at omfanget av trakassering, vold, kidnappinger og drap på sunnimuslimer i Bagdad ikke var av en slik karakter at sunnimuslimer på generelt grunnlag kan ansees å ha reell risiko for forfølgelse på grunn av sin religiøse tilhørighet. 

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse. 

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

  • UDIs praksis

Søkeres mulighet til å få myndighetsbeskyttelse i Irak, avhenger av hvor i Irak søkeren kommer fra.

De kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Irak (KRI)
UDI legger til grunn at selvstyremyndighetene i KRI har både evne og vilje til å gi innbyggerne beskyttelse mot ikke-statlige forfølgere. UDI er imidlertid oppmerksom på at selv om situasjonen generelt er preget av lov og orden, står klanstrukturene sterkt og mulighetene for beskyttelse kan i noen grad påvirkes av enkeltpersoners, klaners og politiske partiers innflytelse.

Sentralregjeringen i Bagdad (GoI)
Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak for å bedre tilstanden i retts- og politivesenet. Vi viser blant annet til at domstolene er gjort formelt uavhengige av statsmakten, og det er foretatt en økning i rekrutteringen til den nasjonale politistyrken. Irak har tidligere mottatt bistand fra andre land i sitt arbeid med å profesjonalisere politistyrken.

Politistyrken underlagt GoI er imidlertid fortsatt preget av alvorlige mangler. Store deler av de rekrutterte er ukvalifisert personell, opplæringen har fortsatt svakheter og det er lav kjennskap til gjeldende lovverk. Politiets etterforskningsmetoder har store svakheter, og politiets motivasjon til å følge opp anmeldelser ser ut til å variere. I en del tilfeller kan forhold som etnisitet eller religiøs tilhørighet ha betydning for om man får bistand eller ikke. Halvoffisielle militser er fra 2014 blitt mobilisert i stort omfang under navnet «Popular Mobilisation Units (PMU). De består av ulike, fortrinnsvis sjiamuslimske, militser, og bistår myndighetene i å bekjempe ISIL, både i Bagdad og i det sentrale Irak. Kommandolinjene mellom disse militsene og myndighetene er imidlertid høyst uklare, myndighetenes kontroll med dem er begrenset, og det finnes flere rapporteringer om at militsene står bak drap og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Irak er et land med utbredt korrupsjon, noe som også får innvirkning på justissektoren. Problemet med korrupsjon er større i politiet enn i domstolene. I tillegg forekommer infiltrering av ulike militser og domstolene er til en viss grad påvirket av klantilhørighet. Domstolene er også hemmet av en stor saksmengde. Særlig de som er anklaget for terrorisme ser ut til å ha små muligheter for å få en rettferdig rettergang.

Se rapport fra Landinfo og Lifos av mai 2014 Iraq: Rule of Law in the Security and Legal System.

De alvorlige manglene innenfor politiet og rettsvesenet gjør at UDI i de fleste saker ikke kan legge til grunn at irakiske myndigheter har evne og vilje til å gi sine borgere beskyttelse mot forfølgelse fra ikke-statlige aktører. UDI vil derfor i de fleste saker ikke henvise søkere fra Sentral- eller Sør-Irak, til å søke beskyttelse hos myndighetene.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

5.1 Politisk oppfatning

5.1.1. Tillagt ISIL-støtte/sympati

Sunnimuslimske arabere fra ulike områder av Irak forklarer ofte at de søker beskyttelse fordi de frykter forfølgelse fra sjiamuslimske militser, irakiske sikkerhetsorganer eller andre personer i sitt nærmiljø på bakgrunn av deres sekttilhørighet. Mange forklarer at de har mottatt alvorlige trusler hjemme, på jobb eller ved passering av kontrollposter. Noen forklarer at de har blitt arrestert under mistanke om at de har vært involvert i terroranslag eller har sympatier med ISIL/andre væpnede sunnigrupper som er i opposisjon til irakiske myndigheter.

Landinformasjonen

Etter ISILs overtakelse av store landområder i Sentral-Irak i 2014 har sjiamuslimske militser fått utvidet nærvær og økt handlefrihet i gjenerobrede områder som er under irakiske myndigheters kontroll. Sjiamilitser har en sterk tilstedeværelse og handlingsrom i Bagdad og er utplassert med betydelige styrker i store deler av områdene som er frigjort fra ISIL nord og øst for Bagdad.

Konflikten mellom ISIL og de sjiadominerte myndighetene i Irak medførte en umiddelbar økning i den målrettede volden mot sunnimuslimer i de myndighetskontrollerte områdene etter juni 2014. I Bagdad kan dette se ut til å ha avtatt noe etter hvert som ISIL er blitt tvunget på defensiven. I andre provinser ser det ut til å vedvare. Sunnimuslimer rapporteres å bli utsatt blant annet for utenomrettslige arrestasjoner, drap/likvideringer, tortur, kidnappinger og tvangsflyttinger. Den sunnimuslimske befolkningen blir generelt mistenkeliggjort i forbindelse med ISIL-aksjoner. I gjenerobrede områder i deler av landet hvor sjiamuslimske militser nå har et stort nærvær, ser vi at forholdene for sunnimuslimer er blitt spesielt vanskelig.

Myndighetene har frem til nylig vist liten vilje til å iverksette tiltak mot vilkårlige arrestasjoner og fengslinger av sunnimuslimer. Dette kan se ut til å ha endret seg noe den senere tid, men fortsatt er overgrep et betydelig problem, spesielt i områder som er i ferd med å gjenerobres fra ISIL. Det skjer fortsatt vilkårlig behandling av sunnier i stor skala, begått både av statlige og statstilknyttede paramilitære styrker (PMU). Familiemedlemmer av forsvunnede/drepte vil ofte avstå fra r å oppsøke myndighetene i slike tilfeller, i frykt for represalier. Militsmedlemmer som står bak overgrep mot sunnimuslimer blir i de fleste tilfeller ikke holdt ansvarlig.

UDIs praksis

Sunnimuslimske menn fra GoI-kontrollerte/militskontrollerte områder av Irak, med unntak av provinsene sør for Bagdad, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse av sjiamilitser eller irakiske sikkerhetsmyndigheter fordi de på bakgrunn av sin sekttilhørighet kan bli mistenkt for å ha ISILsympatier.

UDI mener at omfanget av vilkårlig vold ikke er slik at sunnimuslimer på generelt grunnlag har en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Alle saker må vurderes individuelt og konkret. Det kan ikke kreves at søkeren sannsynliggjør at han er kommet i noens søkelys eller er mer utsatt enn andre sunnimuslimske menn. Saksbehandleren skal vurdere om det er omstendigheter som tilsier at søkeren ikke er i en utsatt situasjon.

5.1.2 Tilknytning til irakiske myndigheter

En del søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de har arbeidet for irakiske myndigheter, og frykter reaksjoner fra væpnede sunni-grupper som er i opposisjon til myndighetene. Noen forklarer også at de frykter reaksjoner fra sjiamuslimske militser som samarbeider med irakiske myndigheter. Dette gjelder i første rekke søkere som er ansatt i det irakiske sikkerhetsapparatet.

Noen forklarer også at de vil bli oppfattet som forrædere og straffet av irakiske myndigheter ved retur som følge av at de har forlatt sin stilling i sikkerhetsapparatet.

  • Landinformasjon

Dette er først og fremst et problem som finnes i Sentral-Irak. Det finnes tallrike eksempler på at personer som er tilknyttet irakiske sikkerhetsstyrker er blitt utsatt for målrettede angrep. Svært mange av de som rapporteres drept i konflikten tilhører forskjellige irakiske sikkerhetsstyrker.

Det finnes egne straffebestemmelser for personer tilsatt i sikkerhetsstyrkene som forlater sitt arbeid uten tillatelse fra arbeidsgiver. I følge den militære straffeloven kan desertører straffes med strenge fengselsdommer eller dødsstraff. Irakiske myndigheter har imidlertid ikke praktisert strenge fengselsstraffer for desertører i senere år og ved flere anledninger er det gitt amnestier for personer som forlater arbeidet sitt, på betingelse av at de returnerer til hæren igjen.

  • UDIs praksis

Søkere som er ansatt i de kurdiske selvstyremyndighetene kan få beskyttelse av egne myndigheter, dersom de skulle oppleve reaksjoner som følge av sitt arbeid.

GoIs straffereaksjoner overfor desertører er ikke av en slik art og omfang generelt at de er omfattet av forfølgelsesbegrepet i utlendingsloven § 29. Frykt for forfølgelse fra myndighetene som følge av desertering gir derfor ofte ikke grunnlag for beskyttelse.

Søkere som er ansatt av irakiske myndigheter, og som har vært utsatt for målrettede reaksjoner fra ikke-statlige aktører på grunn av sitt arbeid, vil ofte ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Søkere med slike problemer må i tilstrekkelig grad sannsynliggjøre at han eller hun er individuelt utsatt, og at risikoen vedvarer utover arbeidsforholdets varighet.

Reaksjoner rettet mot ansatte generelt, vil ikke i seg selv gi grunnlag for beskyttelse. Dette vil typisk gjelde veibomber som er ment å ramme ansatte i sikkerhetsorganer, angrep på militære installasjoner eller politistasjoner med mer.

Myndighetene i Sentral- og Sør-Irak har som hovedregel ikke evne til å yte beskyttelse i slike tilfeller. I vurderingen er det av betydning om myndighetene har iverksatt tiltak for å beskytte søkeren. Helt unntaksvis kan det være søkere som har en type status eller posisjon som gjør at de kan forvente å få myndighetsbeskyttelse.

Avhengig av søkerens bakgrunn og øvrige opplysninger i saken, kan det være aktuelt å henvise søkeren til internflukt i andre trygge og tilgjengelige deler av Irak.

5.1.3 Myndighetskritikere/politiske opponenter av regimet

Noen søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de har bedrevet aktiv politisk motstand mot regimet eller på andre måter har kritisert myndighetene og frykter represalier fra regimet, eller fra militser tilknyttet sjiapartier.

Noen opplyser at de har blitt utsatt for summariske rettsprosesser for så å bli fengslet, andre at de aldri har fått noen rettssak, men har måttet sitte i fengsel.

  • Landinformasjon

Det forekommer at politiske opponenter av det sittende regimet blir utsatt for politisk motiverte arrestasjoner. I noen tilfeller har disse blitt arrestert med vage terrorrelaterte anklager og i noen tilfeller anklager om tilknytning til Baath-regimet. Trusler og sanksjoner har også vært rettet mot personer som har rapportert om korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold i myndighetsapparatet.

I tider med økt konfliktnivå og hyppigere terroranslag har myndighetene svart med strengere kontrolltiltak. Det finnes en egen antiterrorlov, lov nr. 13 av 2005, hvor det gjerne er artikkel fire som brukes for å arrestere personer mistenkt for terrorvirksomhet. De som straffeforfølges på dette grunnlaget kan ha et svakere rettsvern.

  • UDIs praksis

Søkere som er, eller oppfattes som, politiske opponenter eller regimekritikere, og som har mottatt trusler som følge av dette, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

5.1.4 Journalister og personer i mediebransjen

Søkere som har arbeidet som journalister eller hatt annen tilknytning til mediebransjen, forklarer ofte at de søker beskyttelse fordi de har publisert noe ufordelaktig (kan være om enkeltpersoner, grupper eller myndighetene), og av den grunn har mottatt trusler. Andre opplyser om press til å fremstille saker på en bestemt måte. Flere mener at de vil bli drept av enten militser, væpnede grupper, enkeltpersoner eller myndighetene selv på grunn av sitt arbeid.

  • Landinformasjon

Irak vurderes som et av verdens farligste land å jobbe i for journalister. Ytrings- og pressefriheten har fått dårligere kår. Irakiske myndigheter har fratatt flere medieinstitusjoner sine lisenser. Det meldes om trusler og drap på personer i mediebransjen. Truslene kommer fra ulike militser, væpnede grupper, myndighetene eller enkeltpersoner. Situasjonen er verst i Sentral- og Sør-Irak, men det rapporteres også om at journalister er blitt utsatt for trusler og overgrep, arrestert og straffeforfulgt også i KRI etter å ha kritisert de kurdiske selvstyremyndighetene.

  • UDIs praksis

Søkere som har jobbet for en mediebedrift, og har mottatt trusler som følge av sitt arbeid, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

UDI forutsetter at søkere som har arbeidet for irakiske medier, kan dokumentere sitt ansettelsesforhold ved å fremlegge egne publikasjoner, kontaktinformasjon til redaktører eller ansvarlige for mediebedriften.

Myndighetene vil i noen tilfeller være forfølger, men i andre tilfeller, først og fremst i KRI, kan det være aktuelt å henvise søkeren til myndighetsbeskyttelse.

Avhengig av hvem som er forfølger, kan det være aktuelt å henvise til internflukt i andre trygge deler av landet.

5.2 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.2.1 Tvangsekteskap

En del kvinnelige søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi familien vil gifte dem bort ved tvang. Kvinner/jenter fra hele Irak anfører dette. Enkelte opplyser også at de har blitt utsatt for tvangsskilsmisse og påfølgende tvangsekteskap.  Mannlige søkere forklarer sjeldent at tvangsekteskap er grunnen til at de søker beskyttelse.

  • Landinformasjon

I KRI har det vært en positiv utvikling hva gjelder kvinners rettigheter. De lokale selvstyremyndighetene i KRI vedtok 21. juni 2011 en egen lov mot familievold. Loven kriminaliserte også kjønnslemlestelse, barneekteskap og tvangsekteskap. Til tross for iverksatte tiltak forekommer imidlertid fortsatt de former for overgrep som loven kriminaliserer.

Ekteskap som er inngått ved tvang kan også oppløses etter den irakiske personstatusloven, hvor det i artikkel 9 fremkommer at ingen person har rett til å tvinge gjennom et ekteskap uten samtykke og at en ekteskapskontrakt som er kommet i stand ved tvang ikke er gyldig med mindre ekteskapet er fullbyrdet. I artikkel 7 fremkommer det at ekteskap kun er gyldig dersom begge er over 18 år. Det følger av artikkel 8 at en dommer kan tillate personer ned til 15 år å inngå ekteskap.

Tvangsekteskap forekommer altså i hele Irak. Både kvinner og menn, også mindreårige, kan oppleve å bli tvunget inn i et ekteskap som i noen tilfeller kan være planlagt helt fra de var små. I mange tilfeller vil personen ikke ha noen reell mulighet til å motsette seg ekteskapet. Konsekvensene av å motsette seg slike ekteskap kan variere fra utstøtelse fra familien til alvorlige fysiske og psykiske overgrep.

  • Rettslige utgangspunkt

I instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse, G-08/2012 punkt 3.1, skriver departementet blant annet:

«Dersom søkeren ikke har noen mulighet for å motsette seg inngåelsen av ekteskapet uten å bli utsatt for alvorlige konsekvenser for vedkommendes liv, helse eller livssituasjon, dvs. konsekvenser på nivå med alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, vil det være tale om forfølgelse. Konkret vil spørsmålet derfor normalt være om den tvangen som utøves (konsekvensene av å nekte) konstituerer forfølgelse. Tvilstilfeller kan imidlertid oppstå hvor søkeren risikerer utstøtelse fra familien og/eller det sosiale miljøet søkeren lever i.» 

Se også IM 2015-007: Identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

  • UDIs praksis

Søkere som anfører risiko for tvangsekteskap, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Søkere kan normalt ikke få tilstrekkelig beskyttelse mot tvangsekteskap, verken av irakiske myndigheter eller av kurdiske selvstyremyndigheter.

Internflukt vil sjeldent være et trygt alternativ for kvinnelige søkere utsatt for tvangsekteskap.

Mannlige søkere som er utsatt for tvangsekteskap, kan ha et trygt internfluktalternativ. Menn vil ha bedre forutsetninger enn kvinner for å etablere seg et nytt sted i landet.

Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se IM 2015-007 Identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner.

DUF registreringer
For registreringer i DUF i tvangsekteskapssaker eller annen vold i nære relasjoner, se IM 2015-007 punkt 8.

5.2.2 Æresrelaterte anførsler

Enkelte søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de har hatt kontakt med det motsatte kjønn, typisk kjærlighetsforhold eller utenomekteskapelige forhold, og av den grunn risikerer alvorlige reaksjoner. Kvinnelige søkere opplyser at de risikerer reaksjoner fra egen familie eller stamme, mens mannlige søkere ofte opplyser at kvinnens familie skal drepe dem. Enkelte opplyser også at egen familie vil drepe dem, eller at de har blitt utstøtt av egen familie.

  • Landinformasjon

Æresdrap er straffbare forhold i hele Irak. Etter irakisk straffelov kan man imidlertid få reduksjon i straffen dersom det er begått ut fra «hederlige motiver». Å gjenopprette familiens ære anses tradisjonelt for å være et slikt motiv. I KRI har man egne straffebestemmelser som gjør at æresdrap straffes på samme måte som andre drap. Irak er et tradisjonelt samfunn hvor æresbegrepet står relativt sterkt. Dette medfører at slike overgrep ofte kan skje uten rettslige følger, fordi det finnes en sosial aksept for slike handlinger.

Kvinnen er bærer av familiens ære. Personer som krenker familiens ære kan risikere alvorlige reaksjoner fra familien eller stammen. Konsekvensene av utenomekteskapelige forhold eller kontakt med det motsatte kjønn i strid med de sosiale og kulturelle normer kan, særlig for kvinner, utløse alvorlige overgrep fra egen familie eller stamme. Æresdrap forekommer over hele Irak. De fleste av disse rammer kvinner, men det finnes også eksempler på at menn er blitt drept som følge av handlinger som går på tvers av de sosiale og kulturelle normer. Det er i slike tilfeller ofte jentas familie/klan som vil kunne komme med reaksjoner mot menn som har innledet forhold uten hennes families aksept. I andre tilfeller har familiene til de som innledet forholdet akseptert at de gifter seg.

En kvinne som forfølges av egen familie vil sjeldent ha mulighet til å få tilstrekkelig beskyttelse av irakiske myndigheter uavhengig av hvor i Irak hun kommer fra. I KRI er det flere krisesentre, men disse er kun å anse som en midlertidig løsning.

  • UDIs praksis

Som bærer av en families ære vil kvinnen være mer utsatt enn menn ved slike forhold som utfordrer en families ære. Kvinnelige søkere som i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at de har brutt familiens ære, vil ofte ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. 

En kvinne som forfølges av egen familie vil sjeldent ha mulighet til å få tilstrekkelig beskyttelse av irakiske myndigheter uavhengig av hvor i Irak hun kommer fra.

Internflukt vil sjeldent være trygt for en enslig kvinne.

Mannlige søkere som i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at de har hatt et forhold til en kvinne som går på tvers av de sosiale og kulturelle normer, kan også ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i de tilfellene hvor det ikke kan legges til grunn at søkeren kan få myndighetsbeskyttelse.

Menn vil imidlertid i større grad enn kvinner kunne få myndighetsbeskyttelse i slike saker, særlig i KRI som har et velfungerende politi og rettsvesen. Internflukt kan videre være trygt  for mannlige søkere.

5.2.3 Kjønnslemlestelse

  • Landinformasjon

Kjønnslemlestelse kan forekomme i kurdiskdominerte områder av Nord-Irak. Praksisen er særlig utbredt i Germian-området (nord i Diyala og øst i Kirkuk provins), samt i Suleimaniya og Erbil provins, men forekommer også i andre kurdiske områder av Irak. De kurdiske selvstyremyndighetene har satt i verk en rekke tiltak for å få en slutt på denne praksisen. Til tross for lovgivning som kriminaliserer kjønnslemlestelse, praktiseres dette fortsatt, men i mindre omfang enn for noen år siden. Tilgjengelig informasjon tilsier at de fleste jentene som utsettes for kjønnslemlestelse i Nord-Irak, er i alderen 4-12 år. Se Landinfos temanotat: Irak: kjønnslemlestelse (februar 2013). 

  • Rettslige utgangspunkt

UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse av mindreårige jenter dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se GI-03/2012. Se IM 2015-011 for veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker skal håndteres.

  • UDIs praksis

Jentebarn fra de kurdisk-dominerte områdene av Irak kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i form av kjønnslemlestelse. Myndighetsbeskyttelse vil ikke være mulig i slike saker.

Saksbehandleren skal som utgangspunkt utrede risiko for kjønnslemlestelse dersom søkeren er jentebarn fra kurdisk-dominerte områder. Det kan imidlertid være unntak, for eksempel hvis jenta ikke lenger er i en alder der hun risikerer kjønnslemlestelse, eller hvis hun har rett til beskyttelse av andre grunner.

Veiledning for å kartlegge risiko gis i intervjuveilederen i vedlegg 1 til IM 2015-011.

  • Opplysningsplikt til barnevernet

Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført, selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal barnevernet varsles, se punkt 4.2 i IM 2015-011. Saksbehandleren skal i slike saker vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 og punkt 8 i IM 2015-011.

  • Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer

UDI kan innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene etter utlendingsloven § 38, dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det, se punkt 6.2 i IM 2015-011. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 og punkt 8 i IM 2015-011.

  • Reisebevis

Hvis barnet risikerer kjønnslemlestelse i flere land enn hjemlandet, kan reisebeviset unntas for reiser til disse landene, se punkt 7 i  IM 2015-011.

5.2.4 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Enkelte mannlige søkere opplyser at familie, militser eller ukjente personer vil drepe dem, fordi det er blitt kjent at de er homofile.

  • Landinformasjon

Homofili er ikke eksplisitt forbudt etter irakisk lov, men kan rammes av andre straffebud, eksempelvis om forbud mot uanstendige handlinger. Homofili er ikke sosialt akseptert i Irak og er et tabu.

I takt med fremvekst av militser og voldsbruk mot personer og handlinger som oppfattes som uislamske, er homofile i større grad blitt en utsatt gruppe. Det har vært flere rapporter om voldshandlinger målrettet mot homofile menn, og det er også rapportert om flere drap i de senere år. Det er særlig i Bagdad, Sentral- og Sør-Irak at situasjonen til tider har vært svært dårlig. Et bredt utvalg av militser og militante miljøer som vil opprettholde moral ser ut til å være ansvarlig for de fleste grove overgrepene. Situasjonen er noe bedre i KRI, noe som muligens kan tilskrives at kurdiske selvstyremyndigheter generelt har bedre kontroll på sikkerhetssituasjonen og i større grad besitter et voldsmonopol.

  • Rettslige utgangspunkt

Ved asylsøknader fra lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller intersex-personer (LHBTI) skal UDI anvende Høyesteretts tilnærming i dom av 29.mars 2012, se GI-07/2012. Se retningslinjer for intervju, IM 2013-002.

  • UDIs praksis

Søkere som er homofile eller lesbiske, vil i utgangspunktet ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Myndighetsbeskyttelse mot overgrep som følge av seksuell orientering vil som hovedregel ikke være mulig noe sted i Irak.

Internflukt vil sjeldent være trygt i slike saker.

5.3 Religion

5.3.1 Ikke-muslimske religiøse minoriteter

Søkere som tilhører ikke-muslimske religiøse trossamfunn forklarer ofte at de søker beskyttelse fordi de forfølges av militser, ukjente væpnede grupper og i noen tilfeller myndighetene.

  • Landinformasjon

Irak er et heterogent samfunn når det kommer til religion. Majoriteten av irakiske borgere er sjiamuslimer, hvor de fleste bor i Bagdad og provinsene sør i Irak. Sunnimuslimer utgjør den nest største gruppen og disse finner man hovedsakelig i Bagdad, Sentral- og Nord-Irak. Særlig i Sentral-Irak og Bagdad har mange forskjellige religiøse grupper sine kjerneområder. Her finner man kristne som tilhører forskjellige kirkesamfunn, mandeere, yezidier, shabaker, kakaier med flere.

I de selvstyrte kurdiske områdene (KRI) er den store majoriteten sunnimuslimer. Her respekteres religiøse minoriteter og UDI har ikke holdepunkter for å anta at personer som tilhører religiøse minoriteter på generelt grunnlag utsettes for handlinger som kan begrunne beskyttelse. Tilfeller av trakassering forekommer også i KRI, og UDI følger til enhver tid situasjonen for personer som tilhører religiøse minoriteter.

I resten av Irak er bildet mer sammensatt. Man har sett flere eksempler på at personer med en bestemt religiøs tilhørighet er blitt systematisk utsatt for overgrep og/eller fordrevet fra sine hjem av forskjellige væpnede grupper. Yezidiene ble utsatt for systematiske overgrep etter at ISIL rykket frem i deres kjerneområder i Ninewa sommeren 2014. Andre minoriteter, eksempelvis kristne, mandeere og shabaker opplever stadig overgrep. Særlig gjennom 2012 var det en økning av målrettede angrep mot Shabaker blant annet i Mosul. Religiøse minoriteter har til tider også vært mer utsatt for kriminelle handlinger, typisk kidnapping for løsepenger.

Irakiske myndigheter har ved flere tilfeller satt av ekstra ressurser til å beskytte eksempelvis kirker, religiøse institusjoner eller områder hvor det bor mange med en bestemt religiøs tilhørighet. Dette har imidlertid ikke stoppet verken angrep mot enkeltpersoner på grunn av deres religiøse tilhørighet, eller gitt bygninger og institusjoner noe effektivt vern. Det er videre få personer ansatt i sikkerhetsstyrkene med slik minoritetsbakgrunn. Noen steder har minoriteter opprettet egne grupper til å ivareta sikkerheten.

  • UDIs praksis

Søkere fra KRI vil i utgangspunktet ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på bakgrunn av religiøs tilhørighet. Myndighetene i KRI har evne og vilje til å gi beskyttelse til personer som tilhører religiøse minoriteter.

Søkere fra Sentral- og Sør-Irak som tilhører religiøse minoriteter vil ofte ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. I vurderingen er det av betydning hvilken religiøs tilhørighet søkeren har, hvor søkeren kommer fra og hvilke konkrete forhold søkeren opplyser om.

Der søkere fra religiøse minoriteter anfører at de er utsatt for kriminelle handlinger, er det lav terskel for å anse kravet til årsakssammenheng mellom overgrepet og konvensjonsgrunn religiøs tilhørighet som oppfylt. Det er vanskelig å avgjøre om slike overgrep skyldes manglende sikkerhetsnett, at de er i mindretall, fremstår som rike, eller om det er på grunn av deres religiøse tilhørighet. Søkere som tilhører religiøse minoriteter kan ikke forvente å få myndighetsbeskyttelse i Sentral- og Sør-Irak.

KRI kan være et tilgjengelig og trygt internfluktalternativ for søkere som er utsatt for forfølgelse på bakgrunn av sin religiøse tilhørighet. Saksbehandleren skal vurdere, på bakgrunn av alle opplysninger i saken, om KRI vil være trygt og tilgjengelig for søkeren, se punkt 8.

5.3.2 Sjiamuslimer i ISIL-kontrollerte områder

Sjiamuslimer fra ISIL-kontrollerte områder forklarer ofte at de frykter forfølgelse fra ISIL ved retur til hjemstedet.

Landinformasjonen

ISIL har i områder under deres kontroll utført regelrette henrettelser og bortføringer av sjiamuslimer på bakgrunn av deres religiøse tilhørighet. Blant annet ble over 1500 sjiamuslimske militærrekrutter fra Camp Speicher henrettet 12. juni 2014. Også sivile sjiamuslimer har blitt utsatt for drap og andre alvorlige overgrep i områder kontrollert av ISIL.

UDIs praksis

Sjiamuslimer i ISIL-kontrollerte områder vil ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Internflukt til andre områder av Irak vil i mange tilfeller være aktuelt.

5.3.3 Konvertering – apostasi (frafall fra islam)

Noen søkere forklarer at de frykter å bli utsatt for overgrep fra egne familiemedlemmer (klan), enkeltpersoner eller væpnede grupper som følge av at de har frafalt islam. Ofte gjelder dette søkere som konverterer til en annen religion, som regel kristendommen.

  • Landinformasjon

Frafall fra islam er forbudt i henhold til islamsk lov, men er ikke regulert i irakisk lov. Konvertitter i Irak kan risikere forfølgelse og trakassering, men blir normalt sett ikke strafferettslig dømt i det irakiske rettsvesenet. Konvertitter kan bli utsatt for reaksjoner fra nær familie/klan, enkeltpersoner eller væpnede grupper i form av drap, annen voldsutøvelse eller utstøtelse.

I prinsippet aksepterer kristendommen konvertitter fra islam, men tradisjonen blant de store kirkesamfunnene i Irak har vært å ikke konvertere muslimer for å unngå å provosere det muslimske samfunnet.

  • UDIs praksis

Søkere som har konvertert, og av den grunn regnes som frafalne fra islam, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

5.4 Nasjonalitet

5.4.1 Statsløse palestinere

Mange palestinske søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de frykter reaksjoner fra både myndigheter og militser i Irak på grunn av at de er palestinere. En del viser også til at de opplever overgrep fordi de er sunnimuslimer eller fordi de blir ansett som støttespillere til Saddam Husseins regime. Mange reiste ut av Irak i perioden 2006 til 2008, og viser til den generelle situasjonen på utreisetidspunktet.

Mange palestinere anfører også at det ikke er mulig å returnere til Irak fordi de har oppholdt seg mer enn seks måneder utenfor Irak, og dermed ikke har rett til irakisk reisebevis for palestinske flyktninger.

  • Landinformasjon

I Irak bor det mange statsløse palestinere. Mange av disse kom til Irak i 1948 og 1967. Det anslås at det i 2003 var cirka 35.000 palestinere i Irak, men mange har forlatt Irak. Av disse er det anslagsvis mellom 4000 og 7000 igjen, hvorav den store majoriteten bor i Bagdad.

Palestinere ble aldri formelt anerkjent som flyktninger og har ikke mulighet til å få irakisk statsborgerskap. De fikk imidlertid utstedt egne irakiske identitetsdokumenter for palestinske flyktninger og ble gitt særbehandling av Baath-regimet. Dette førte til at de ble oppfattet som en privilegert gruppe, og etter Saddam Hussein sitt fall ble det palestinske samfunnet rammet av en rekke overgrep. Mange mistet arbeidet og ble fordrevet fra sine hjem og militante grupper begikk en rekke overgrep mot palestinere. Situasjonen var særlig ille i perioden med sekterisk vold fra 2006 til 2007. Myndighetene har iblant mistenkeliggjort dem etter voldsaksjoner i Bagdad.

I årene etter dette bedret situasjonen for palestinere seg i takt med at den generelle sikkerhetssituasjonen ble bedre. I senere tid er imidlertid situasjonen for palestinere igjen blitt svært vanskelig ettersom sikkerhetssituasjonen har forverret seg og konflikten i Bagdad igjen har blitt mer sekterisk. Det rapporteres i økende grad om at palestinere er utsatt for vilkårlig vold, herunder trakassering, verbal og fysisk mishandling, seksuell vold, kidnapping og utpressing, drap, hus-til-hus-undersøkelser og vilkårlige arrestasjoner. Bak overgrepene står irakiske sikkerhetsstyrker, militser, sjiaklaner eller kriminelle grupper.

  • Rettslig utgangspunkt

Statsløse personers behov for beskyttelse skal i henhold til flyktningkonvensjonens artikkel 1A vurderes i forhold til det land vedkommende har sin vanlige bopel (habitual residence).

  • UDIs praksis

Der palestinske asylsøkere har hatt irakiske identitetsdokumenter og bodd i Irak nærmest hele livet, anser UDI at Irak er deres vanlige bopel, og vil vurdere søkerens situasjon ved retur til Irak.

De fleste palestinske søkere fra Irak har en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Palestinere er en marginalisert og svært sårbar minoritetsgruppe. Særlig i tider med økt konflikt- og voldsnivå risikerer palestinere å utsettes for overgrep.

Palestinske søkere kan ikke forvente å få beskyttelse av myndighetene i Sentral- og Sør-Irak.

Palestinere vil sjeldent ha tilgang til et trygt internfluktalternativ i Irak.

5.5 Etnisitet, avstamning, hudfarge

Irak er et etnisk heterogent samfunn. Majoriteten av befolkningen er arabere som bor i de sentrale og sørlige deler. De tre nordligste provinsene Dohuk, Erbil og Sulaimaniya som utgjør den kurdiske selvstyreregionen (KRI) er hovedsakelig befolket av kurdere, som utgjør den nest største etniske gruppen i Irak. Sentral-Irak er det området som er mest heterogent hva gjelder etnisitet. Det er imidlertid få som anfører etnisitet som årsak til søknaden om beskyttelse. Personer som anfører å tilhøre en etnisk minoritet på sitt hjemsted kan imidlertid ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. 

I de tilfeller etnisitet anføres, vil det ofte være en blanding av anførsler basert på religiøs og etnisk tilhørighet. Noen grupper, dette gjelder blant annet både assyrere (kristne), yezidier og shabak vil anse seg selv som en distinkt etnisitet, mens andre kan oppfatte dem som arabere eller kurdere. At de har en distinkt religiøs tilhørighet er imidlertid uomtvistet, se derfor punktet ovenfor om religiøs tilhørighet.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

EMD har slått fast at det bare er i de mest ekstreme tilfeller av generell vold, der det er en reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området, at enhver retur vil være i strid med EMK artikkel 3, se for eksempel Sufi and Elmi v. the United Kingdom. Tilsvarende har Utlendingsnemndas stornemnd slått fast at bare i de mest ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner vil retur være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b alene som følge av den generelle situasjonen, det vil si at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse. I hvilken grad individuelle forhold vil være avgjørende for returvernet vil bero på hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er, og i hvilken grad den enkelte risikerer å bli rammet, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14.

  • UDIs praksis

Ninewa (unntatt Akre distrikt), Anbar og Salah al-Din
Det generelle voldsnivået og menneskerettssituasjonen i provinsene Ninewa (unntatt Akre distrikt), Anbar og Salah al-Din er av en slik karakter at enhver står i fare for behandling som beskrevet i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Disse provinsene er hardest rammet av kampene mellom ISIL og irakiske regjeringsstyrker, med langvarige krigshandlinger på steder med store befolkningskonsentrasjoner. Tusener av sivile har blitt drept og en stor andel av befolkningen har flyktet. Områdene som er under kontroll av ISIL er preget av alvorlige menneskerettsovergrep mot sivilbefolkningen. Det er ikke tegn som tyder på volden i disse områdene er i ferd med å avta.

Akre distrikt i Ninewa har vært kontrollert av KRI-myndigheter siden 1991 selv om det formelt er underlagt Ninewa provins. Sikkerhetssituasjonen i dette distriktet har ikke vært utfordret på samme måte som i andre deler av provinsen.

Diyala og Kirkuk
Selv om sikkerhetssituasjonen i Diyala og Kirkuk også er vanskelig og ustabil, er situasjonen ikke slik at enhver søker fra disse provinsene står i reell fare for behandling som beskrevet i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Det er store lokale variasjoner innad i disse to provinsene. I områdene under kontroll av irakiske eller kurdiske myndigheter er sikkerhetssituasjonen blitt bedre, selv om ISIL gjennomfører aksjoner og det er spenninger mellom peshmergaen til KRI på den ene siden og regjeringshæren og sjiamilitser på den andre siden. Andre områder er fortsatt preget av krigshandlinger og overgrep mot befolkningsgrupper. 

Ved vurderingen av den enkelte søkerens beskyttelsesbehov, skal saksbehandleren ta hensyn til situasjonen på søkerens hjemsted.

Bagdad
Selv om sikkerhetssituasjonen i Bagdad er vanskelig og ustabil, er situasjonen ikke slik at enhver søker fra denne provinsen står i reell fare for behandling som beskrevet i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Se punkt 3.3 om vedtak i Utlendingsnemndas stornemnd. 

Situasjonen i Bagdad er noe bedre enn i sentrale deler av Irak. Myndighetene anses fortsatt å ha kontroll. Det er ikke kamphandlinger inne i byen og kamper har vært begrenset til noen forsteder. Folk har i større grad flyktet til byen eller flyttet seg internt i byen, heller enn å forlate den.

Det er imidlertid et høyt voldsnivå, der mange sivile blir drept og såret. Volden består blant annet av bombeanslag, eksplosjoner, likvidasjoner, kidnappinger og andre voldshandlinger. Volden ser ut til å ramme vilkårlig og det er ingen områder i Bagdad som peker seg ut som «hot spots» i så måte. ISIL gjennomfører daglige aksjoner i form av bilbomber/ hjemmelagde bomber rettet mot sjiamuslimer i både rene og blandede sjiabydeler, samt målrettede aksjoner mot myndighetsmål. De viktigste sjiamilitsene er mobilisert til forsvar mot ISILs fremrykning og har fått vide fullmakter til å bistå myndighetene med ordensoppgaver inne i byen. Disse antas å stå bak en rekke likvidasjoner rettet mot sunnimuslimer i Bagdad.

I vurderingen av risiko ved retur skal saksbehandleren legge vekt på den generelle situasjonen på søkerens hjemsted, sammen med søkerens individuelle forhold. Søkere som tilhører utsatte eller sårbare grupper i Bagdad, kan ha rett til beskyttelse.

KRI og Sør-Irak
Den generelle sikkerhetssituasjonen i KRI og Sør-Irak er ikke slik at den gir grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Internflukt
Dersom søkeren er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren i hvert enkelt tilfelle vurdere om søkeren har et tilgjengelig og trygt internfluktalternativ i andre deler av Irak, se punkt 8.

6.2 Privatrettslige konflikter

Noen søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de er utsatt for hevnreaksjoner i forbindelse med blodhevn mellom stammer eller jordkonflikter, eller fordi søkeren er offentlig ansatt som har fattet negative vedtak, avslørt korrupsjon, eller lignende.

  • Landinformasjon

Hva gjelder mulighet for myndighetsbeskyttelse og rettsprosesser i slike saker, se punkt 4.

UDI er videre kjent med at det finnes et veletablert system for megling mellom klaner. I mange tilfeller vil de involverte parter foretrekke å løse konflikten i klanssystemet, heller enn å gå gjennom myndigheter og rettsvesen.

  • UDIs praksis

Avhengig av hva konflikten består i, hvem søkeren ligger i konflikt med og hva som er gjort for å finne en løsning på konflikten, kan privatrettslige konflikter danne grunnlag for beskyttelse. Det må i hvert enkelt tilfelle avgjøres om det foreligger et tilgjengelig og trygt internfluktalternativ.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. IM 2010-059 punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

  • UDIs praksis

UDI vurderer hovedsakelig ikke asylsøknader fra irakere som åpenbart grunnløse. Det finnes imidlertid enkelte unntak. Der søkere fra et trygt område i KRI utelukkende anfører dårlig økonomi, ønske om å studere eller arbeide, kan det etter en helhetsvurdering være aktuelt å vurdere om søknaden er åpenbart grunnløs. Likeledes finnes det tilfeller av personer som har fått avslag på sine søknader og blitt returnert til Irak som kommer tilbake og søker beskyttelse på nytt, uten at det er nye momenter i saken. Også i disse tilfellene, hvor søkeren nylig har fått en grundig to-instansbehandling av sine anførsler, kan det etter en helhetsvurdering være aktuelt å vurdere om søknaden er åpenbart grunnløs.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38, se punkt 10.2. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

  • UDIs praksis

Dersom søkeren er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren vurdere konkret om henvisning til internflukt er mulig.

  • Trygt

KRI vil i mange tilfeller kunne være et trygt internfluktalternativ for søkere som kommer fra andre deler av Irak. I KRI er det er et lavt voldsnivå og en tilfredsstillende menneskerettighetssituasjon. Søkere fra KRI vil også i noen tilfeller kunne henvises til andre områder i KRI, men saksbehandleren må ta hensyn til at det kurdiske samfunnet er gjennomsiktig og med en stor grad av sosial kontroll.

Sør-Irak har også en sikkerhetssituasjon som tilsier at området kan være et trygt internfluktalternativ. Det kan også være områder i øvrige Irak, herunder Bagdad, som kan være trygge internfluktområder.

I den konkrete vurderingen av om internfluktsstedet er trygt, er det relevant å se hen til blant annet søkerens anførsler, etniske/religiøse bakgrunn og nettverk på internfluktsstedet.

  • Tilgjengelig

Irakere har i utgangspunktet rett til å bosette seg hvor som helst i Irak. Ulike provinser opererer til tider med ulike adgangsbegrensninger og/eller krav om sponsorer for å ta opphold der.

I tider med en usikker sikkerhetssituasjon i området sør for KRI, har myndighetene i KRI praktisert strengere innreiseregler. Hvor strengt reglene praktiseres ser ut til å ha sammenheng med hvorvidt kurdiske myndigheter anser personen som en sikkerhetsrisiko. I en slik vurdering vil blant annet etnisk bakgrunn, alder og bosted ha betydning. Blant annet har unge arabiske menn møtt strenge restriksjoner ved innreise til KRI, mens innreise ser ut til å være langt enklere for eksempel for minoriteter og for familiemedlemmer av parlamentarikere. Kurdere fra områder sør for KRI har tilgang til innreise til KRI og kan ta midlertidig opphold her. Personer herfra kan imidlertid ha vanskeligheter med formelt å endre bostedsregistrering.

Det er også innført innreiserestriksjoner og sponsorordninger i andre irakiske byer, blant annet Bagdad og Kirkuk. Gjennom Landinfo holder UDI seg oppdatert på hvilke innreise- og sponsorregler som til enhver tid gjelder for ulike provinser/byer.

KRI anses som hovedregel ikke som tilgjengelig for arabiske søkere dersom de ikke har en særskilt tilknytning til området.

Videre må det være mulig for søkeren å komme seg trygt til internfluktområdet. Saksbehandleren må til enhver tid vurdere sikkerhetssituasjonen i de områder man eventuelt må reise gjennom for å komme til internfluktområdet. Noen veistrekninger i Irak har vært belastet med veibomber. Det er imidlertid flere internasjonale flyplasser i Irak, og mange av områdene vil være mulig å komme seg til ved å fly.

9. Utelukkelse og sikkerhetssaker - saker som skal til F1

9.1 Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1 (enhet som behandler utelukkelses- og sikkerhetssaker) dersom saken ligger an til innvilgelse. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

Se vedlegg for terskelnotat om hvilke saker som skal til F1 for vurdering.

9.2 Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. I UDI er det F1 som har ansvar for å følge opp sikkerhetssaker i overenstemmelse med kapittel 14.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-03/2016 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

Se vedlegg for terskelnotat om hvilke saker som skal til F1 for vurdering.

10. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

10.1 Dokumentasjonskravet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se RS 2012-009 punkt 6.5.4.

  • UDIs praksis

Irakiske søkere må som hovedregel fremlegge originalt nasjonalt ID-kort og statsborgerskapsbevis i tillegg til gyldig pass, for at dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 8-12 skal anses som oppfylt. 

Irakiske pass utstedes på grunnlag av de to dokumentene, nasjonalt ID-kort og statsborgerskapsbevis. Disse må fremlegges ved søknad om pass. Irakiske myndigheter gjør imidlertid ingen teknisk kontroll av underlagsdokumentene ved søknad om pass, ei heller en kontroll av opplysningene i dokumentene opp mot folkeregistrerte opplysninger. Dette innebærer at det er mulig å få utstedt teknisk ekte pass på grunnlag av falske underlagsdokumenter.

Dersom det er gitt en tillatelse etter § 38 som er begrenset etter femte ledd, skal det fremkomme av vedtaket hvilke dokumenter UDI krever fremlagt for at begrensingene skal oppheves. Se for øvrig punkt 12.

10.2 Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet. Den humanitære situasjonen i internfluktområdet sammen med søkerens individuelle forhold (kjønn, alder, etniske/religiøse bakgrunn, utdanning, arbeid, ressurssituasjon, helse, nettverk) vil være av betydning.

Sør- og Sentral-Irak
Saksbehandleren må vurdere om søkeren risikerer å havne i en bosituasjon med svært dårlige forhold. Regionen har et dårlig apparat for å bistå internflyktninger, sentralregjeringen i Bagdad har få støtteordninger og noen steder har ikke internasjonale hjelpeorganisasjoner tilgang. Mange internflyktninger i disse områdene har opprettet provisoriske leire hvor de mottar lite eller ingen støtte fra det offentlige, eller de har tatt bopel i tomme hus. Internflyktninger som ikke har noen tilknytning til området og som har en svak ressurssituasjon, risikerer å havne i flyktningleirer med svært dårlige forhold.

KRI
Området har hatt en bedre økonomisk utvikling enn det øvrige Irak, og flere nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner opererer i området. KRI har imidlertid mottatt mange flyktninger fra Syria og internflyktninger fra det øvrige Irak. I den konkrete vurderingen må saksbehandleren ta hensyn til at dette påvirker den humanitære situasjonen for internflyktninger i området.

10.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

10.4 Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se IM 2013-004 Helseanførsler i asylsaker.

Dersom søkeren har alvorlige helseproblemer, må saksbehandleren vurdere om det foreligger et dekkende helsetilbud i Irak. Det offentlige helsetilbudet i Irak er begrenset og mangelfullt. Dette gjelder både for fysiske og psykiske lidelser. Det er noe bedre i KRI-området og det finnes en del spesialistsykehus i Bagdad. Noen irakere kan også ha tilgang til medisiner og legehjelp på det private markedet eller benytte seg av helsetjenester i andre land. Etter det UDI kjenner til, er det psykiatriske behandlingstilbudet svært begrenset i Irak. Det er få kvalifiserte helsepersonell og få psykiatriske sykehus.

10.5 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

10.5.1 Barnefamilier

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og familiens anførsler, bakgrunn og ressurssituasjon.

10.5.2 Enslige mindreårige

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på søkerens alder, den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted, familiens anførsler, bakgrunn og ressurssituasjon.

10.5.3 Enslige kvinner

Saksbehandler må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, ressurssituasjon og nettverk.

10.5.4 Minoritetsgrupper

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av søkerens returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, ressurssituasjon og nettverk.

10.5.5 Eldre, evt. andre sårbare grupper

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, nettverk og ressurssituasjon.

11. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se RS 2010-155 Retningslinjer for verifisering i utlendingssaker.

Mulighetene for verifisering i Irak er begrenset.

12. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

De fleste irakere er i besittelse av nasjonalt ID-kort, statsborgerbevis og pass. ID-kortet er det viktigste identitetsdokumentet som irakere må fremvise i forbindelse med kontakt med offentlige myndigheter.

  • Landinformasjon

Irakiske dokumenter har generelt lav notoritet og tillegges ikke avgjørende vekt som dokumentasjon for søkeres identitet. Dette er hovedsakelig knyttet til manglende kontrollrutiner ved utstedelse av irakiske dokumenter. Personopplysningene kontrolleres ikke opp mot registrerte personopplysninger i folkeregisteret ved utstedelse av pass eller statsborgerskapsbevis.

Det gjøres heller ingen teknisk dokumentundersøkelse av fremlagte underlagsdokumenter ved passutstedelse. Den eneste kontrollen som gjøres opp mot folkeregistrerte opplysninger (familiebøkene) er ved utstedelse av nasjonale ID-kort. Det nasjonale ID-kortet er imidlertid av en lavere teknisk standard enn passet, som gjør den enklere å forfalske. UDI er kjent med at irakiske identitetsdokumenter produseres illegalt i stort omfang og det er utbredt å benytte seg av falske dokumenter, særlig falske nasjonale ID-kort.. I tillegg er det svært utbredt med korrupsjon i Irak, noe som har betydningen for vurderingen av notoriteten til irakiske dokumenter. 

Irakiske nasjonalitetspass utstedes ved den irakiske ambassaden i Stockholm. Det er krav om at den som søker om pass må møte personlig ved ambassaden og vedkommende må legge ved sitt irakiske nasjonale ID-kort og statsborgerskapsbevis.

  • UDIs praksis

Irakiske dokumenter kan bidra til å sannsynliggjøre en søkers identitet. Irakiske identitetsdokumenter har imidlertid lav ntoritet, og i saker hvor det foreligger klare indikasjoner på at den oppgitte identiteten ikke er korrekt, vil ikke irakiske ID-dokumenter alene kunne sannsynliggjøre søkerens identitet.

Siden irakiske dokumenter har lav troverdighet, vil UDI vektlegge andre momenter som er relevante for å vurdere søkerens identitet. I vurderingen av om søkeren har oppgitt riktig identitet, vil det derfor legges vekt på søkerens forklaring, og det kan også være aktuelt å benytte aldersundersøkelse, språkanalyse, samt foreta kontroll av søkerens kunnskaper om det oppgitte hjemstedet.

13. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.7 i RS 2013-008 Retningslinjer for Utlendingsdirektoratets behandling av søknad om utlendingspass etter utlendingsloven § 64 jf. utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd – ”særlige grunner”.

Irakere som innvilges begrenset tillatelse vil normalt også få innvilget et utlendingspass for å reise til Den irakiske ambassaden i Stockholm, som er ansvarlige for passutstedelse til irakere som befinner seg i Norge.

14. Utvisning

Se RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold.

Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

15. Tilbakekall

Se IM 2017-003 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

16. Fornyelse

Se IM 2012-014 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.

Se RS 2013-017 Fornyelse av tillatelser etter utlendingsloven § 38 (5) som er begrenset på grunn av tvil om identitet eller udokumentert identitet.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Landenhet B1 eller Asylavdelingens fagstab

Siste endringer
  • Endret: PN 2016-001 Asylpraksis - Irak (06.03.2017)

    Det er tatt inn et nytt punkt 5.1.1 i praksisnotatet. Punktet omhandler sunnimuslimske arabere som kan risikere å bli tillagt støtte til ISIL. Sunnimuslimske menn fra GoI-kontrollerte/militskontrollerte områder av Irak, med unntak av provinsene sør for Bagdad, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse av sjiamilitser eller irakiske sikkerhetsmyndigheter fordi de på bakgrunn av sin sekttilhørighet kan bli mistenkt for å ha sympati med ISIL. Punkt 5.3.2 er endret for å reflektere at sjiamuslimer i ISIL-kontrollerte områder vil ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

  • Endret: PN 2016-001 Asylpraksis - Irak (20.01.2017)

    Punkt 3.2 om UNHCRs anbefalinger er oppdatert i tråd med de oppdaterte returanbefalingene i november 2016.

  • Endret: PN 2016-001 Asylpraksis - Irak (03.01.2017)

    Det er gjort endringer i pkt. 2 og 10.2 i praksisnotatet. Enkelte formuleringer er endret for å tydeliggjøre at for søkere som kan henvises til internflukt, skal vurderingen av sterke menneskelige hensyn i internfluktområdet foretas i henhold til § 38, altså etter at beskyttelsesbehovet etter utlendingsloven § 28 er endelig avklart.

  • Endret: PN 2016-001 Asylpraksis - Irak (18.10.2016)

    I punkt 3.1 er det lagt inn henvisning til ny relevant EMD dom (J.K. and Others v. Sweden). Punkt 8 om internflukt er oppdatert som følge av at rimelighetsvilkåret ble fjernet i utl. § 28 femte ledd ved lovendring 1. oktober 2016. Det er lagt inn et nytt punkt 10.2 som omhandler vurderingen etter utl. § 38 der søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde. I punkt 9 om utelukkelse- og sikkerhetssaker er det gjort enkelte språklige og strukturelle endringer. Punktet om utvisning er oppdatert ved at asylavdelingen skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, og så overføre saken til OFU (Område for utvisning) i Oppholdsavdelingen.

  • Endret: PN 2016-001 Asylpraksis - Irak (07.04.2016)

    Praksisnotatets punkt 5.2.3 om kjønnslemlestelse er oppdatert i tråd med punkt 7 i IM 2015-011, Retningslinjer for asylsaker der mindreårige kan være utsatt for kjønnslemlestelse. Endringen gjelder unntak i barnets reisebevis for reiser til andre land enn hjemlandet, hvis det foreligger risiko for kjønnslemlestelse.

  • Endret: PN 2016-001 Asylpraksis - Irak (18.03.2016)

    Praksisnotatet er oppdatert. Det er presisert at sikkerhetssituasjonen i Akre distriktet i Ninewa provinsen ikke er av en slik karakter at enhver er beskyttet mot retur til dette distriktet.

  • Ny: PN 2016-001 Asylpraksis - Irak (18.02.2016)

    Praksisnotatet er nå tilgjengelig i offentlig versjon på udiregelverk.no.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen